Konjunkturene og kommuneøkonomien

Samtidig har produksjonsutviklingen vært svært beskjeden, og produktivitetsutviklingen meget svak. Bortsett fra eksport, er utviklingen og utsiktene for hovedgruppene av etterspørsel gjennomgående svake.

Den underliggende inflasjonen har stort sett økt siden tidlig i 2022 og er selv etter nedgang i juli fortsatt svært høy. Tidsforsinkede effekter av økte internasjonalt bestemte priser og ikke minst en svakere krone forklarer det meste, mens økte norske lønninger så langt ser ut til å ha bidratt lite.

2023 kan bli det åttende året på rad uten reallønnsvekst. Det rimer dårlig med en økonomi i høykonjunktur som gjerne er bakgrunnen når styringsrenta settes kraftig opp. Men renta er satt opp så det lukter svidd og Norges Bank signaliserer ytterligere økning. 

En utenlandsdrevet inflasjonsøkning bør ikke bekjempes med kraftig svekkelse av et i utgangspunktet moderat nivå på innenlandsk etterspørsel. Svak krone er imidlertid uheldig for balansen i norsk økonomi; konkurranseutsatt sektor blir for stor og lønnsevnen der for høy. Mekanismene bak utviklingen i valutakurser er vanskelig å forstå, men økt rente kan styrke krona og dermed likevel være rett medisin.

Til tross for at husholdningene sparte mye under pandemien, har mange husholdninger fått en presset økonomi. Uten finanspolitisk tiltak kan utviklingen i husholdningenes etterspørsel komme til å bremse norsk økonomi ganske kraftig framover.

I de senere årene har betydelig merskattevekst mer enn dekket opp for at kostnadsveksten har blitt langt høyere enn lagt til grunn. Kommuneøkonomien i makro har dermed vært god selv om frie inntekter falt i fjor. De overraskende høye skatteinntektene kan særlig forklares av husholdningenes store utbytteinntekter. Størrelsen på husholdningenes formuesinntekter er svært forskjellig mellom kommuner. Det samme gjelder omfanget av kommunenes inntekter fra naturressurser. Dette er noen av faktorene bak økte forskjeller i utviklingen i kommuneøkonomien i de senere årene.

Av konjunkturelle faktorer er det særlig utvikling i sysselsetting og kostnader utenom lønn som er avgjørende for utviklingen i frie inntekter. Når vi har kommet gjennom første halvår uten et markert omslag til lavkonjunktur, er det liten grunn til å tro på en signifikant konjunkturrelatert mer- eller mindreskatt i år. Et omslag mot slutten av året vil i stor grad først manifestere seg i neste års skatteinngang. Et mulig skjær i sjøen kan imidlertid være effektene av de uforutsette store renteøkningene som vil gi husholdningene større rentefradrag. Betydningen avhenger nå først og fremst av i hvilken grad folk skaffer seg nye skattekort. Størrelsen på renteøkningene i resten av året spiller mindre rolle for skatteinntektene i år ettersom de ikke vil få tid til å generere mye renteutgifter før nyttår.

Min vurdering nå er at Finansdepartementets siste anslag for den kommunale deflatoren for 2023 er troverdig, jf. Kommunal deflator for 2023 og 2024. RNBs anslag viser et markert fall i frie inntekter også i år og at inntektene vil komme ned på samme nivå som i 2018. Samtidig har utgiftsøkningen knyttet til endringer i befolkningens størrelse og sammensetning i perioden vært vel 10 mrd. kroner.

For meg ser det ut til at mange makroøkonomer overvurderer kraften i norsk økonomi. En kan derfor frykte at Nasjonalbudsjettet for 2024 vil legge til grunn et for optimistisk syn på norsk økonomi i 2024 og dermed sette kommunalt skatteøren for lavt. Da vil frie inntekter utvikle seg svakere enn forutsatt.

Kommunenes totale økonomiske balanse vil trekkes ned av kraftig økende renteutgifter både i 2023 og i 2024. Staten kompenserer ikke for endringer i renteutgiftene. Avgiftsinntektene fra naturressurser i Sør-Norge vil bli relativt store i 2023 ettersom kraftprisene har holdt seg historisk svært høye i årets syv første måneder, om enn ikke like høye som i fjor. Utviklingen i 2024 er derimot usikker. Utbytteinntektene knyttet til eierandeler i kraftselskap med produksjon i Sør-Norge vil bli store i år og ganske sikkert også neste år. Inntektene fra eierskap i kraftselskap kommer inn i kommuneøkonomien med ett år tidsforsinkelse.

Det er liten grunn til å tro at det blir lagt opp til noe særlig høyere vekst i frie inntekter i 2024 enn lovet i kommuneproposisjonen. Økte renteutgifter vil bidra til noe svekkelse av kommuneøkonomien i makro i 2024, og kanskje vil også mindreskattevekst gjøre det. Gjeldsgraden er svært ulik mellom kommuner. Sammen med forskjellene knyttet til inntekter fra naturressurser vil dette bidra til at forskjellene i økonomisk utviklingen trolig fortsatt kommer til å bli større enn normalt.

Kommentaren sto på trykk i Kontroll og revison 5/23 - 1. sep 2023