Finansdepartementet har varslet at det vil komme kutt i eiendomsskatten i statsbudsjettet for 2019. Regjeringen vil redusere den maksimale skattesatsen på eiendomsskatt fra syv promille til fem. Kommunene vil heller ikke få anledning til å bruke full markedsverdi som grunnlag for eiendomsskatten fra år 2020.

- Konsekvensen for dette er betydelige kutt for enkelte kommuner og et administrativt merarbeid for å komme rundt dette, dersom det lokalt ikke er ønske om å kutte i tjenestetilbudet til innbyggerne, sier Helgesen.

Går tilbake til innbyggerne
Eiendomsskatten kommunene krever inn går inn i det samlede kommunebudsjettet sammen med de andre inntekter kommunene får fra person- og formuesskatt og rammeoverføringer fra staten. Eiendomsskatten er med å finansiere alt i kommunene som ikke dekkes av separate gebyrer.

- Eiendomsskatten kan bidra til flere ansatte i skoler, helse og omsorgstjenesten eller barnehage. Faller den retten bort, må de kommunene som har eiendomsskatt kutte budsjettene sine tilsvarende, sier Helgesen.

Kommunenes handlingsrom
Beslutningene som angår innbyggerne der de bor bør tas på nivået som er nærmest folk. Derfor er regjeringens forslag en innskrenkning av det lokale selvstyret og kommunenes handlingsrom.

Den demokratiske måten å løse dette på, er at velgerne i kommunene gjør sine prioriteringer gjennom stemmeseddelen. Det er velgerne og kommunestyret i den enkelte kommune som kjenner kommunenes behov best, sier Helgesen.

Diskusjonen om eiendomsskatt hører hjemme i kommunene og beslutningene bør tas lokalt. Det er velgerne – innbyggerne – som velger representanter til kommunestyrer, på akkurat samme måte som de velger representanter til Stortinget.

- Hvis velgerne vurderer det slik at det viktigste er å unngå eiendomsskatt, er jeg ganske sikker på at de vil gi uttrykk for det gjennom stemmeseddelen, sier Helgesen.