Denne kronikken sto på trykk i Finansavisen 2.1.2021.

Av Torbjørn Eika, sjeføkonom i KS

Vanligvis må en nistirre på desimalene, når konjunkturhistorien skal vris ut av nasjonalregnskapstallene. Slike utfordringer har man ikke hatt etter februar 2020. Utviklingen har vært krystallklar: Fallet i fastlands-BNP i mars og april var voldsomt, og tilbakevendingen – veksten i mai-juni meget sterk. Deretter fikk vi fire måneder med relative normale, om enn høye vekstrater.

Hvor dyp var oktober?

Fastlands-BNP i oktober var ifølge de foreløpige SSB-tallene «bare» 1,5 prosent lavere enn i februar. Nedgangen kan virke liten og økonomien nesten på skinner. Virkelig?

Etter et halvt år med normal konjunkturnedgang var norsk økonomi i februar 2020 trolig nær konjunkturnøytral. Hvis fastlands-BNP i oktober skulle indikert den samme konjunktursituasjonen som i februar, måtte BNP ha økt med den underliggende veksten i økonomien i de påfølgende åtte måneder. Med en trendvekst på 1,5 prosent, manglet BNP-nivået i oktober 2,5 prosent på å være i samme konjunktursituasjon som i februar. Til sammenlikning var det maksimale negative BNP-gapet i etterkant av oljenedturen i 2014 knappe 1,6 prosent ifølge Norges Bank. Med andre ord indikerer oktober-tallet fortsatt en dyp lavkonjunktur.

NAVs ledighetstall forsterker konklusjonen. Ledighetsraten i oktober var 70 prosent høyere enn i februar, mens det var tre ganger flere delvis ledige.

Ingen normalitet med det første

Slutten av 2020 er historie, men «fasiten» for aktivitetsutviklingen har vi ennå ikke. Med smittebølge nummer to er det nærliggende å tro som Norges Bank, på et nytt fall. At NAV-ledigheten i november og desember var i gjennomsnitt 8 prosent høyere enn i oktober har forsterket troen.

Aktivitetsutviklingen i første halvår vil trolig fortsatt styres av smitten og smittevernstiltak. Men mot sommeren må vi tro at det ikke er mye igjen av begrensende smittevernstiltak. Hva da?

Jeg tror ikke norsk økonomi raskt vil komme ut av lavkonjunkturen og stabiliseres nær nøytrale nivåer. Utgangspunktet er langt fra normalt når vi kommer inn i en fase med vanlige økonomiske mekanismer.

Internasjonal økonomi var, i likhet med den norske, på veg ned da pandemien traff. Når også økonomien hos våre handelspartnere gjennomgående er langt mer ute å kjøre enn den norske, kan vi ikke regne med at etterspørselen i norske eksportmarkeder raskt vil være helt tilbake.

Investeringer til besvær

Oljevirksomheten har lenge vært den store generatoren for norske konjunkturer, og var før pandemien antatt å bidra til konjunkturnedgangen. Oljeprisfallet i kjølvannet av pandemien ble motvirket av betydelige midlertidige skattelettelser. Denne må antas å innebære en framskynding som på sikt kan føre til en raskere nedgang. Gjennom 2021 ligger det uansett an til nedgang.

Investeringene i fastlandsnæringene er også en svært viktig brikke i konjunkturutviklingen. Med lite optimisme knyttet til utlandet, er det lett å være enig med Norges Banks forventning om fortsatt nedgang i disse investeringene i 2021.

Norske husholdninger i 100 ikke nok

Norske husholdninger vil ha en oppdemmet kjøpekraft og ønske om høyt tjenestekonsum. Reiseønsker går kanskje i stor grad til utlandet, men jeg tror ikke man umiddelbart kommer tilbake til der en var. Og Norge kan ha blitt gjenoppdaget som ferieland. For bedriftene som primært har norske turister og fastboende som kunder, kan det bli en hei dundrende overshooting.

På den annen side har jeg liten tro på en rask tilbakevending til tidligere nivåer på konferanser, seminarer og store møter, når mulighetene byr seg. Mange har funnet ut at digitale løsninger kan fungere godt og at mindre jobbreising kan være et gode både for den enkelte og for bedriftenes bunnlinjer. Med færre internasjonale turister blir produksjonsgapet i tjenestenæringene neppe lukket med det første.

Økonomisk politikk viktig

Som vanlig har norsk eksportindustri i krise blitt hjulpet av svakere krone. Selv om husholdningenes kjøpekraft svekkes, viser beregninger i SSB at verdiskaping og sysselsetting isolert sett bedres av svakere krone. Etter 19. mars har krona imidlertid tatt igjen det meste av korona-svekkelsen, men ikke alt. I hvilken grad denne konkurranseevnebedringen blir beholdt, blir viktig for konjunkturutviklingen. Nøkkelen til dette kan være boligprisutviklingen og Norges Banks renterespons.

Finanspolitikken er selvsagt en annen nøkkelfaktor. Viljen til stimulering ser ut til å være stor. Men samtidig må kortsiktige stimulanser veies opp mot reduksjonen i omstillingsevnen. Ressurser brukt på ambisjonene om en mer bærekraftig økonomi – må vurderes opp mot pressede offentlige finanser på sikt og viljen til beskatning. 

Kommunesektoren bidrar gjerne til å stimulere økonomien ved raskt å sette øremerkede stimuleringsbevilgninger i arbeid. Det viktigste økonomi-bidraget fra kommunesektoren er imidlertid å holde hjulene i gang og ikke forsterke utfordringene i næringslivet med store kutt. KS’ budsjettundersøkelse viser at kommunene gjennomgående ikke har planlagt nedskalering av investeringsplanene, og holder i stor grad tjenesteytingen oppe. Prisen er dog utsikter til et nivå på driftsresultatene som ikke er bærekraftig over tid selv om det effektiviseres som bare det.