Skolen er helt sentral i barn og unges oppvekst – den spiller en viktig rolle i alle lokalsamfunn.
Bjørn Arild Gram

Av styreleder i KS Bjørn Arild Gram. Dette innlegget sto på trykk i et innstikk i Dagbladet 14. september og på nettstedet Utdanningogjobb.no.

Skolen er helt sentral i barn og unges oppvekst – den spiller en viktig rolle i alle lokalsamfunn. I 13 år tilbringer barn og unge en stor del av livet sitt på skolen. Den tiden må vi ta godt vare på og bruke på beste måte. Skolen er en av de viktigste oppgavene for kommunal sektor. Skolen er med på å utdanne og forme fremtidens borgere – nettopp derfor må den være i takt med tiden.

Det er elevene som skal møte fremtidens behov, og det er elevene som skal settes i stand til å løse fremtidens utfordringer. Da må også elevene tas med i dialogen om både sin egen skolehverdag, men også lokaldemokratiske beslutninger og hvordan vi jobber for å møte store samfunnsutfordringer. Nytt i læreplanverket, som skolene nå jobber etter, er de tre tverrfaglige temaene som alle tar utgangspunkt i aktuelle samfunnsutfordringer: Demokrati og medborgerskap, Bærekraftig utvikling og Folkehelse og livsmestring.

Bærekraftig utvikling

Før pandemien satt inn, gikk ungdommen til streik. Ut av skolen og ut i gatene for å skape oppmerksomhet om planeten vår. Og de klarte det! Både FNs bærekraftmål, EUs satsing på et grønt og digitalt skifte, nasjonale og lokale tiltak omtaler ungdomsengasjementet. Barn og unge har satt temaet på dagsorden, men hvordan tas de med i arbeidet med å finne de nye løsningene? Her trenger vi unge og kreative hoder, men også kritiske røster. Dette er viktige kompetanser som det skal øves på i skolen.

Demokrati og medborgerskap

Kommunene og fylkeskommunene har en gylden anledning til å koble skolenes arbeid med demokrati og medborgerskap til kommunens lokaldemokratiske beslutninger. Alle kommuner har nå krav om ungdomsråd som skal medvirke i lokaldemokratiet. Her ligger en mulighet til å knytte skolens arbeid med bærekraftig utvikling til kommunens og fylkeskommunens arbeid med dette. Da vil elevene virkelig oppleve mening og motivasjon med skolearbeidet. Og de vil oppleve å bli tatt på alvor!

Folkehelse og livsmestring

Motivasjon og mestring er tett sammenvevd. Det gjelder ikke minst i en tid som har vært preget av sosial nedstenging. Barn og unge må oppleve at det nytter å engasjere seg, at deres valg er viktige for å mestre eget liv. Psykisk og fysisk helse er områder som krever høy oppmerksomhet i tiden som kommer, både fra barn og unge selv, fra foreldre, lærere, skoleledere, men også fra lokale og nasjonale beslutningstakere. Psykisk helse blir kanskje enda viktigere nå etter en lang nedstengning.

Lærerne og elevene gjør jobben, men ikke alene!

Skoleeier, altså kommunestyrer og fylkesting, har et stort ansvar for å legge til rette for at lærerne kan gjøre jobben sin. Det handler både om tid til samarbeid, kompetanse og forventninger. Pandemien har dette første skoleåret med nytt læreplanverk satt mange kjepper i hjulene, men et område har fått en boost; skolene har gjennomgått et stort digitalt skifte – på rekordtid! Dette gir mange muligheter, men må følges godt opp både med hensyn til datasikkerhet, personvern og pedagogisk utbytte. Her jobber KS tett sammen med kommuner, fylkeskommuner og nasjonale myndigheter for å legge forholdene best mulig til rette for elevenes og lærernes læringsarbeid.

Rammene for fremtidens skole er altså lagt i nytt læreplanverk, men nå kreves dialog og samarbeid i alle ledd. Fra våre øverste folkevalgte organ, via ledere og lærere, og ut til den lille femåringen som gruer eller gleder seg til skolestart. Det er mye som blir nytt i skolen i årene framover, men det viktigste vil likevel bestå: Læring skjer i møtet mellom elever, lærere og fag, og på tvers!

Lenkeblokk Icon Les artikkelen i Utdanningogjobb.no her