Denne teksten, i en noe kortere versjon, har stått på trykk i Media Planet. Teksten kan leses her

Se for deg åtteåringen som møter opp på skolen til vanlig tid – men likevel for sent og uten badedrakt. Døren til klasserommet er låst. De andre har reist til svømmehallen. Mamma har ikke sjekket skolemeldingsappen. Det gjør hun aldri. I likhet med 600.000 andre nordmenn sliter mamma med den digitale hverdagen.

Omtrent 14 prosent av den norske befolkningen over 16 år har liten eller ingen digital kompetanse. Samtidig fortsetter digitaliseringen av Norge. Alle våre elementære tjenester – både private og offentlige – er digitale: helse, NAV, bank og skatt, for å nevne noen. Hvis du ikke har digital kompetanse, blir du stående utenfor. Det kalles digitalt utenforskap. Denne typen utenforskap er ikke bare en kostbar tidstyv i den offentlige forvaltningen. Digitalt utenforskap er også udemokratisk og truer prinsippet om menneskets likeverd. 

Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen. 

Med litt hjelp kan flere delta

I Hokksund kan du møte opp på biblioteket og få et kortfattet foredrag om et bestemt digitalt tema. Deretter går du gjennom et brukerintervju med din personlige veileder. Og så får du hjelp og opplæring tilpasset deg og ditt behov. Noen av veilederne er videregående elever på den lokale servicelinjen. Tilbudet er gratis for kommunens innbyggere. 

Heldigvis er det mange kommuner som gir datahjelp til sine innbyggere. De forteller at det er enorm etterspørsel. Desperate og skamfulle innbyggere må ofte vente i månedsvis for å få en-til-en veiledning. Mange har også blitt sendt til bibliotekene når statlige og private kontorer stenger døra. Gjennom Digihjelpen gir KS råd og veiledning til kommuner som ønsker å hjelpe innbyggere med lav eller ingen digital kompetanse. KS har blant annet utviklet netthåndboken www.digihjelpen.no som skal hjelpe kommuner. KS arrangerer også erfaringssamlinger for ansatte i kommuner som jobber med veiledning innen digital kompetanse.

Alle kan vi havne utenfor

Selv om vi behersker Facebook og WhatsApp, kan vi ha store problemer med andre digitale løsninger. Vi vil alle komme i faser i livet der vi er mer sårbare for å bli digitalt utenfor. Særlig gjelder det for eldre over 65 år, mennesker utenfor arbeidslivet, mennesker med nedsatt funksjonsevne og førstegenerasjons innvandrere fra ikke-vestlige land. Spesielt ikke-vestlige kvinner. Og sistnevnte får gjerne en dobbel utfordring. For det første er de ikke vant til digitale tjenester, og for det andre sliter de med språket. Kombinasjonen kan gjøre den digitale hindringen uoverkommelig. 

Å søke hjelp kan være en terskel for mange. Kanskje er du vant til å være ressurssterk, men i møte med digitaliseringen føler du deg maktesløs. Den digitale hverdagen kan også oppfattes som påtvunget. Nettopp derfor er det så viktig med den personlige tilpasningen.

Stort og sammensatt problem

Bibliotek og servicekontor prøver å lage et så godt tilbud som mulig med stramme budsjetter i samarbeid med frivillige lag og foreninger. Det skjer mye god opplæring, men dette er et altfor stort samfunnsproblem til at det løses av bibliotek og servicekontor alene. 

Når Norge digitaliseres, kan vi ikke forvente at alle skal lære seg nye systemer på egen hånd. Det skjer mye god veiledning i kommunal regi, men KS mener dette er et stort og sammensatt samfunnsproblem som flere må ta et større eierskap til. Alle som tilbyr digitale løsninger, må ta ansvar for veiledning og tilby likeverdige tjenester til alle.

En avgjørende forutsetning for digital inkludering og likeverdige digitale tjenester er at alle har tilgang til grunnleggende infrastruktur for å kunne ta digitale tjenester i bruk, dvs. høyhastighets internett og god mobildekning.

Ressursene finnes, men vi må bruke dem på riktig måte. Det handler ikke bare om menneskeverdet for den enkelte som blir stående utenfor. Det handler om å gi alle en mulighet til å delta. For samfunnets skyld. For barna som vil være med klassen i svømmehallen. Og for Norges egen bunnlinje.

Løsningen er enkel. Men den må prioriteres. Av alle som lager digitale løsninger. Av hele offentlig sektor. I dag. Norge kan ikke leve med et digitalt klasseskille.