Steg 6: Gjennomføring, oppfølging og evaluering
Dette steget handler om å ferdigstille kompetanseplanen, og sette den ut i livet. Når planen er ferdig, er det lett at den blir liggende mens hverdagen tar over. Tiltakene skal holdes i gang og faktisk gjøre en forskjell i tjenestene.
Dette har dere gjort
I steg 5 prioriterte dere hvilke gap dere skal jobbe med, valgte strategiske retninger for hvert av dem, og utarbeidet konkrete tiltak med ansvarlig, tidslinje og ressursbehov. For tiltakene som krever ekstra ressurser er disse allerede meldt inn til økonomi- og virksomhetsplan.
Hva skal dere oppnå i dette steget?

Når dere er ferdige med dette steget, har dere et komplett utkast til hele kompetanseplanen. Oppfølgingen er plassert i strukturer og systemer dere allerede bruker, dere vet hva dere skal se etter for å vurdere om hvert tiltak virker, og dere har avklart hvem som eier planen og mulige justeringer videre.
Det holder ikke å tenke at "nå har vi gjort det, så nå holder det". Man må jobbe kontinuerlig med kompetanse.Virksomhetsleder, Notodden kommune
Det dere trenger å vite
Mange planer stopper i overgangen til hverdagen. Gjennomføringen glir inn i driften, ingen følger med på om tiltakene virker, og etter hvert er planen glemt. Det handler sjelden om vilje, men i en presset hverdag taper nye måter å jobbe på mot det som haster akkurat nå.
To ting avgjør om et tiltak faktisk skjer: at det er bygget inn i strukturer og rutiner som allerede finnes, og at nærmeste leder følger med og forsterker det som skjer. Legg tiltakene inn i årshjulet, vaktskiftet eller medarbeidersamtalen, det er enklere enn noe nytt på toppen. Mesteparten av læringen skjer i arbeidshverdagen, og nærmeste leder er ofte avgjørende om ny kompetanse faktisk tas i bruk.
Oppfølging og evaluering henger sammen og skjer best i de samme strukturene. Skill mellom tre nivåer når dere vurderer om noe virker: om tiltaket er gjennomført, om det har endret hvordan folk faktisk løser oppgavene sine, og om det merkes på kvalitet eller kapasitet i tjenesten. For strukturelle tiltak, som dekningsgrad eller antall ansatte med en bestemt kompetanse, er talloversikter naturlig: har vi det vi planla, og på rett sted? For tiltak som handler om endret praksis, trengs observerbare tegn på at noe annerledes faktisk skjer. Et gjennomført kurs betyr lite hvis ingen gjør noe annerledes etterpå.

Koble oppfølgingen til styringsstrukturer dere allerede har; ledermøter, virksomhetsplan eller tertialrapportering. Da slipper dere egne runder bare for kompetanseplanen, og planen kan justeres løpende etter hvert som situasjonen endrer seg.
Kompetanseplanen er et levende dokument: Kompetanse er alltid i utvikling og økonomiske rammer og andre forutsetninger endrer seg over tid. Når dere etter hvert skal evaluere eller revidere planen som helhet, betyr ikke det å starte på nytt. Det meste av grunnlaget står fortsatt, og neste runde handler om å oppdatere det som faktisk har endret seg.
Eksempler
Fem tiltak i to tjenesteområder
En mellomstor kommune hadde fem tiltak fordelt på to tjenesteområder. Kommunalsjef og HR bestemte seg for å presentere planen i et kort videomøte for alle avdelingslederne før oppstart, og la ut et kort lydklipp på intranett der HR-sjefen forklarte hva planen innebar for den enkelte leder og sine avdelinger.
For oppfølgingen koblet de hvert tiltak til virksomhetsplanen og tertialrapporteringen. Avdelingslederne rapporterte på to spørsmål per tiltak: har noe endret seg i hvordan ansatte jobber, og hva vet vi ikke ennå. Det siste spørsmålet viste seg nyttig. Det normaliserte at ikke alt gikk som planlagt, og gjorde det lettere å melde tilbake at et tiltak ikke beveget seg.
Utfordringen: to av tiltakene hadde ingen tydelig tiltaksansvarlig. De ble ikke fulgt opp. Til neste runde bestemte de at hvert tiltak skal ha ett navn, ikke kun stillingsbetegnelse.
Tre tiltak i én tjeneste
En kommune hadde to typer tiltak: ett strukturelt og to som handlet om endret praksis. De valgte ulik oppfølging for hver.
Det strukturelle tiltaket var å øke andelen ansatte med fagbrev. Virksomhetsleder oppdaterte et enkelt oversiktsskjema to ganger i året: hvem har fagbrev, per avdeling. Tallet gikk inn i virksomhetsplanen og ble fast punkt i ledermøtet.
For praksistiltakene la de inn to faste spørsmål i medarbeidersamtalen: hva den ansatte hadde prøvd ut, og hva som hadde vært vanskelig. En avdelingsleder sa det slik: «Plutselig snakket vi om hva folk faktisk hadde lært.»
Utfordringen: to av tre avdelingsledere hadde sluttet med praksisoppfølgingen etter et halvår. Det lå bare i et referat fra oppstartsmøtet. Da de la det inn i samtalemalen, begynte det å skje.
Slik gjør dere det
Steg 6 kan gjennomføres i et møte. Svar på oppgavene i vinduet nedenfor. Den siste oppgaven handler om å sammenstille og ferdigstille kompetanseplanen.
Gjennom steget skal dere avklare:
- Hva trenger tjenestelederne for at hvert tiltak faktisk skjer og hvem trenger å vite om planen?
- Hva er tegnet på at hvert tiltak har ført til faktisk endring, og hvilke strukturer bruker dere til å følge opp?
- Når og hvordan evalueres planen, og hvem eier den videre?
- Hva er de viktigste poengene i sammendraget av planen?
Når dere har gjennomført dette, har dere utkast til en samlet kompetanseplan. Har dere lagret gjennom hele arbeidsprosessen, kan dere ved siste oppgave laste ned hele planen samlet. Har dere ikke lagret underveis, laster dere ned utkastet fra dette steget og setter det sammen med utkastene fra de andre stegene, slik det er beskrevet i steg 1.
Mye av teksten er hentet direkte fra svarene i oppgavene, og noe er internt arbeid som ikke skal være med i den ferdige planen. Sett av tid til å skrive om og renskrive innholdet til sammenhengende avsnitt, og sett gjerne inn relevante illustrasjoner og/eller infografikk. Deretter skal planen gjennomgås, kvalitetssikres og til slutt godkjennes og vedtas. Hvem som godkjenner/vedtar vil variere i nivå og funksjon, og om det skjer administrativt eller politisk.
Har dere lagret arbeid fra før?
Trykk på lagringsikonet nederst til høyre og velg «Hent lagret arbeid» før dere begynner å skrive. Hvis dere ikke gjør det, blir det nye arbeidet lagret som en egen plan. Da har dere to planer i verktøyet, og dere må velge hvilken dere skal fortsette med, eller slå dem sammen. Når dere har hentet det tidligere arbeidet, lagres alt dere skriver automatisk.
Nyttige ressurser
Nyskapende arbeidsgivere. KS Arbeidsgiverpolitikk samler innsikt og verktøy for å møte nye gjennomgripende endringer. Her kan du for eksempel lese om “Å lære” - hvordan gjøre arbeidsplassen til en læringsarena med rom for utvikling, prøving og feiling.
Ledelse i kommunal sektor. KS har en rekke digitale kurs for å styrke ledere, eksempelvis to moduler innen “Endringsledelse”.
