Dette innlegget sto på trykk i Dagsavisen 29. november 2019. Innlegget er signert Helge Eide, direktør for interessepolitikk i KS.

TV2 har nå har avslørt at Norge ikke får en eneste skattekrone fra Tellenes vindpark i Sokndal. Avisa Dag og Tid har vist at fakta-innvendinger om konsekvenser for natur nesten ikke blir tatt hensyn til i konsesjonsbehandlinger. Skal myndighetene lykkes med å bygge tillit til forvaltning av vindindustri i Norge, må de forstå hvilke utfordringer vindkraftkonfliktene bunner i. Vi mener at utfordringene ved dagens system er så alvorlige at vi må slutte å behandle vindkraftsaker før et nytt forvaltningsregime for vindkraftsaker er på plass. Følgende utfordringer må løses:

  • Åpenhet og transparens: Det må være langt større grad av åpenhet og transparens i systemet for vindkraftkonsesjoner. Vi ser i dag at flere kommuner, frivillige organisasjoner og statlige instanser uttrykker bekymring over at konsekvensutredningene som er utført er urovekkende tynne. Det er blant annet vanskelig å få innsyn i hvordan fordeler og ulemper med vindindustri vektes av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
  • Konflikthåndtering: Lokale motsetninger eskalerer i altfor stor grad. I den første fasen i vindkraftprosjekter, der det foregår dialog mellom utbygger og grunneier, er ikke kommunen part. I denne fasen er systemer og verktøy for å håndtere konflikter en stor utfordring. Splittede lokalsamfunn blir ofte resultatet.
  • Strid etter konsesjonstildeling: Konflikter og utfordringer oppstår i prosessen etter at konsesjon er gitt. Det er en meget stor utfordring at det ofte går lang tid fra konsesjon er gitt til planer for anlegg og transport skal lages. I Sandnes har kommunen klaget i henhold til fem lovverk. Likevel fortsetter utbyggingen uten at klagen er behandlet. I Bjerkreim opplever kommunen at totalhøyden på turbinene er økt fra 150 meter i konsesjonssøknaden til 200 meter.

Å løse utfordringene kan ikke gjøres enkelt. For de pågående sakene trengs strakstiltak. Helst bør alle pågående vindkraftsaker stoppes inntil et nytt system for behandling av vindkraftsaker er kommet på plass. Kommunenes krav om oppsettende virkning for sine klager må i alle fall innfris. Innsyn i sakene må bedres. Kommunene som stiller ressurser til rådighet må kompenseres for ulempene og i tillegg få en rettmessig del av verdiskapingen, gjerne gjennom en grunnrente-lignende skattlegging.

Det må også utformes et bedre system for fremtiden. Plan- og bygningsloven må bli det grunnleggende planverktøyet for vindkraftutbygginger. Kommunenes rett til å si nei til utbygging må sikres, og konsesjonsmyndighet bør overføres til fylkeskommunene.

Det må utformes et system som i størst mulig grad er egnet til å styrke legitimiteten. Det trengs tiltak som kan bidra til å dempe konflikter. Da er veien å gå å bygge på og styrke det lokale selvstyret. Vi trenger nå et eget lovutvalg for vindkraftsaker.