Dette innlegget signert Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS, sto på trykk i Dagbladet 31. januar 2019.

I regjeringserklæringen skriver regjeringen at den vil «redusere statlig detaljstyring og byråkrati, og desentralisere mer makt og myndighet til lokalsamfunn og deres folkevalgte.»

KS er glad for at regjeringen er så tydelig på dette. Men gleden blir svekket når vi kommer videre fra viljeserklæringer og over til de praktiske og konkrete tiltakene, det regjeringen faktisk vil gjøre.

Der leser vi at «regjeringen vil (…) Redusere eiendomsskattesatsen med ytterligere én promilleenhet for boliger og fritidsboliger fra 5 til 4 promille.»

Et spørsmål om demokrati
Dette er det motsatte av hva regjeringen hevder den ønsker å gjøre, nemlig å styrke det kommunale selvstyre.  Dette er å redusere kommunesektorens handlingsrom, og selvstyre uten nødvendig handlingsrom er meningsløst.

Eiendomsskatten i er i dag den eneste inntekten kommunene selv har mulighet til å regulere. Å redusere kommunenes rett til å skrive ut denne skatten, er å øke den allerede omfattende statlige detaljstyringen.

Det er litt trist for vårt politiske system at de fire regjeringspartiene, i en i og for seg prisverdig prosess med å gi og ta i forhandlinger, her gjør prinsipielle endringer som vi vet at alle partiene på Stortinget og i regjeringen, med ett unntak, egentlig er sterkt imot.

Dette er et spørsmål om demokrati.

Ta velgerne på alvor
Ethvert parti kan gå til valg på å fjerne eller redusere eiendomsskatten i en kommune. De velgerne – innbyggerne – som mener at det er viktig nok, vil støtte det eller de partiene som prioriterer det. Å la velgerne i den enkelte kommune avgjøre dette, er å ta lokaldemokratiet på alvor. Å sitte i forhandlingsrom på Hadeland eller i Stortinget å avgjøre at dette skal ikke velgerne få mene noe om, er det ikke.

Regjeringspartiene har nå gjennom to forlik, først under budsjettforhandlingene i høst og nå under regjeringsforhandlingene, redusert kommunenes inntekter med nesten en milliard kroner. Alle som kjenner de økonomiske utfordringene i kommunene, vet at dette er inntekter som må kompenseres.

Sagt på en annen måte: Vi kan slå fast at regjeringspartiene nå har forhandlet bort mye av kommunenes handlingsrom uten at det koster dem eller staten en krone. Vi har ikke registrert forslag til kompensasjon for disse inntektene. Det vil kunne gå ut over innsats til skole, barnehage, pleie- og omsorgstjenester og andre viktige velferdstjenester.

Derfor er dette synd for innbyggerne, og det er synd for demokratiet.