Denne kronikken sto på trykk i Finansavisen 14.9.2021.

Av Torbjørn Eika, sjeføkonom i KS.

Økt tjenestekonsum i juli fikk fastlands-BNP over nivået før korona, men BNP-gapet er ifølge SSB fremdeles betydelig. Det er mer enn risiko for nye mutasjoner som kan vekke bekymring for utviklingen litt framover i tid.

Det er ikke bare husholdningene som har redusert tjenestekjøpene under pandemien, men også bedrifter. Næringslivets reise- og kursvirksomhet vil trolig ta seg markert opp, selv om virksomheten kanskje aldri kommer opp i gamle høyder.

Spørsmålet blir hva som skal ta veksten videre. Tidsforsinkede effekter av gjenåpningen kan være en del av svaret, men noen av impulsene kan skifte fortegn. Tvangssparingen under pandemien kan for eksempel gi rom for en mye høyere konsumbane enn det som kan opprettholdes over tid.

Selv om vi aldri blir kvitt koronaviruset, må før eller senere mer normale økonomiske drivkrefter igjen få spille førstefiolin.

Investeringene er helt sentrale i konjunkturutviklingen. I SSBs kvartalsvise investeringsundersøkelse oppgir bedriftene innen de viktige næringene oljeutvinning, industri og kraftforsyning sine investeringsplaner for i år og neste år. Ifølge den siste undersøkelsen fra august er det kun industrien i 2022 som representerer et lyspunkt.

I figuren er anslag for den samlede veksten i disse tre næringene basert på investeringsundersøkelsen lagt inn. Det er systematikk i hvordan anslagene fra investeringsundersøkelsen gitt på ulike tidspunkt i forhold til investeringsåret, treffer de faktiske investeringene. Anslagene for de tre næringene er hver for seg derfor forsøkt justert for denne systematikken. I tillegg forutsettes et implisitt anslag 2 prosent årlig prisvekst i de oppgitte anslagene.

Ifølge disse beregningene skal oljeinvesteringene på årsbasis falle bare litt i år, men om lag 15 prosent neste år. Investeringene i kraftforsyning ser ut til å falle rundt 20 prosent hvert av årene. Industriinvesteringene på sin side kan komme til å holde seg på 2020-nivå i år, og deretter stige med nær 10 prosent neste år. Som figuren viser, vil investeringene i de tre næringene til sammen da kunne falle med mellom 10 og 15 prosent neste år, etter å ha falt om lag 5 prosent i år.

image3x8ib.png

Boligbyggingen har lenge vært et lyspunkt under pandemien. Drevet av lave renter og høy boligprisvekst har boliginvesteringene et overheng inn i andre halvår på over 5 prosent. Andre halvår startet imidlertid med at nesten hele overhenget forsvant, men en kraftig nedgang i juli. Når luften fortsetter å sive ut av boligprisene, renteøkningene begynner og materialprisene er himmelhøye, har prognoser som baserer seg på kraftfulle impulser fra denne kanten kanskje forregnet seg.  

En titt i bakspeilet viser at etterspørselsveksten ut første halvår i år foruten fra det offentlige, varekonsum og boliginvesteringer, har overraskende kommet fra tradisjonell vareeksport. Men også der viser juli-tallene en skikkelig sprekk, med en nedgang på over 7 prosent.

Konkurranseevnegevinsten fra korona-svekkelsen av krona er nå borte, og utsiktene for veksten i verdensøkonomien svekkes av de nye mutasjonene, stedvis lite vaksinering og nye flaskehalser. Utenlandske turister vil uten tvil bidra til å trekke tjenesteeksporten opp framover. Men denne positive aktivitetseffekten vil motsvares av at nordmenn ferierer mer i utlandet.

Aktiviteten i norsk økonomi kan komme til å utvikle seg ganske godt på kort sikt. Utviklingen videre vil kunne preges av moderate impulser fra nettoeksporten og investeringsfall i viktige næringer. Farten i økonomien kan dermed bremses kraftig opp neste år, med mindre det kan trekkes nye vekst-kaniner opp av hatten. De mest nærliggende kan være offentlig etterspørsel og ulike forhold knyttet til omlegging til mer klima- og naturvennlig produksjon. En omlegging til mer bærekraftige oljepengebruk etter pandemien begrenser imidlertid mulighetsområdet for slike kaniner.