Steg 2: Hva er kompetanse?
Kompetanseplanlegging gir bare mening når alle jobber ut fra den samme forståelsen av hva kompetanse faktisk er. Hva dere legger i begrepet påvirker hva dere ser etter i analysen, hva slags tiltak dere velger, og om dere får øye på ressursene som allerede finnes i virksomheten.
Dette har dere gjort
I steg 1 bestemte dere hvilke tjenesteområder kompetanseplanen skal dekke, hvem som er ansvarlig for framdriften, og hvem som skal involveres og tas med på råd underveis. Det betyr at dere nå vet hva planen skal handle om og hvem som skal bidra til å forme den.
Hva skal dere oppnå i dette steget?
Dere skal bli enige om hva kompetanse betyr i prosessen med utvikling av kompetanseplanen, og ta den forståelsen aktivt med videre i analysen og tiltaksarbeidet. Dere skal også reflektere over hvordan kompetanse faktisk utvikles hos dere i dag, og om det finnes kompetanse i virksomheten som ikke brukes godt nok.
Det dere trenger å vite
Kompetanse er ikke statisk, den er hele tiden i utvikling. Strategisk kompetanseplanlegging handler om å jobbe kontinuerlig for å sikre rett kompetanse til rett sted og tid. Da må dere ha et felles bilde av hva kompetanse faktisk er.
Kompetanse består av kunnskap, ferdigheter, evner og holdninger. Kompetanse defineres gjerne som en kombinasjon av kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger (Linda Lai, 2021). I praksis henger disse elementene tett sammen; en erfaren ansatt på et sykehjem bruker fagkunnskap fra utdannelsen, praktiske ferdigheter og faglig skjønn samtidig, i møte med den enkelte bruker. Det er denne samlede kompetansen som gjør en forskjell i tjenestene.

Kompetanse utvikles i møte med utfordringer og i samspill mellom mennesker. I tillegg til at hver enkelt av oss innehar mye kompetanse, oppstår og utvikles kompetanse og i samspillet mellom mennesker og i møte med konkrete utfordringer. Johansen og Gustavsen (2024) beskriver dette som dynamisk kompetanseledelse: kompetanse spilles frem under de rette omstendighetene, når ansatte får tid og rom til å utveksle erfaringer, teste ideer og lære av hverandre. Det betyr at læringsklima, tillit og involvering er viktige betingelser for kompetanseutvikling.
Strukturer må legge til rette for riktig bruk av kompetanse. God kompetansestyring handler ikke bare om å utvikle mer kompetanse. På systemnivå handler det om å bygge strukturer som sørger for at riktig kompetanse brukes til riktige oppgaver, der turnusordninger, oppgavefordeling og lederkapasitet legger til rette for det. Noen ansatte har kompetanse som ikke kommer til sin rett i dagens organisering. Det er også en del av bildet dere skal se nærmere på.
Utvikling av kompetanse skjer først og fremst på jobb. Mesteparten av læring foregår i det daglige arbeidet, i møte med konkrete oppgaver og utfordringer. En god del skjer i samspill med kolleger og ledere, gjennom faglunsjen, tavlemøtet eller når erfarne ansatte veileder nye. En mindre andel av all læring skjer gjennom kurs og formell opplæring, og effekten av denne læringen avhenger av om og hvordan kunnskapen tas i bruk etterpå. Mye god kompetanseutvikling skjer allerede i virksomheten, uten at det alltid er synlig eller satt i system. Dette er noe vi kommer tilbake til i steg 5: Kompetansestrategier og tiltak.

Eksempler
Barnehagesektor
En kommune skulle lage kompetanseplan for barnehagesektoren. Da arbeidsgruppen møttes for å avklare hva de la i kompetansebegrepet, ble det raskt tydelig at de tenkte ulikt. Tillitsvalgte tenkte på formell utdanning og kurs. Enhetsleder trakk frem noe annet: evnen til å lese et barns signaler raskt, håndtere krevende foreldresamtaler og holde hodet kaldt i konfliktsituasjoner.
Samtalen gjorde at de så ressurser de ikke hadde sett før. Mye av den kompetansen som faktisk holdt tjenesten oppe var personavhengig, usynlig og ikke satt i system. Det gjorde at de i analysen valgte å se nærmere på sårbarhet og nøkkelpersoner, ikke bare på formelle kvalifikasjoner.
Tekniske tjenester
En kommune skulle lage kompetanseplan for tekniske tjenester. Da lederen ble bedt om å beskrive hvilken kompetanse avdelingen hadde, svarte hun raskt: fagbrev og antall ansatte med relevant utdanning. Det tok ti minutter.
Det hun ikke hadde tenkt på: det var én person i driftsavdelingen som alle ringte når noe gikk galt, fordi han kjente hele det gamle ledningsnettet fra innsiden. At to ansatte hadde utviklet seg til uformelle veiledere for nyansatte, uten at det var satt i noe system. At mye av det faglige skjedde i bilen mellom oppdrag, ikke i møterommet.
Først da tillitsvalgt kom på banen fikk de øye på det.
Det er mange som tenker at kompetanseutvikling er lik to dagers kurs på hotell. Det er kanskje den minst effektive måten å jobbe med kompetanseutvikling på. Det er den jevne, planlagte, systematiske og praksisnære opplæringen vi ønsker mer av.Kommunalsjef, Tinn kommune
Slik gjør dere det
Samle arbeidsgruppen til et møte for å gå gjennom oppgavene i dette steget sammen. Dersom tillitsvalgte ikke er fast del av gruppen, er dette et steg der det lønner seg å ha dem med, de ser ofte andre sider av hverdagen enn ledere gjør.
Ta utgangspunkt i det eller de tjenesteområdene som kompetanseplanen skal omfatte. Svarene går automatisk inn i Word-dokumentet som er et førsteutkast til én del av kompetanseplanen deres.
Har dere lagret arbeid fra før?
Trykk på lagringsikonet nederst til høyre og velg «Hent lagret arbeid» før dere begynner å skrive. Hvis dere ikke gjør det, blir det nye arbeidet lagret som en egen plan. Da har dere to planer i verktøyet, og dere må velge hvilken dere skal fortsette med, eller slå dem sammen. Når dere har hentet det tidligere arbeidet, lagres alt dere skriver automatisk.
Last ned utkastet når dere er ferdige med steget, og legg det i den delte mappen deres.

