Kronikker og innlegg
Her finner du alle kronikker og innlegg fra KS.
-
Kommunesektoren har høye ambisjoner
KS skal være en tydelig stemme for kommunesektorens interesser i møte med staten.
-
- KS er viktig
Aud Hove skriv her om kor viktig det er å ha ein organisasjon som jobbar for ein sjølvstendig, effektiv og nyskapande kommunesektor.
-
Hvordan åpner vi døra til den digitale verden for elevene?
Vi bør verken sparke opp eller smelle igjen døra til den digitale verden. Vi må åpne den sakte, men sikkert, slik at elevene kan gå trygt ut.
-
KI: Trussel mot menneskeheten eller universalnøkkel til en bærekraftig fremtid?
Hva vil KI bety for Kommune-Norge i årene framover? Er det bekymrede lærere eller teknologioptimistene som får rett?
-
Energiproduksjon skjer ikke av seg selv
Før jul kom nyheten om at elektrifiseringen av oljeplattformene Njord og Draugen utenfor kysten av Trøndelag vil gjennomføres som planlagt. Elektrifiseringen er prisen vi betaler for et grønt skifte.
-
Norske kommuner jobber aktivt for bedre helse – og omsorgstjenester
Utfordringene som helse- og omsorgstjenestene står overfor er store. Det blir flere eldre og uføre, samtidig som det er mangel på helsepersonell. For å møte fremtidsutfordringene på best mulig måte, har flere kommuner blitt med i prosjektet Tørn.
-
Kommunene stabiliserer økonomien
Det er mange grunner for at du skal bekymre deg for skrantende kommuneøkonomi.
-
Også lærerrekruttering er blitt mer utfordrende
KS’ Arbeidsgivermonitor 2023 viser at rekrutteringsutfordringene i kommunesektoren har økt for alle yrkesgrupper de to siste årene.
-
Arbeid er viktig både for helse og tilhørighet
Det er urolige tider i verden. Situasjonen i Gaza står nå høyest på agendaen i mediene. Samtidig pågår krigen i Ukraina. Fra Gaza slipper ingen ut. Fra Ukraina fortsetter flykningstrømmene til andre deler av Europa – og ikke minst til Norge.
-
Nytt lovforslag plasserer ansvaret der det hører hjemme
KS' styreleder Gunn Marit Helgesen skriver i dette innlegget at det er både rett og rimelig at kommunene med regjeringens nye forslag får mulighet til å tilpasse finansieringen av barnehagene til lokale forhold og behov, stille krav og håndheve disse.
-
Kommunene har ambisiøse mål i arealpolitikken
Stadig flere kommuner legger større vekt på natur, friluftsliv og jordbruk i sin arealpolitikk.
-
Med store beløp følger stort ansvar
Gode løsninger krever ambisiøse og risikovillige offentlige innkjøpere, og det krever ambisiøse og løsningsorienterte bedrifter. Men det skjer ikke av seg selv.
-
Er vi i stand til å tilpasse oss en fremtid der vi kanskje må levere dårligere helsetjenester?
Den nye opptrappingsplanen for psykisk helse viser at holdningsendringen Bovim-utvalget etterlyser ennå er et stykke unna.
-
En vanskeligere verden
Når usikkerheten ser ut til å øke og samfunnsutfordringene bare blir tøffere, blir det stadig viktigere å gi kommunesektoren forutsigbare rammevilkår og større handlingsrom.
-
Vi kommer fortsatt til å mangle helsepersonell
Vi har bak oss en valgkamp hvor eldreomsorg har vært et viktig tema. Men debatten har i stor grad kretset omkring privat eller offentlig omsorg og i mindre grad om den største utfordringen, nemlig mangelen på personell.
-
Hva skjer når 8000 ukrainske flyktninger skal jobbe i Norge?
Tusenvis av flyktninger fra Ukraina skal inn i det norske arbeidsmarkedet. Da er det viktig at vi klarer å få dem inn der vi har mest bruk for dem.
-
Konjunkturene og kommuneøkonomien
Bildet som nå mot slutten av sommeren fremtrer av norsk økonomi er lite entydig. Til tross for ett år med økt arbeidsledighet, er den i et historisk perspektiv fortsatt lav og en stor andel av befolkningen i arbeidsdyktig alder er sysselsatt.
-
Tid for finanspolitikk
Norges Bank klinte i går til med en dobbel renteheving og varsel om ytterligere økninger. Det er tross alt kanskje ikke så dumt, selv om flere vil slite økonomisk. Men det kan man gjøre noe med.
-
Offentlig sektors andel av BNP
Dette innlegget fra Torbjørn Eika, sjeføkonom i KS, sto på trykk i Aftenposten 16. juni 2023.
-
KS har stort engasjement for Ukraina
Vi er mange som er dypt berørt av den brutale russiske invasjonen av et fritt land i Europa. KS jobber aktivt for å hjelpe ukrainske kommuner, og for å bidra til gjenoppbygging og utvikling i Ukraina.
-
Vi vil ikke forskes på – vi vil være med
Forskningssystemet må utvides og inkludere flere aktører. Kommunal sektor bør være en deltakende og selvstendig aktør i dette.
-
KS vil ha tiltak for å rekruttere og beholde lærere
KS jobber hele tiden for at kommuner og fylkeskommuner skal kunne rekruttere, beholde og utvikle kompetente ansatte i barnehager, skoler og andre tjenester for barn og unge. Nå har KS’ hovedstyre vedtatt hvilke tiltak KS vil prioritere framover.
-
Lønnsoppgjør i usikre økonomiske tider må ivareta alle
KS er glad for at partene i industrien er blitt enige om en økonomisk ramme for årets mellomoppgjør, anslått til 5,2 prosent. Lønnsoppgjøret i kommunesektoren starter torsdag. Den usikre økonomiske situasjonen gjør det mer krevende enn vanlig.
-
Ha plan B klar!
Krig og elendighet til tross – stabil lav norsk arbeidsledighet. Men hvor lenge?
-
Forvirrende om muligheten til å fastsette kommunedirektørens lønn
I Kommunal Rapport har det vært en meningsutveksling om hvorvidt kommunestyret kan delegere fastsettelse av kommunedirektørens lønnsvilkår. Her kan du lese KS Advokatenes innlegg som konkluderer med at kommunestyret kan delegere denne oppgaven.
-
Variasjon, innovasjon, og bedre helse- og omsorgstjenester
Det må legges bedre til rette for innovasjon i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Variasjon i måten kommunene løser oppgavene sine på er et godt utgangspunkt for læring.
-
Husker veidirektøren på fylkesveiene?
- Vi er overrasket over at veidirektøren har sendt fra seg et dokument som beskriver en samlet norsk veisektor uten å redegjøre for at 90 prosent av veiene tilhører kommunesektoren.
-
Støtt grasrotdemokratiet i Ukraina
Ukrainerne kjemper to kamper. Det trengs våpen for å vinne den første og støtte til lokaldemokratiet og sivilsamfunnet for å gå seirende ut av den andre.
-
Går det så det griner?
Fortsatt svært lav arbeidsledighet, og svært høy inflasjon. Behov for innstramming sier Norges Bank, regjeringen og de fleste økonomer, mens resten snakker om harde tider og krise.
-
Nytteløs omkamp om kraftkroner
Forslaget fra det såkalte Sanderud-utvalget (NOU 2019:16) om å fjerne ordningen med konsesjonskraft til vertskommuner for vannkraftproduksjon ble ettertrykkelig lagt død av både daværende regjeringspartier og opposisjonspartier i 2020.
-
Kommunal sektors ambisjoner på e-helseområdet
Presset på de kommunale helse- og omsorgstjenestene stiger. Mangel på helsepersonell gjør at det haster å ta i bruk nye måter å jobbe på om vi skal sikre innbyggerne nødvendige helsetjenester.
-
Fem år lang prioriteringsvei
Det foretas prioriteringer i de kommunale tjenestene hver eneste dag, på alle nivåer. Nå skal tydelige føringer for kommunenes arbeid med prioritering konkretiseres i en veileder.
-
Statsbudsjettet 2023 – krise og kommuneøkonomi
Denne kommentaren til statsbudsjettet for 2023 fra sjeføkonomen i KS, Torbjørn Eika, står i Samfunnsøkonomen nr. 5, 2022 som publiseres 24. november.
-
Hva er det politiske handlingsrommet på kulturfeltet?
Det politiske handlingsrommet på kulturfeltet er stort. Kulturfeltet er også et felt hvor relativt små midler kan utgjøre en stor forskjell. Kulturfeltet er med andre ord et område hvor man som politiker kan utgjøre stor forskjell.
-
Norges Banks innflytelse på inflasjonen
Inflasjonen er rekordhøy, men vil den bite seg fast? Det er foreløpig lite som tyder en norsk pris-lønnsspiral.
-
Stiftelser er ikke målet for boligpolitikken
Kommunene har plikt til å gi individuelt tilpasset bistand til vanskeligstilte, også med bolig. Dette trumfer stiftelsenes behov for å «sjefe» over kommunale boliger.
-
Ikke undervurder den lokale omstillingskraften!
Takket være midler fra Klimasats har vi fått elektriske ferger i flere fylker og elektrifisert bussene i storbyene. Det er overraskende og skuffende at regjeringen foreslår å avslutte ordningen, skriver fire organisasjoner.
-
Bred demokratisk prosess om tariffoppgjøret
Jeg er veldig trygg på at resultatet i årets tariffoppgjør i KS-området er solid forankret blant folkevalgte i Kommune-Norge. Som styreleder i KS er jeg stolt av den brede demokratiske prosessen vi har hatt.
-
Hva er oppskriften?
Hva skal til for at retten til fast lege skal være en realitet for alle landets innbyggere? Hvordan kan fastlegene finne tilbake til gleden over jobben sin? Og hva trengs for at nyutdannede leger til å velge fastlegeyrket som karrierevei?
-
Felles journalløft til beste for pasient og innbygger
Fastlegekrisen og mangel på helsepersonell er bare starten på utfordringer som ingen kommune kan utdanne eller rekruttere seg bort fra. Vi må tenke nytt og annerledes. Vi må i større grad enn i dag bruke teknologi for å løse oppgavene.
-
Fra digitalt utenfor til innenfor
Omtrent 14 prosent av den norske befolkningen over 16 år har liten eller ingen digital kompetanse. Samtidig fortsetter digitaliseringen av Norge. Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, sier at Norge ikke kan leve med et digitalt klasseskille.
-
Unge, nyutdannede lærere er vinnere i lønnsoppgjøret
Lærere er ikke blitt nedprioritert i årets lønnsoppgjør i kommunesektoren. Alle unge, nyutdannede er vinnere – inkludert mange tusen lærere.
-
Sprikende inntektsutvikling
Inflasjonsanslagene ligger ett prosentpoeng over tariffoppgjørenes rammer på rundt 3,7 prosent. Likevel vil neppe veldig mange få reallønnsnedgang på én prosent. Spredningen i inntektsutviklingen kan bli svært stor i år.
-
Psykologer i kommunehelsetjenesten
Psykologforeningen foreslår at staten skal finansiere psykologstillinger i kommunene. Utgangspunktet er at spesialisthelsetjenesten ikke har kapasitet til å ta imot alle som trenger hjelp. KS mener Psykologforeningens forslag er problematisk.
-
Stagflasjon?
Lite i norsk og internasjonale økonomi er normalt. Frykten for en ødeleggende stagflasjon synes likevel prematur.
-
Kan vi snakke opp norsk arbeidsliv, Støre?
Kjære statsminister Jonas Gahr Støre, vi har et felles ønske om å bevare verdens beste arbeidsliv. Kan vi ta vare på det gode og ikke fremstille det som så skittent at det trenger storrengjøring?
-
Kommunesektoren vil ha folk i jobb og jakter på løsninger
Anita Hoemsnes skriver i en kommentar i DN at reglene må endres så personer som står utenfor arbeidslivet lettere kan få jobb. Veien inn til jobb i kommunal sektor kan være vanskelig for personer som står utenfor. Det prøver KS å gjøre noe med.
-
Involver kommunene
Ved fremtidige pandemier, eller andre kriser som krever lokal håndtering, må nasjonale myndigheter i større grad involvere kommunene i beslutningsprosessene. Dette er et viktig læringspunkt.
-
Kalkulatortrøbbel
I dette innlegget, som sto på trykk i Finansavisen 29. april, kommenterer KS' sjeføkonom Torbjørn Eika tallene som brukes for å belyse husholdningenes inntektsutvikling i 2022.
-
96 prosent av lærerne er kvalifiserte
KS vil både rekruttere flere med lærerutdanning og fortsatt gi personer med tilsvarende pedagogisk kompetanse mulighet til å være lærere. Disse to tankene er det fullt mulig å ha i hodet samtidig, og det er i samsvar med opplæringsloven.
-
Dagens erstatningsregler er ikke proporsjonale eller bærekraftige
Dagens erstatningsregler er verken proporsjonale eller bærekraftige. Etter gjeldende rett er det slik at oppdragsgiver risikerer å måtte betale dobbelt dersom oppdragsgiver trår feil i anskaffelsesjusen.
-
Kommunene trenger kvalifiserte lærere til barn og unge
Venstres gruppeleder i Drammen bystyre, Herman Ekle Lund, og partiets utdanningspolitiker Linda Kristin Jakobsen, har skrevet et innlegg i Drammens Tidende som krever et svar.
-
96 prosent av lærere har godkjent kompetanse
KS vil både rekruttere flere med lærerutdanning til skolen og fortsette å gi personer med tilsvarende pedagogisk kompetanse mulighet til å være lærere. Disse to tankene er det fullt mulig å ha i hodet samtidig, og det er i samsvar med opplæringsloven.
-
Lærerkrisen kan avblåses
I sin annonsekampanje foran tariffoppgjøret etterlyser Utdanningsforbundet 11.600 «savnede» lærere i grunnskolen. Vi har funnet 8.000 av dem.
-
Stat og kommuner må styrke kulturlivet sammen
En av fellesskapets viktigste oppgaver etter pandemien blir å gjenreise kulturlivet. Kommunesektorens lokale kunnskap og virkemidler blir viktig for å lykkes. Det blir et av temaene på det kulturpolitiske toppmøtet 25. februar.
-
Sammen om tilliten?
Det må bygges opp tillit til at oppgavene kan løses bedre når rammene blir videre og styringen ikke er fullt så stram – både for lokaldemokratiet, virksomhetene, lederne og medarbeiderne. Det kreves mot og vilje til å ta sjansen på å gi tillit.
-
Mer eller mindre å rutte med?
Aftenpostens Sigurd Bjørnstad skrev lørdag et innlegg der det i tittelen sto at mange fikk mindre «å rutte med» i fjor. Jeg tror en konklusjon om at mange fikk mer «å rutte med» vil vise seg mer dekkende.
-
Lønnsvekst i tåka
Lav prisvekst skulle smøre årets lønnsoppgjør. Strømkrisen satte en stopper for det.
-
Samfunnsflokene kan bare løses innovativt og digitalt
Om et par tiår vil det være 80 prosent flere over 80 år i Norge. Samtidig vet vi at den demografiske utviklingen fører til færre unge i arbeidsfør alder i distriktene. Vi må tenke nytt for å kunne tilby bærekraftige tjenester til alle i fremtiden.
-
Gode lærere er avgjørende
Gode lærere er en av samfunnets viktigste yrkesgrupper. Det vet KS og kommunene, og derfor har de vært prioritert i lønnsoppgjør, og KS samarbeider systematisk med organisasjonene for å styrke rekrutteringen og kompetansen.
-
Hele laget er viktig
Hele laget av kompetente og engasjerte medarbeidere er viktig for å tilby alle innbyggere best mulige tjenester. Det er KS’ utgangspunkt som kommunenes arbeidsgiverorganisasjon.
-
Hvorfor alt dette maset om økt eksport?
Utfordringene i norsk økonomi er mange. For liten eksport utenom olje er ikke en av dem.
-
Har de hørt om oljefondet?
- I et fem siders sammendrag til en mye omtalt rapport om energiovergang, hvor det konkluderes med at Norge trolig ikke vil nå klimamålene i 2030, trekker DNV fram noen momenter som får meg til å stusse, skriver sjeføkonom Torbjørn Eika.
-
Flere eldre og færre barn – det krever omstilling
Det vil bli flere eldre og færre barn i Norge framover. Derfor må arbeidskraft og andre ressurser vris fra oppvekst til omsorg.
-
Nasjonalbudsjettet 2022: Kommuneøkonomi og korona
Koronapandemien åpnet manges øyne for kommunenes brede ansvarsområde som inkluderer betydelig ansvar for smittevern. Ut fra at koronapandemien ville bli kostbar, var det neppe mange som mente at kommunene skulle finansiere alle kostnadene alene.
-
En vanskelig kabal
Legeforeningen og KS forhandler om vilkårene i fastlegeordningen, men rammebetingelsene som staten gir gjennom lover, forskrifter og finansiering, gir en «kabal som ikke går opp».
-
Rammene for fremtidens skole er på plass
Skolen har allerede tatt steget inn i fremtiden. Siden i fjor høst har skolene jobbet etter nytt læreplanverk med nye rammer for elevenes læring og utvikling, og for lærernes og ledelsens arbeid.
-
Hva skal drive veksten?
Svaret på kort sikt er opplagt – avtagende smittefrykt og oppheving av smitterestriksjoner. Men hva skal deretter ta over?
-
Kommuneøkonomien: God eller dårlig?
Mange kommuner har en akseptabel økonomisk handlefrihet, men slett ikke alle. Gjeldssituasjonen er bekymringsfull for mange.
-
Hvordan vil et nytt storting jobbe med de store strukturene på kulturfeltet?
Vi står nå foran et stortingsvalg. Kulturfeltet er ett av politikkområdene de ulike partiene har ambisjoner for. Overordnede strukturer, rollefordeling og samarbeid fortjener imidlertid mer oppmerksomhet i debattene.
-
En finansieringsmodell som tjener barna
I kjølvannet av Storbergetutvalgets rapport om finansiering av private barnehager har flertallets forslag fått mye oppmerksomhet. Mye av kritikken mot forslaget er ikke basert på det som står i rapporten. Nå er det behov for en nyansering.
-
Profesjonelle innkjøpsmiljøer bygges gjennom kompetanseheving
Profesjonalitet og effektivitet er felles mål for anskaffelsene i kommunal sektor. Vi skal ivareta et variert og solid næringsliv, samtidig som vi sikrer antikorrupsjon og tillit til offentlige anskaffelser.
-
Regjeringen som ulv i fåreklær
Med regjeringens forslag til endringer i Pasientjournalloven tas øremerking av kommunenes frie inntekter til et nytt nivå. Nå skal kommunene også betale for statens egne IKT-løsninger.
-
Barnehagefinansiering - et lokalt ansvar
Finansieringen av private barnehager gjøres av kommunene. For å kunne sikre god kvalitet og likeverdig tilbud til alle, må kommunene få nye virkemidler.
-
Lysere tider
For noen har pandemien vært en katastrofe, men for de fleste av oss vil det meste «gå over». Ikke av seg selv, men ved at vi, både myndigheter og storsamfunn, organisasjoner og enkeltpersoner, gjør det vi kan for å gjenreise og styrke alt det normale.
-
Sa du normalisering?
All denne optimismen: For stor tro på konsumet og for lite bekymring for strukturelle endringer i kjølvannet av pandemien?
-
KS og lønnsnemnd, en presisering
Unios leder Ragnhild Lied hevder at KS manglet vilje til å la konflikten fortsette. Dette bygger på noen sviktende premisser.
-
Staten må endre fastlegeordningen
Det er enkelt å gi kommunene skylda for utfordringene med fastlegeordningen. Men ordningen hadde raknet for lengst hadde ikke kommunene holdt den i live sammen med fastlegene selv. Det vi trenger er at Stortinget og regjeringen tar grep.
-
Kan en krise i kulturlivet også gi en ny mulighet?
Når det røyner på gjelder det å ha troen på at det kommer nye muligheter, nye løsninger og kanskje til og med nye høyder. Det er nå det gjelder å sette en god kurs, holde blikket langt frem, og sette inn kreftene for å realisere.
-
Slik kan handlingsregelen reddes
Øystein Olsen mener forventet realavkastning av fondet er under 3 prosent. Det er ikke den eneste utfordringen for handlingsregelen.
-
Rusreform: Unødvendig byråkrati hjelper ikke brukerne
Kommunene bør få slippe å bygge opp et unødvendig byråkratisk mellomledd som stjeler ressurser fra mye mer målrettede tilbud. Resultatet kan bli et dårligere tilbud til innbyggere med rusutfordringer, skriver KS-leder Bjørn Arild Gram i et debattinnlegg.
-
Usaklig og uriktig om KS
Tillitsvalgte i Utdanningsforbundet hevder at KS går imot at lærere skal godtgjøres for overtidsarbeid. Påstanden fremsettes uten dokumentasjon. Det er fordi den er usann.
-
Sammen mot barnevernshets
Vi vil oppfordre alle lokalpolitikere til å engasjere seg mot hetsen og hatet som barnevernsansatte opplever, skriver Kjell Ingolf Ropstad, barne- og familieminister, og Bjørn Arild Gram, styreleder i KS, i en felles kronikk.
-
Plan uten virkemidler
Regjeringens «Nasjonal Handlingsplan for kliniske studier» er ambisiøs, men mangler virkemidlene for å nå målet om mer forskning med, for og i kommunene, skriver direktør for helse- og velferd i KS, Åse Snåre.
-
KS styrker sin innsats på kulturfeltet
Innsatsen til KS på kulturfeltet styrkes for hver dag og kan ikke måles i et spørreskjema i en enkeltundersøkelse. Men KS er enige i at kulturfeltet må være en del av denne typen undersøkelser, og vi vil bidra til å gjøres dette i sterkere grad fremover.
-
Hva er et kulturhus?
For mange små og store steder i dette langstrakte landet vårt er kulturhuset selve hjertet i bygda. Noen ganger er husets hjerte helt utenpå, men akkurat nå blør det!
-
Lærere, krisetid og overtid
Steffen Handal fortsetter sine harde utfall mot lokalsamfunn i hele landet med sin historiefortelling om hvordan kommuner og fylker håndterer pandemien i skoler og barnehager. Påstandene er urimelige, basert på et syltynt grunnlag og stemmer ikke.
-
Koronautgifter for skoler og barnehager
Kommunesektoren har brukt mange hundre millioner kroner på smitteverntiltak i skole og barnehage, men trenger fortsatt trygghet for at alle utgiftene blir dekket.
-
Blendet av lyset fra vaksinene?
Verden vil neppe raskt bli som før og norsk økonomi kan komme til å slite lenge. Kronekurs, oljeinvesteringer og økonomisk politikk er nøkkelfaktorer på kort og mellomlang sikt.
-
KS jobber for lærerne
I Utdanningsnytt.no spør Utdanningsforbundets leder Steffen Handal hva KS gjør for lærerne. Som Handal vet, jobber KS intenst med å bidra til rammer som gjør det mulig å ta godt vare på både elever, lærere og andre ansatte under pandemien.
-
Samspill for nye helserelasjoner
Koronakrisen har bidratt til å styrke relasjonene mellom mange av dem som skal delta i helsefellesskapene i tiden fremover. Det beste fra denne perioden må vi naturligvis ta med oss videre. Samtidig skal vi være klar over at blålyset har vært på.
-
Nasjonalregnskap på månedsbasis viser veg
Avtakende aktivitetsvekst etter juni kan bli avløst av nedgang. Kvartalsvise nasjonalregnskapstall vil likevel kunne vise positiv vekst fra 3. til 4. kvartal hvis nedgangen gjennom kvartalet blir moderat. Månedstall vil gi en mer relevant historie.
-
KS' styreleder: Behov for å vite hva som virker hvor
Jeg etterlyser mer enn gode statlige intensjoner for systematisk kunnskapsutvikling og -implementering i helse- og omsorgssektoren.
-
Mindre penger gir dårligere tilbud
Regjeringen kutter i tilskudd til omsorgstjenester på en side og mener «det ikke går utover tjenestene» på den andre. Når kommunene får mindre å rutte med, rammer det tilbudet til innbyggerne, skriver Bjørn Arild Gram, styreleder i KS.
-
Mer Innflytelse - men ikke siste ord
Nedenfor er gjengitt tilsvar til et intervju med Samfunnsbedriftenes energidirektør i Nationen 21. oktober. KS er ikke enig i at vindkraftutbygginger fortsatt skal være et særunntak i loven som setter vertskommunene på sidelinjen i disse sakene.
-
Vi må sikre innbyggerne legevakt
Legeforeningen sier at KS avviser løsninger som sikrer en levelig arbeidstid for legene. Det er feil. Vi vil ha løsninger, men ikke kortsiktige løsninger som setter innbyggernes liv og helse i fare.
-
Kommunehelsetjenestens plass i beredskapsarbeidet
Kommunene er en viktig aktør i alt beredskapsarbeid. Mange kommuner får jevnlig testet sin beredskap ved ekstremvær, ras, flom og andre kriser. En pandemi, som nærmest per definisjon er uforutsigbar, er den ultimate testen for beredskap i helsetjenesten.
-
Konkurranseutsatt sektor ikke alltid løsningen
Nøkkelen til å løse norsk økonomis utfordringer på lang sikt ligger ikke i å øke eksporten. Den ligger heller ikke i å blåse opp privat sektor. En god utvikling forutsetter at vi erkjenner hvilke avveininger og utfordringer vi reelt sett står overfor.
-
Legevakt må prioriteres
Hvis målet er å redde fastlegeordningen må vi se på legenes totale arbeidsbelastning. Regjeringen må derfor prioritere legevakt i arbeidet med handlingsplanen for allmennlegetjenesten.
-
Kommunene tar stort smittevernansvar
Covid19-pandemien er ikke over før vi har en vaksine. I tiden fremover er kommunene sentrale i å få kontroll over smittespredningen i Norge.
-
KS vil ha flere svar om Akson
Akson har vært en av sommerens store debatter. Spørsmålene som er stilt er viktige og nødvendige. Arbeidet med å avklare spørsmål rundt organisering, styring og finansiering må fortsette. Kommunene trenger svar før de kan vurdere videre forpliktelse.
-
Innovasjon for framtida starter i kommunen
Innovasjon skapes nedenfra. Men dersom vi skal klare å investere i den framtida vi skal skape, trengs mer enn velmente oppfordringer. For å fremme innovasjon i kommunal sektor må offentlig og privat sektor samarbeide.
-
Kommunene trenger folk som våger å tenke nytt
Framtidsnavigatør, digitaliseringskoordinator, programleder for bærekraft - dette er bare noen av jobbtitlene vi ser i Kommune-Norge i 2020. Å tørre å tenke nytt vil være en verdifull og etterspurt egenskap i landets kommuner i årene som kommer.
-
Ikke bunnløst dyp, men lenge til normalitet
Forbedringene i arbeidsmarkedet vil bremse kraftig opp, og økonomien vil forbli i krise også neste år.
-
Vi må vite mer om hva som nytter
Korona-pandemien har vist at prioriteringer og beslutninger, men også mulighet til å løse oppgaver på nye måter, må bygge på fakta og kunnskap. Det grunnlaget mangler ofte kommunene. Den situasjonen må endres.
-
Normale arealplanprosesser må gjelde også for vindkraft
«Strid om vindkraft-arealer» har Morgenbladet kalt en artikkel i utgaven fra 30. mars. Den handler om anslag på hvor store arealer konsesjoner til vindkraftverk har forutsatt omdisponert de siste årene. KS ønsker en debatt om arealbruk velkommen.
-
Kraften i den nye oljenedturen
Sjeføkonom Torbjørn Eika og spesialrådgiver Helga Birgitte Aasdalen i KS har skrevet et innlegg i Dagens Næringliv om konsekvensene av oljenedturen for norsk økonomi.
-
Frykt ikke handelsunderskuddet, men verdens børser
Det er mange gode grunner til å være forsiktige med oljepengebruken. Dagens underskudd på den såkalte handelsbalansen for Fastlands-Norge er imidlertid ikke en av dem.
-
Regler til nytte og besvær
Kjetil Raknes kronikk sist søndag om årsaker til at det er så vanskelig å kutte i statsbudsjettet, var veldig god lesning helt til konklusjonen: Han vil ha en finanspolitisk regel for hvor stor andel av norsk økonomi offentlig sektor skal utgjøre.
-
KS tar arbeidslivet seriøst
I et innlegg 27. februar gir LO-sekretær Trude Tinnlund inntrykk av at KS ikke tar arbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet seriøst. Det er feil, og hun må misforstå om hun tror at KS ønsker å begrense kommunenes og statens handlingsrom.
-
Etisk refleksjon i arbeidshverdagen
Høy etisk bevissthet i helse- og omsorgstjenestene bidrar til godt omdømme og bedre rekruttering, noe som er kritisk viktig i dagens og fremtidens utfordringsbilde, skriver avdelingsdirektør for helse og velferd i KS, Åse Snåre, i en kronikk.
-
Bevar velferdsambisjonene
- Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO sier i Dagens Næringsliv (DN) 28. januar at velferdsambisjonene må ned for at skattene ikke skal gå opp og hevder uriktig at jeg finner det uproblematisk, skriver sjeføkonom Torbjørn Eika i et innlegg i DN 1. februar.
-
Dale bommer om ferjeprisene
Dette innlegget om fergepriser ble publisert i Sunnmørsposten 24. januar og er rettet mot samferdselsminister.Jon Georg Dale. KS mener regjeringen må se på regnestykkene på nytt.
-
Bruker feil tall for elfergene
Debatten om fergeprisene er i ferd med å komme skjevt ut. Fra regjeringshold hevdes det at merkostnadene for elferger bare er på fem prosent og at dette allerede er kompensert med 100 millioner kroner.
-
Plass for større skjermet sektor
Sjeføkonom Torbjørn Eika skriver i et innlegg at han ikke er enig med sjeføkonom Kjersti Hauglands konklusjon om at det økte behovet for omsorgsarbeidere i fremtiden bare kan dekkes gjennom rokering av arbeidskraften innen skjermede næringer.
-
Ikke alt er olje i konjunkturforløpet
- Utsiktene for internasjonal økonomi fremstår kanskje som litt lysere og mindre usikre enn det de har gjort en stund, skriver sjeføkonom Torbjørn Eika i denne kronikken som sto på trykk i Finansavisen 28. desember.
-
Usaklig om fylkesreform og veibygging
KS mener Maskinentreprenørenes Forening (MEF) bommer når de forsøker å gi inntrykk av at fylkeskommunene ikke er rustet til å ivareta sitt administrasjonsansvar for fylkesveiene og at dette har ført til full stopp i tildeling av driftskontrakter.
-
Nøkkelen til vindkraftsystemet ligger i kommunesektoren
KS mener at utfordringene ved dagens system for utbygging av vindkraft er så alvorlige at vi må slutte å behandle flere vindkraftsaker før et nytt forvaltningsregime er på plass.
-
Sterkere sammen enn noen gang
Den demografiske utviklingen og økt bruk av teknologi i utviklingen av tjenester for innbyggerne, næringslivet og frivillig sektor er en god match. KS spiller en sentral rolle når det gjelder å samordne kommunal sektor i digitaliseringsarbeidet.
-
Kommunenes store fastlegeutfordring
Fastlegeordningen har vært relativt regelmessig på dagsordenen de senere årene. De fleste er klar over at fastlegeordningen knaker i sammenføyningene, men hva er det egentlig som skal til?
-
Gi politikerne våre gode vilkår
I et godt lokaldemokrati er det lokale folkevalgte som setter dagsordenen, styrer ressursbruken og står til ansvar overfor innbyggerne.
-
Gjeldsbelastning til besvær?
Hver måned tikker det inn tall fra SSB for gjeldsveksten i husholdningene. Standardkommentaren inneholder bekymring for at husholdningsgjelda øker mer enn inntektene og at gjeldsbelastningen dermed øker. I hvilken grad er det grunnlag for denne bekymring?
-
Deltidsproblemet – mer enn uønsket deltid
Har vi en deltidskrise i norsk arbeidsliv eller ikke? Debatten er i gang. Omfanget av deltidsansatte, særlig i kommunene, har blitt et viktig tema i valgkampen.
-
Flom- og skredfarene må tas mer på alvor
- Alt vi ber om nå, er at regjeringen tar av seg øreklokkene, skriver KS' styreleder Gunn Marit Helgesen i et debattinnlegg som ble publisert på nationen.no 11. august 2019.
-
Kommunene prioriterer barnehager
Ressursgruppa for Ideelle Barnehager angriper KS i et debattinnlegg 28. juni og beskylder oss for å forsvare lokal variasjon i tilskuddssats på bekostning av barnas beste. Det er selvsagt helt feil å hevde at kommunene ikke prioriterer barnehager.
-
Nye regler må tas i bruk
Ny kommunelov styrker det kommunale selvstyret, men våger kommunene å ta reglene i bruk? Den nye kommuneloven styrker rettsvernet til det kommunale selvstyret. Men dersom reglene skal virke etter hensikten, må de også tas i bruk.
-
Nødvendig med forskning i kommunehelsetjenesten
Helsekronene er delt likt mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten, men ni av ti forskningskroner brukes i spesialisthelsetjenesten. Dette misforholdet må endres om vi skal møte fremtidens utfordringer.
-
Hva må gjøres med boligmarkedet?
Faktorene som har dratt boligprisene mye opp siden 1992 er forbigående. Fremover kommer man vanskelig unna endringer i beskatningen.
-
Inkluderer til arbeidsliv og samfunnsliv
At flere kommer i jobb er viktig for samfunnet. For å få det til må flere inkluderes i arbeidslivet. Men, kommunesektoren har ikke arbeid til alle. Hensynet til kvalitet på tjenestene og kompetanse må være det bærende prinsippet for ansettelser.
-
- Vi trenger flere lærere
Å få nok kvalifiserte lærere på alle skoler i alle kommuner i hele Norge, er en felles utfordring for både lokale, regionale og nasjonale myndigheter – og for lærerorganisasjonene, skriver KS i et innlegg i Dagbladet.
-
Snakk sammen om skolemiljøet
Elevundersøkelsen for 2018 viste en liten nedgang i mobbetallene. Barneombudet kommenterte nylig i Kommunal Rapport at nedgangen var bra, men at det fremdeles er for mange elever som ikke har en god skolehverdag. KS er enig i dette.
-
Det er feil medisin, Ropstad!
Utfordringene i barnevernet løses ikke med strengere krav til kommunene, Kjell Ingolf Ropstad. Det finnes neppe en kommune som ikke allerede ønsker de beste barnevernsansatte de kan få, skriver KS' styreleder Gunn Marit Helgesen.
-
Kjenner Virke kommunenes innbyggere?
Kommunene er til for å få mest mulig ut av fellesskapets midler til beste for innbyggerne. Da er det avgjørende at ikke det settes rammer som unødvendig begrenser mulighetene til nettopp det, skriver Helge Eide, direktør for interessepolitikk i KS.
-
Når lokaldemokratiet blir forhandlingskort
KS gratulerer de fire regjeringspartiene med at de kom i mål i forhandlingene. Vi synes likevel de burde klart det uten å svekke det lokale selvstyret de selv priser så høyt i erklæringen.
-
Hva skal drive veksten i 2020?
I år holder veksten seg grei, men neste år bremser det. Det blir i hvert fall ikke kommunesektoren som holder farten oppe.
-
Ingen kan vedta lærere. De må utdannes.
Utdanningsforbundets leder må gjerne argumentere for den lærernormen han har kjempet for i lang tid, og som nå er vedtatt i Stortinget. I et innlegg i Nordnorsk debatt den 21. januar ser det ut til at Handal har gitt opp å argumentere saklig for normen.
-
Må bli et prestisjeprosjekt
Et godt barnevern skal sikre at barna våre får den hjelpen de trenger. Det forutsetter et barnevern med støtte fra både nasjonale og lokale politikere.
-
Flere feil fra Legeforeningen
Legeforeningens uttalelser om anbefalt løsning for helhetlig samhandling og felles journal har flere uriktige påstander. Det er overraskende toner fra Marit Hermansen om et prosjekt av så betydning for pasientsikkerhet og bærekraft i helsetjenesten.
-
Blir implementeringen av pakkeforløpene vellykket?
– Hvordan blir det med pakkeforløpene fra 1. januar 2019? Postens fem viktige tips for julepakkene kan gi oss gode påminnelser for en vellykket implementering.
-
Bidrar ikke til bedre barnevern
I dagens Aftenposten gir barne- og familieministeren flere kommuner «rødt lys» i barnevernarbeidet. KS mener at kunnskap om utfordringer alltid er nyttig, men hvis målet er et bedre barnevern - må regjeringen gjøre mye mer enn å være lysmester.
-
Sams vegadministrasjon: Fra baksetet til førersetet
Lederen av Samferdselskollegiet i fylkeskommunene, Vidar Ose, har skrevet et innlegg der han på vegne av kollegiet med egne ord gir sitt syn på det retoriske spørsmålet om Stortinget gikk fra sans og samling da de vedtok å flytte vegadministrasjonen.
-
God psykisk helse skapes i lokalsamfunnet
Vi kan ikke behandle oss vekk fra problemer skapt av tiden vi lever i. Standardisering, diagnoser, terapi og medisiner løser ikke alt. Arbeidet som gjøres i kommunene må tydeligere inn i de politiske føringene, skriver seniorrådgiver Gerd Andreassen i KS.
-
Hva er jeg egentlig verdt, da?
Ansatte i helse- og omsorgstjenester kan bli fanget i egen travelhet. Det går ut over brukerne.
-
Elevene vil tjene på bedre mellomledere
Hvordan får vi de beste mellomlederne i skolen? Kanskje kan noe av svaret være KS' nyutviklede Led Skole - et verktøy for å utvikle og beholde gode ledere i skolen.
-
Kommunene må kunne stille krav til private barnehager
Barnehagesektoren har utviklet seg kraftig de siste årene, og det er på tide med en grundig gjennomgang av reguleringene i sektoren. Denne kronikken om mulighet til å stille krav til de private barnehagene, sto på trykk i Dagens Næringsliv 9. juni 2018.
-
La innbyggerne bestemme selv
Eiendomsskatt er den eneste inntekten kommunene selv kan styre. - Avgjørelsen om eiendomsskatt bør avgjøres lokalt når velgerne går til stemmeurnene 9. september 2019, sier styreleder i KS Gunn Marit Helgesen.
-
Kommunene har det som skal til
Kommunene har mange ulike lavterskeltjenester, som ikke er spesifikt innrettet mot mennesker med lette psykiske vansker. Men det er tjenester som sammen – eller hver for seg - kan gi god hjelp med det som er årsakene til psykiske utfordringer.
-
Mangel på jobber eller mangel på arbeidskraft?
Ender vi med å jobbe mer eller mindre? Denne kronikken fra sjeføkonom i KS, Torbjørn Eika, sto på trykk i Finansavisen lørdag 18. august 2018.
-
Solid eller skjør?
Fortsatt moderat konjunkturoppgang er tidens melodi. Hvor stor betydning har fortsatt høy oljepris for oppgangen? Les KS' sjeføkonom Torbjørn Eikas kronikk som sto på trykk i Finansavisen 23. juni.
-
Opplæringsloven og ytringsfriheten: Hvor ble det av etikken?
En viktig grunn til at opplæringslovens bestemmelser om mobbing ble endret, var at voksne ikke skal kunne bagatellisere elevenes opplevelser av skolemiljøet. Det kan se ut til at endringene ikke har virket, skriver KS i en kronikk i Dagsavisen.
-
Tillit bygger på tillit
KS advarer stortingspolitikerne mot å foreslå endringer i opplæringsloven på bekostning av lokaldemokratiets nødvendige handlingsrom. Denne kronikken om forslaget til en såkalt "tillitsreform" i skolen sto på trykk i Dagbladet 18. mai 2018.
-
KS og kommunene bekjemper arbeidslivskriminalitet
Som offentlige innkjøpere har kommunene et ansvar for å motvirke arbeidslivskriminalitet. Det tar de på alvor, selv om det kan være krevende.
-
Standardisering ødelegger integreringen
Regjeringen har varslet at det skal gjennomføres et integreringsløft og at flere innvandrere må inkluderes i arbeidslivet.
-
Mer – eller mer effekt av – egenkontroll og internkontroll?
Fredag 16. mars la Regjeringen fram forslag til ny kommunelov, 26 år siden forrige gang et forslag til kommunelov ble lagt fram.
-
Kommunene og konjunkturene
Uventet høy skatteinngang og kommunesektorens adferd har hjulpet Norge ut av oljenedturen.
-
Ingen grunn til panikk!
Digitalisering høres nytt, fremmed, kanskje til og med skummelt for mange av oss. Men poenget med digitalisering er å løse kjente oppgaver på nye og bedre måter. Det har kommunene alltid gjort. KS arrangerer KPT om digitalisering 20. mars.
-
Tjenester til innbyggerne – ikke “overføringer til kommunene”
Når politikere bruker abstrakte ord om kommunenes økonomi, er det lett for både de og andre å glemme at det handler om noe svært konkret, nemlig omfang og kvalitet på viktige velferdstjenester til innbyggerne.
-
Barn fortjener gode barnehager
I leserinnlegg fra tillitsvalgte i Utdanningsforbundet i en rekke aviser landet rundt er hovedbudskapet at barnehagelærerne ønsker nok tid til planlegging, men at KS er imot dette. Det stemmer ikke.
-
KS forplikter seg
Dette debattinnlegget om KS' arbeid for å redusere deltidsbruken i norske kommuner sto på trykk i Klassekampen 13. februar. Her understrekes det at KS blant annet har forpliktet seg til dette gjennom felleserklæringen «Det store heltidsvalget».
-
Reguleringsiver må ikke gå på bekostning av livskraftige lokalsamfunn
KS mener naturligvis at kommunen skal følge reglene om offentlig støtte. Vi bruker betydelige ressurser på å gi råd til våre medlemmer om dette. Men det må være lov å stille spørsmål ved forslag som går lenger enn EØS-avtalen krever.
-
Festen er over. Nye utfordringer i en ny hverdag.
Denne kommentaren sto på trykk i Samfunnsøkonomen 23. november 2017.
-
Vil konjunkturoppgangen fortsette?
Konjunkturomslaget ved forrige årsskifte kom som bestilt. Men, når fire år med svært høy vekst i oljepengebruken nå avsluttes, og boligmarked er på vei ned, er det slett ikke opplagt at oppgangen fortsetter neste år.
-
Hvor stort er det kommunale produktivitetsgapet?
Kan kommunene effektivisere for 29 mrd. kroner over natta? Selvfølgelig ikke! Undersøkelsen bak dette resultatet kan imidlertid lette effektiviseringsarbeidet i kommunene, skriver sjeføkonom i KS, Torbjørn Eika.
-
Uten oljepenger – slunkne kommunebudsjetter
Store endringer i oljepengebruken vil slå ut i kommunesektorens inntekter. Tiltak som demper uønskete svingninger i den, vil derfor være i kommunenes interesse, skriver sjeføkonom i KS Torbjørn Eika.
-
Feil om kommunenes innbyggermedvirkning
Aldri før har norske kommuner gjennomført folkeavstemninger og spørreundersøkelser i en slik utstrekning som nå. Funnene vitner ikke om udemokratiske prosesser.
-
KS tar lærerne på alvor
KS er veldig gjerne med på en konstruktiv debatt om skolen og vi ønsker å fortsette det gode samarbeidet med lærernes organisasjoner. Da er det nødvendig at partene anerkjenner hverandres legitime interesser og redelige hensikter.
-
Godt samarbeid gir deltakelse for alle
I Norge ønsker vi oss et samfunn der alle kan delta. Universell utforming er avgjørende for å nå dette målet, skriver Lasse Hansen, administrerende direktør i KS og Mari Trommald, direktør i Bufdir.
-
Tynt grunnlag for voldsomme påstander
Undersøkelsen som ligger til grunn for debatten om overstyring av lærere gir overhodet ikke grunnlag for de mange påstandene som er fremkommet, skriver styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.
-
Uten frivilligheten stopper Norge
Hver eneste dag bidrar flere millioner nordmenn til at andre mennesker er litt mindre ensomme, har litt mindre smerter, er litt mer aktive, blir litt mer inkluderte og har et litt bedre liv.
-
Prinsippløst og ikke bærekraftig
Lærernormen følges av flere bemanningsnormer. Stortinget har slått inn på en vei som undergraver lokaldemokratiet og et framtidig bærekraftig velferdstilbud.
-
Om lærere, tillit og demokrati
- Diskusjonen kan dreie seg om hvordan skolen bør styres, ikke om den skal styres, mener utdanningsdirektøren i KS. Innlegget inngår i debatten om lærere, tillit og demokrati.
-
Hva er god integrering?
- Nye rapporter avdekker utfordringer og forskjeller i integreringsarbeidet i kommunene. Det er ikke særlig overraskende, skriver KS' styreleder Gunn Marit Helgesen i en kronikk.
-
Hva skyldes ulike resultater i kommunene?
Det er flere naturlige årsaker til at kommunene oppnår ulike resultater i introduksjonsprogrammet, skriver fagansvarlig i KS, Nina Gran, etter at en ny Fafo-rapport avdekker kvalitetsforskjeller i kommunene.
-
Hvorfor forske – hva eller hvordan?
Universiteter og høyskoler forsker for forskningens skyld. SSB skal forske for å gi kunnskap om norsk økonomi og samfunnsforhold.
-
Sammen for et bedre klima
Veien til et bedre klima starter i arbeidslivet, og vi som jobber der har ansvar for å finne de gode løsningene sammen, skriver lederne for LO, Unio, Akademikerne, YS, NHO, Virke og KS i en felles kronikk.
-
Handlingsregel og kommuneøkonomi
Oljepengebruken er så omfattende at handlingsregelen må bli strengere. Vi må bruke mindre i normalår, skriver sjeføkonom i KS Torbjørn Eika i en kronikk i Dagens Næringsliv.
-
Nå bygges framtidas skole – ta del
Vi står i startgropa til en prosess som kan snu en trend i skolen. En trend som har vart lenge, der skolen har blitt målt på resultater i enkelte målbare kompetanser, ikke på skolens brede samfunnsmandat.
-
Elevene først
Når lærerorganisasjonene og KS nå er i gang med å forhandle om ny arbeidstidsavtale, må hensynet til elevenes læring settes i første rekke.
-
Godt rustet til neste krise?
Det siste tiåret har norsk økonomi vært truffet midtskips av en internasjonal finanskrise krise og av oljeprisfallet i 2014. Vi ser ut til å ha kommet stående gjennom disse konjunkturutfordringene, men har vi en strategi til å klare det neste sjokket?
-
Den globale flyktningsituasjonen er viktigst
Aftenposten skriver på lederplass 15. oktober at KS har tatt til orde for å motta flere kvoteflyktninger som et «sysselsettingstiltak» for kommunene, og at KS kun har et økonomisk perspektiv på saken. Det gir et feil bilde.
-
Kommunal og regional oktoberfest i Brussel
Årets vakreste kommunal- og regionaleventyr går av stabelen i Europahovedstaden i oktober.
-
Finanskrise – pytt, pytt!
Når renta er lavere enn inntektsveksten får en romsligere økonomi jo mer gjeld en tar opp. Om det snur blir det mindre gøy.
-
Trygt å ytre seg kritisk
Veilederen om ytringsfrihet og varsling er ment som et nyttig verktøy til kommuner og fylkeskommuner i deres arbeid med å utvikle åpne kommuner. En veileder kan gi noen generelle råd, men ikke svare for vurderinger i alle saker.
-
– Vi må få tillit for å utvikle gode løysingar
Sentralisering gjev kommunane og fylkeskommunane utfordringar, skriv leiarene i KS Oppland og KS Hedmark.
-
Behov for gjennomgang av fastlegeordningen
Kommuner over hele landet sliter med å skaffe leger til innbyggerne sine. Helseminister Bent Høie (H) mener kommunene har vært for passive i rekrutteringsarbeidet. Her er KS' innlegg i debatten.
-
Økt kommunalt jobbansvar?
Arbeidslivet er en av våre viktigste arenaer for inkludering. Det er en nasjonal utfordring at så mange står utenfor arbeidslivet, skriver styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, i en kronikk.
-
Modellstriden mot avklaring
SSBs makroøkonomiske modeller er de beste modellene for anvendt økonomisk analyse.
-
Ny helsereform?
Den aller viktigste oppgaven for nasjonale myndigheter de kommende år er etter vår mening å legge til rette for den digitale samhandlingen mellom helsenivåene. Vi ønsker at Stortinget har fullt fokus på denne oppgaven.
-
Fosterhjem: Må få et løft
KS mener at regjeringens fosterhjemsmelding ikke gir det løftet som er nødvendig for å rekruttere og beholde fosterhjem. KS mener det er positivt at meldingen gir kommunene flere oppgaver, men det følger ingen garanti om nye midler.