Denne kronikken sto på trykk i Finansavisen 23.11 2020. 

Av Torbjørn Eika, sjeføkonom i KS

SSB begynte for om lag 40 år siden å publisere nasjonalregnskapstall på kvartal. Det var et stort fremskritt, ettersom en beskrivelse av den økonomiske utviklingen ved hjelp av årstall ofte blir lite relevant og man trenger gode konsistente løypemeldinger for hva som skjer. Ulempen med kvartalstall er at mye av det statistiske grunnlagsmaterialet i sin natur bygger på årstall. Problemet løses blant annet ved å bruke indikatorer på forhold en er opptatt av, men det bidrar til at kvartalstallene er beheftet med større usikkerhet enn årstallene.

Årstallene kan gi en pussig forståelse av utviklingen i økonomien. Mange vil tidfeste starten på den internasjonale finanskrisen til 15. september 2008. Årstallene viser en nokså normal BNP-vekst det året på 1,8 prosent. Fallet kom året etter, med en nedgang på 1,8 prosent. Kvartalstallene avslører at aktivitetsnivået falt i 4. kvartal 2008 og 1. kvartal 2009, mens det deretter var en markert gjeninnhenting. Historikere og andre som beskriver den økonomiske utviklingen med utgangspunkt i informasjonen årstall gir, vil derfor ofte bomme i tidfestingen og beskrivelsen av økonomiske virkninger.

For to år siden gikk SSB et skritt videre, og begynte å publisere hovedstørrelser i nasjonalregnskapet med en månedsfrekvens. Usikkerheten i slike tall blir enda større, blant annet fordi en del av kvartals-indikatorer ikke finnes på månedsbasis. En kunne stille seg spørsmålet om usikkerheten i månedstallene var så store at de i realiteten ga lite informasjon om utviklingen.

Jeg mente lenge at månedstallene ga mer støy enn informasjon om den økonomiske utviklingen. Svingninger i økonomien er ikke så raske at månedsdimensjonen er viktig. Trodde jeg. 12. mars forandret jeg mening: Jeg tror vi skal være glade for denne jobben SSB har gjort.

I dagens koronapandemi er det også en klar dato for starten på den økonomiske krisen, nemlig 12. mars. Virkningen av lockdown’en på aktivitetsnivået i økonomien var ekstremt mye kraftigere og momentan enn noe vi tidligere har sett. Til tross for at utviklingen i nesten hele kvartalet var «normal», medførte knappe tre uker med lockdown en markert nedgang i fastlands-BNP i 1. kvartal. Og mens kvartalstallene viser en videre kraftig nedgang i 2. kvartal, ser vi av månedstallene at aktiviteten tok seg kraftig opp i mai og juni.

De mest oppdaterte kvartalstallene viser nå at BNP Fastlands-Norge i 3. kvartal lå 5,2 prosent over bunnen kvartalet før, mens månedstallene viser at økningen fra bunnen i april til september har vært 9,1 prosent. I vurderingen av nå-situasjonen og utviklingen framover, er veksten i 3. kvartal av langt mindre verdi enn månedstallene som viser at gjeninnhentingen har avtatt markert etter høy vekst i mai og juni. På bakgrunn av dette og økte smitte/smittevernstiltak - kan en være usikker på om tallene for oktober vil vise positiv vekst, mens vi kan være ganske sikre på at det blir nedgang i november og trolig også i desember.

Med et fall i hver av månedene i 4. kvartal på 0,3 prosent, vil kvartalstallene likevel vise vekst fra 3. til 4. kvartal. Jeg tror imidlertid at fallet i november og desember vil bli såpas stort at også kvartalstallet vil peke ned.