Grupper med høyere utdannelse, også lærere, er blitt prioritert i lønnsoppgjørene i kommunesektoren de siste fem årene.

Tor Arne Gangsø, direktør for arbeidsliv i KS

Innlegg av Tor Arne Gangsø, arbeidslivsdirektør i KS, publisert i Dagens Næringsliv 8. desember. 

Økonomiprofessor Mari Rege mener i kronikk i Dagens Næringsliv 3. desember at «det virker som KS ikke helt har forstått hvor viktig det er med gode lærere.» Fra en professor er kronikken et sjeldent ensidig debattinnlegg, som gjør at vi må stille spørsmål ved om Rege vet nok om hva KS faktisk gjør.

Hennes eneste begrunnelse er at «de siste års lønnsoppgjør» stadig har «svekket lærernes lønnsutvikling». Det er ikke riktig. KS jobber dessuten aktivt også utenom lønnsoppgjørene for å utdanne og rekruttere gode lærere.

God lønnsutvikling

Grupper med høyere utdannelse, også lærere, er blitt prioritert i lønnsoppgjørene i kommunesektoren de siste fem årene. De har fått høyere lønnsøkning enn andre grupper, også høyere enn frontfaget i industrien. Målt i kroner har ulike lærergrupper fått høyere tillegg enn andre i kommunene over mange år.

Høyt utdannede i offentlig sektor har generelt lavere lønn enn høyt utdannede i privat sektor. Til gjengjeld har offentlig ansatte bedre pensjonsordninger, større jobbsikkerhet og andre velferdsgoder som må tas med i regnestykket.

Fra neste år gjør nye læreres lønn et automatisk hopp, når de første med femårig masterutdannelse kommer inn i grunnskolen. Det hever utdannelsens og yrkets status. Masterutdannelse av lærere er en god nyhet for lærerne, skolen og kommunene.

Lærere utdanner barn og unge og legger grunnlaget for deres deltagelse i arbeidslivet. Derfor er gode lærere på alle nivåer så viktig for skolene – og for kommunene, som har ansvaret for et best mulig utdannelsestilbud til barn og unge.

Samarbeider om rekruttering

Både KS, kommunene, staten, høyskolene og lærerorganisasjonene vet at gode lærere ikke kommer av seg selv. Vi må kontinuerlig gjøre en jobb for å rekruttere til utdannelsen og til yrket. Det gjør vi i flere partssamarbeid og forskningsprosjekter, blant annet sammen med Utdanningsforbundet.

Det er riktig at det var en liten nedgang i søkningen til lærerutdannelsene i år, men også i år fikk over 11.000 tilbud om studieplass. De siste årene har flere studenter møtt til grunnskolelærerutdannelsene, færre har droppet ut tidlig i studiet og flere har fullført, ifølge Kunnskapsdepartementet. Vi må fortsette å jobbe med rekrutteringen, men hovedbildet er positivt.

God lærerutdannelse er svært viktig. Men det er ikke den eneste veien til målet om nok kompetente lærere i fremtiden. I fag- og yrkesopplæringen er det for eksempel mange lærere som har fagbrev og praktisk pedagogisk utdannelse i tillegg.

Det samme gjelder rekrutteringen til skolen. Ja, det er vanskelig å få tak i lærere mange steder, særlig i distriktene. Det jobber vi med, men det er ikke grunnlag for å rope alarm om lærermangel.

I en undersøkelse Ipsos har gjort for KS blant kommunedirektører, som har det øverste arbeidsgiveransvaret i kommunene, svarer rundt fem prosent at det er «meget utfordrende» å rekruttere lærere. Til sammenligning svarer over halvparten det samme om sykepleiere.

Det er også en del av bildet at det blir færre barn det kommende tiåret og at det vil bli «overskudd» av lærere, begge deler ifølge Statistisk sentralbyrå.

Det er heller ikke slik Rege gir inntrykk av at mange lærere slutter i yrket. Turnoveren blant lærere er klart lavere enn snittet i kommunene. Det har ligget stabilt på 7–8 prosent, snittet for alle grupper samlet er 12,7 prosent. Ni av ti lærere sier de er tilfredse med arbeidsplassen sin, og kun én av ti ville byttet til en annen skole dersom det var mulig (OECDs TALIS-undersøkelse fra 2018).

Vi er altså helt enige med Rege i at lærere er svært viktig yrkesgruppe. Det er behov i dag, og vil være behov i fremtiden for gode lærere. Derfor jobber vi systematisk og langsiktig sammen med organisasjonene for å styrke rekrutteringen og kompetansen – både i dag og i fremtiden.