Kommentaren fra Tor Arne Gangsø, områdedirektør Arbeidsliv i KS, sto på trykk i Kommunal Rapport 28. september 2017.

Kommunal Rapport skriver på lederplass om veilederen KS nylig har gitt ut om ytringsfrihet og varsling. I samme avis skriver advokat Birthe Eriksen et debattinnlegg om veilederen.

Det er gledelig at veilederen får så mye oppmerksomhet, men det er behov for å oppklare noen misforståelser.

For det første: Veilederen skal være et verktøy kommunene kan bruke i arbeidet med å styrke ytringsfriheten for ansatte og for å sikre gode rutiner og god praksis rundt varsling. Advokat Birthe Eriksen mener at veilederen i større grad burde inspirere ansatte til varsling, men KS sin veileder er altså ment for kommuner og fylkeskommuner som arbeidsgivere. Hensikten har ikke vært å gi veiledning til ansatte som vurderer å varsle. Det har blitt lagt stor vekt på arbeidet med å styrke lederrollen og det interne ytringsklimaet. Vi påpeker i vår innledning at det er viktig at kommuner og fylkeskommuner jobber for å gjøre det trygt å ytre seg kritisk om forhold i egen virksomhet. Ledere på alle nivåer må legge til rette for dette.

For det andre: En veileder er ment til å si noe overordnet om et komplekst tema og gi noen generelle retningslinjer. Kommunal Rapport skriver at det ville vært ønskelig med mer og grundigere veiledning om hvordan varsel på rådmann skal håndteres. KS er enig i at slike situasjoner kan være svært krevende i praksis, men mener at det er vanskelig å komme med generell veiledning som kan være til nytte i den enkelte sak. KS anbefaler at alle rutiner, også de som handler om varsel på rådmann, må drøftes og utarbeides lokalt i den enkelte kommune. Det er nødvendig for å sikre lokal forankring og forståelse. KS mener kommunene er profesjonelle og autonome organisasjoner som selv er best i stand til å avklare og utvikle gode rutiner tilpasset egne behov.

For det tredje: Vi er enig i at grensegangen mellom hva som er varsling, og hva som er kritisk ytring faglig uenighet eller klage på arbeidsmessige forhold er uklar, slik Kommunal Rapport påpeker på lederplass. KS ga uttrykk for dette under høringsrunden i Stortinget i forbindelse med endringer i arbeidsmiljøloven. Det kan være utfordrende å trekke grensene i praksis, for eksempel når det varsles om psykososiale arbeidsmiljøproblemer som kanskje springer ut av en pågående personalsak mot varsler.. Arbeids- og sosialdepartementet oppnevnte et varslingsutvalg i november 2016 som skal foreta en helhetlig gjennomgang av varslingsreglene i arbeidsmiljøloven. KS mener det er naturlig at Varslingsutvalget ser nærmere på begrepene i varslingsreglene. 

Denne veilederen er en revidert utgave. KS utga veilederen første gang i 2007, samme år som varslingsvern ble en del av arbeidsmiljøloven. Vi har hatt stor oppmerksomhet på tema, blant annet gjennom Kommunesektorens etikkutvalg. Den reviderte versjonen som nå er lansert har i tillegg lagt betydelig vekt på spørsmål rundt ansattes ytringsfrihet.. Det vil være mindre behov for å ta i bruk de særlige varslingsreglene i virksomheter med god ytringskultur, hvor det å ta opp kritikkverdige forhold håndteres godt. Sånn sett henger ytringsfrihet og varsling sammen.

Advokat Birthe Eriksen uttrykker noen forventninger til hva en veileder om ytringsfrihet og varsling bør inneholde. KS mener at veilederen er både faglig og politisk oppdatert, i tillegg til at den gjenspeiler erfaringer som er gjort i kommunesektoren. Eriksen går også gjennom kapittel for kapittel og påpeker det hun mener er mangler. Hun skriver at «det bør fremkomme at utfordringen er at for mange vender ryggen til kritikkverdige forhold og lar være å varsle». Fafos rapport, som hun viser til, er gjort på oppdrag fra KS og funnene er både gjengitt og vektlagt i veilederen. De andre momentene hun nevner er også med i veilederen.

KS oppfordrer kommunene til å gjennomgå sine rutiner og retningslinjer for ytringsfrihet og varsling for å bidra til å sikre godt og forsvarlig ytringsklima. Veilederen skal sendes ut til alle kommuner og fylkeskommuner. Vi håper den vil være til nytte i arbeidet med å sikre en god ytringskultur, hvor det er trygt å ytre seg kritisk om forhold i egen virksomhet.