Vil konjunkturoppgangen fortsette?

Innlegget av sjeføkonom i KS, Torbjørn Eika, stod på trykk i Finansavisen 30. desember 2017. 

Nye trekk gir imidlertid næring til forsiktig optimisme.   

Ved forrige årsskifte var to og ett halvt års oljedrevet konjunkturnedgang over. Fra høsten 2013 til utgangen av fjoråret ble nivået på oljeinvesteringene redusert med 33 prosent. Gjennom inneværende år har nedgangen imidlertid nesten stoppet opp. Sammen med sterk vekst i boligbygging og offentlig etterspørsel, samt et klart omslag til vekst for tradisjonell eksport, fikk dette økonomien over i et bedre spor. Ja, 2017 ble preget av den forsiktige oppgangen de tunge makromiljøene regnet med for ett år siden.

Det klareste uttrykket for oppgangen har vi sett i arbeidsledighetstallene fra SSB, hvor ledighetsraten høsten 2017 kom ned i 4,0 prosent fra en topp nær 5,0 prosent ett år tidligere. Men så langt har man sett lite til økning i den generelle prisstigningen. Med fortsatt forholdsvis mange arbeidsledige og full stans i boligprisgaloppen, er det dermed grunn til å vente at rentene vil forbli på rekordlave nivåer en god stund til.

Som vanlig står boligmarkedet sentralt i bekymringene om utviklingen framover. Nedgangen i boligprisene siste halvår er et klart signal om at boligbyggingen ikke vil fortsette særlig lenge som vekstdriver. Spørsmålet er hvor lenge nedgangen i boligprisene skal vare, og hvor kraftig fallet i boliginvesteringene kommer til å bli. Boliginvesteringene tilsvarer 7 prosent av BNP Fastlands-Norge og boligproduksjon krever lite import. Også offentlig etterspørsel har gjennomgående en lav andel import. Dermed vil også redusert vekst i etterspørselen fra offentlig sektor virke sterkere på aktiviteten i norsk økonomi per krone endring, enn endringer i de fleste andre størrelser.

Det som peker i retning av videre oppgang har lenge vært antagelser om økt vekst i tradisjonell eksport, i bedriftsinvesteringer inklusive i oljenæringen, samt i husholdningskonsumet. Korttidsstatistikk for varekonsumet har imidlertid lenge skuffet, og har falt i månedene etter mai. Nye tall viste imidlertid et kraftig oppsving i november. Mye tyder på en god realinntektsvekst i tiden framover. Sammen med fortsatt lave renter tror jeg det ligger til rette for at konsumet vil stige klart gjennom 2018, og at boligprisfallet samlet sett blir moderat og stopper opp i løpet av det kommende året.

I siste del av 2017 er det ellers tre forhold som utviklet seg nokså annerledes enn hva som var antatt av makroøkonomer flest:

Krona har svekket seg markert og var 28. desember nærmere 30 prosent svakere enn da den var på det sterkeste midt i februar i 2013, og 5 prosent svakere enn ved utgangen av fjoråret.

Oljeprisen har økt klart i den senere tid. Med 67 usd/fat ligger prisen mer enn 50 prosent over gjennomsnittet for 2016.

Statens pensjonsfond utland ligger pr. 28. desember på 8550 milliarder kroner, og dermed 650 milliarder kroner høyere enn det som ble lagt til grunn i nasjonalbudsjettet for inngangen til 2018.

Alle disse forholdene peker i positiv retning for norsk økonomi. Basert på beregninger med SSBs KVARTS-modell kan effekten av en kronesvekkelse på 5 prosent anslås til å øke veksten i fastlands-BNP med 0,2 prosentpoeng de to første årene. Inflasjonen trekkes isolert sett opp med rundt 0,4 prosentpoeng av en slik kronesvekkelse. En krone på et så lavt nivå vil imidlertid neppe være tilstrekkelig til at inflasjonsmålet på 2,5 prosent de neste åra.

Fortegnet på den isolerte virkningen av høyere oljepris synes klar. Etterspørselen fra petroleumssektoren trekkes opp, men neppe med mye ettersom markedets forventninger til oljeprisen noen år fram er nær uendret.

Med dagens oljepris vil statens inntekter fra oljevirksomheten trolig øke med 27 prosent sammenliknet med nasjonalbudsjettets anslag for 2018. Hvis denne prisen holder seg gjennom 2018 vil krittstreken for oljepengebruken, handlingsregelens 3-prosentbane, heves med 1,5 milliarder kroner i 2019. 3-prosentbanen basert på dagens verdi av fondet er imidlertid hele 20 milliarder kroner høyere enn anslaget for inngangen til 2018 i nasjonalbudsjettet, og 25 milliarder kroner høyere enn den anslåtte oljepengebruken. Det kan dermed se ut til å være rom for ytterligere finanspolitiske stimulanser. Det er imidlertid ikke oljeinntekter, men høy avkastning internasjonalt samt den kraftige svekkelsen av krona som har fått fondet til å øke så mye i det siste. Dette kan raskt snu. En fortsatt moderat konjunkturoppgang bør derfor utnyttes til å opparbeide en eksplisitt buffer til 3 prosentbanen.