Løsningen er en kompensasjon som dekker den enkelte kommunes faktiske utgifter
Bjørn Arild Gram

Av Bjørn Arild Gram, styreleder i KS 

 

Det pågår en debatt om krisepakker for skoler og barnehager for å dekke ekstrakostnader som følge av koronapandemien. KS har på vegne av sektoren vært krystallklar på at ekstrautgiftene må dekkes for å sikre at både smittetiltak og viktige velferdstjenester kan opprettholdes under pandemien.  

 

Noen tar til orde for mer statlig detaljstyring for å sikre at skoler og barnehager får dekket sine ekstrautgifter under pandemien. Det vil bare skape mer byråkrati og mindre tillit i en tid da vi trenger det motsatte, både for å håndtere krisa og bygge gode velferdssamfunn fremover. Vi trenger heller ikke flere moralske pekefingre fra sentrale politikere som belærer lokale folkevalgte om verdien av å prioritere skoler og barnehager. For alle de tusenvis som vier sin fritid til å være med å styre sitt lokalsamfunn, er engasjementet for barn og unge en av de viktigste drivkreftene.  

 

Sammen med flere departement publiserte KS i oktober en rapport som dokumenterte at kommuner og fylker så langt hadde brukt ca. 800 millioner kr på smitteverntiltak i skoler og barnehager. Det er derfor ikke riktig å hevde at penger til smitteverntiltak i sektoren ikke kommer frem. Vi ser at fylker og kommuner fortsatt setter inn betydelige ekstratiltak i form av vikarer, ekstra renhold og forsterket skoleskyss. I mars vil vi få de endelige tallene for koronautgifter i 2020.  

 

De folkevalgte i hele landet har et stort og viktig ansvar for å forvalte kommunens midler på en ansvarlig måte. De har en lovpålagt plikt til å sørge for at budsjettene går i balanse. Mange står allerede i en krevende budsjettsituasjon og må gjøre tøffe prioriteringer for å få sine budsjett til å gå opp. I tillegg er det flere eksempler på at nasjonale politikere innfører tiltak som de gjerne tar æren for, men så overlater regninga til lokalsamfunn i hele landet. Stortinget har for eksempel vedtatt en bemanningsnorm i barnehagene som er underfinansiert med om lag 690 millioner kroner i år.  Dermed må kommunene kutte ned på andre tiltak i barnehagene eller i andre velferdstjenester for å finansiere dette. 

 

Regjeringen har forsikret om at kommunesektorens koronautgifter skal dekkes. Vi ser at den totale kompensasjonen i sum synes dekkende så langt, men likevel opplever mange kommuner og fylker at deres faktiske utgifter ikke nødvendigvis dekkes fullt ut. Det skyldes at kompensasjonen ikke alltid samsvarer med en enkelte kommunes faktiske inntektstap og ekstrautgifter. For eksempel fikk om lag halvparten av kommunene ikke dekket tapt foreldrebetaling ved stengte barnehager og SFO, fordi fordelingen av kompensasjonen ikke var basert på kommunenes reelle tap. Forsikringer fra statsrådene hjelper lite når kompensasjonen faktisk ikke dekker kostnadene for den enkelte kommune.  

 

Løsningen for å sikre at skoler og barnehager får dekket sine koronautgifter er verken mer statlig detaljstyring eller flere moralske pekefingre. Løsningen er en kompensasjon som dekker den enkelte kommunes faktiske utgifter, og en kommuneøkonomi som gjør det mulig å satse på, og ikke kutte i tjenester for barn og unge.