Dette avisinnlegget av Helge Eide, områdedirektør i KS, stod på trykk i Dagens Næringsliv 1. februar 2018. Innlegget var et svar på Vibeke Hammer Madsen i Virke sin kommentar til rapporten fra arbeidsgruppen om "Like konkurransevilkår for offentlige og priate aktører".

Rapporten har i liten grad utredet konsekvensene av sine forslag for kommunene og dermed utviklingen av livskraftige lokalsamfunn. Det er også noen åpenbare svakheter ved forslagene som KS representant har påpekt.

Går utover små kommuner
KS støtter prinsippet om like konkurransevilkår for offentlige og private aktører som opererer i samme marked. KS representant i arbeidsgruppen tilhørte flertallet som konkluderte med at det er nødvendig å innføre en skatteplikt og regnskapsmessig skille når offentlige virksomheter konkurrer i et marked, for å etterleve støttereglene. Imidlertid må ikke pliktene gjelde absolutt – det bør innføres en nedre grense, samt avgrenses mot visse tjenester, slik at ikke tiltakene rammer små virksomheter hvor innbyggerne er tjent med at det foreligger et kommunalt tilbud. Dersom omsetningsterskelen for skatteplikt og regnskapsmessig skille settes for lavt, vil det kunne føre til bortfall av viktige tjenestetilbud, typisk i de minste kommunene.

Kommunale tilbud vil forsvinne
I likhet med skatteplikt, vil krav om markedsmessig avkastning på helt små eller ubetydelige (omsetningsmessig) tjenestetilbud eller tjenestetilbud hvor kommunene har sektorpolitiske målsettinger, kunne innebære at kostnadene som følger med tiltakene, overstiger inntekten fra tjenesten. Resultatet kan bli at kommunen ikke lenger kan tilby tjenestene, uten at det foreligger et (tilfredsstillende) privat tilbud. Viktige tjenestetilbud i de minste kommunene, slik som f.eks. kinodrift, svømmehaller og utleie av kommunale bygg, står da i fare for å forsvinne. Det vil innbyggerne oppleve som en svekkelse av lokalsamfunnet.

SFO kan bli dyrere
De nærmere samfunnsøkonomiske konsekvensene av tiltakene er ikke analysert. Dette har blant annet sammenheng med at reglene om offentlig støtte gjelder såkalt «økonomisk aktivitet». På flere områder er det uklart hvilke deler av den kommunale virksomhet som omfattes av dette begrepet. I rapporten tas det eksempelvis til ordet for at skolefritidsordningen (SFO) kan sies å utgjøre økonomisk aktivitet. Dersom synspunktet legges til grunn, vil det bety at det blant annet må innføres skatteplikt og avkastningskrav på tjenesten. Det vil trolig føre til at SFO blir dyrere, noe som vil øke foreldrebetalingen og dermed gå utover barnefamilier. Det er i så fall uheldig.

Vil se nærmere på konsekvensene
Det er vanskelig å stille seg bak lovendringsforslag man ikke vet konsekvensene av. På denne bakgrunn har KS besluttet å bestille en FoU-rapport for å blant annet vurdere hvilke konsekvenser arbeidsgruppens forslag vil ha for kommunesektoren – samlet og sektorvis. Det vil også bli undersøkt hvilke konsekvenser arbeidsgruppens forslag vil kunne ha for kommunenes tjenestetilbud til innbyggerne.

Ikke behov for nasjonalt tilsynsorgan
Når det gjelder tilsynsorgan finnes det allerede kontrollinstanser på flere nivåer.  Det vil være mer fornuftig å bruke ressursene på å styrke veiledningstilbudet enn å etablere enda en kontroll- og tilsynsfunksjon på dette området. KS representant er ikke redd for at ESA skal få for mye makt, som Madsen synes å tro. Skepsisen knytter seg til om det er behov for flere tilsynsorgan med til dels overlappende myndighet. Det er heller ingen grunn til at et nasjonalt tilsynsorgan skal gis mer vidtgående sanksjonsmyndighet enn ESA, og på denne måte kunne pålegge omorganisering av offentlig forvaltning.