Steg 5: Kompetansestrategier og tiltak
Hvis analysen ikke omsettes i tydelige prioriteringer og tiltak det faktisk er mulig å gjennomføre, ender kompetanseplanen oftest opp som et skrivebordsdokument. Den røde tråden fra kommunens mål og strategi til tiltak er det som gjør planen til et styringsverktøy
Dette har dere gjort
I steg 4 lagde dere et felles bilde av bemanning og kompetanse. Dere sitter nå med en retning fremover, en oversikt over nåsituasjonen med kritiske funksjoner identifisert, og gap kategorisert etter sårbarhet. Dette bildet er det direkte utgangspunktet for dette steget.
Hva skal dere oppnå i dette steget?

Når dere er ferdige med dette steget, har dere prioritert hvilke gap som er viktigst å gjøre noe med, valgt strategiske retninger for hvordan dere vil møte dem, og utarbeidet konkrete tiltak med ansvarlig, tidslinje og ressursbehov. Tiltakene er konkrete nok til å kunne gjennomføres.
Det dere trenger å vite
Fire strategiske retninger hjelper dere å tenke bredt om hvordan gap kan lukkes:
Mobilisere betyr å ta i bruk kompetanse som finnes, men som ikke brukes godt nok. Det kan være innen en enhet, på tvers av tjenester, gjennom oppgavedeling mellom faggrupper, integrering eller gjennom interkommunalt samarbeid. Denne retningen er lett å overse, nettopp fordi kompetanse som ikke brukes, ofte er usynlig. Ansatte som får brukt kompetansen sin, trives bedre og blir lenger i jobben. Det er god grunn til å undersøke mobilisering grundig før dere rekrutterer nytt.
Utvikle handler om å styrke kompetanse gjennom læring. Mye kompetanse utvikles ikke gjennom kurs, men i arbeidshverdagen gjennom samarbeid, tilbakemelding og nye oppgaver der strukturen gir rom til å lære.
Rekruttere er nødvendig når gapet verken kan mobiliseres eller utvikles raskt nok. Rekrutteringsutfordringene er reelle og vokser i mange kommuner og tjenesteområder, nettopp derfor er det viktig å undersøke andre alternativer først.
Omstille betyr at selve arbeidet endres, gjerne som følge av ny teknologi eller endret tjenestestruktur.
Et tiltak er den konkrete handlingen innenfor retningen. Det svarer på spørsmålene: hva skal vi gjøre, hvem gjør det, når, innenfor hvilke rammer, og hva skal folk faktisk gjøre annerledes. Retningen velges først. Tiltakene bestemmes og konkretiseres etterpå.
De fleste gap treffer mer enn én kategori, og valgte tiltak kan gjerne støtte flere strategiske retninger samtidig. Teknologi er sjelden en egen strategi, men påvirker hvilke tiltak som er tilgjengelige, for eksempel digitale læringsopplegg under Utvikle eller automatisering av rutineoppgaver under Omstille.
En kort liste med tiltak som faktisk gjennomføres er alltid bedre enn en omfattende plan som ikke gjør det.

Eksempler
Hele kommunen
Kommunedirektøren og ledergruppen gjennomgikk gapoversikten fra steg 4 og identifiserte to gap der kommunen var spesielt sårbar fremover: tverrfaglig samhandling på tvers av tjenestene og digital kompetanse i daglig bruk. For begge valgte de mobilisere da kompetansen fantes allerede i organisasjonen, men ble ikke brukt godt nok.
For tverrfaglig samhandling ble tiltaket faste møter der tjenester som jobber med de samme brukerne går gjennom en felles sak sammen. Møtene ble lagt til eksisterende møtetid. Hensikten var ikke å bli enige om rutiner, men å gjøre faglige vurderinger fra én tjeneste synlige for de andre.
For digital kompetanse fikk ressurspersoner som allerede fantes i tjenestene et tydelig mandat om å støtte kollegene direkte i arbeidssituasjoner, ikke holde kurs i plenum.
Begge tiltakene ble innarbeidet i virksomhetsplanen med navngitte ansvarlige og tidslinjer.
Barnehagesektoren
Virksomhetsleder i barnehagesektoren gjennomførte analysen med styrerne og to tillitsvalgte. Gapoversikten viste at de hadde en gruppe assistenter med potensiale for å bidra i flere oppgaver dersom de fikk fagbrev. De valgte å utvikle denne gruppen gjennom ordningen "fagbrev på jobb".
Assistenter som ønsket det, fikk tegnet kontrakt om fagbrev på jobb og beholdt vanlig lønn gjennom opplæringstiden, mot to års binding etter fullført fagprøve.
Utfordringen var bemanning i periodene assistentene brukte på veiledning og eksamensforberedelser. Det løste de ved å opprette en felles vikarpool på tvers av barnehagene, noe de hadde diskutert lenge, men aldri satt i system.
Veldig mange ser på kurs vekk fra jobb som det eneste som teller som kompetanseheving. Men vi er opptatt av faglunsj, tavlemøter - det som skjer på arbeidsplassen der noen viser noen andre noe.Rådgiver, Haugesund kommune
Slik gjør dere det
Steg 5 gjennomføres i to til tre møter. Dere bygger videre på gap oversikten fra steg 4.
Gjennom steget skal dere avklare:
- Hvilke gap fra analysen skal dere prioritere å gjøre noe med nå?
- Hva kan dere gjøre for å tette disse gapene?
- Hvilke tiltak velger dere å gå videre med, og hva konkret innebærer de?
- Hva sier ledere og tillitsvalgte, og hvilke innspill kommer de med som potensielt påvirker beslutningene?
Har dere lagret arbeid fra før?
Trykk på lagringsikonet nederst til høyre og velg «Hent lagret arbeid» før dere begynner å skrive. Hvis dere ikke gjør det, blir det nye arbeidet lagret som en egen plan. Da har dere to planer i verktøyet, og dere må velge hvilken dere skal fortsette med, eller slå dem sammen. Når dere har hentet det tidligere arbeidet, lagres alt dere skriver automatisk.
Last ned utkastet når dere er ferdige med steget, og legg det i den delte mappen deres.
KI-assistent:
Steg 5 har en KI-assistent som er bygget spesielt for kommunal kompetanse- og bemanningsanalyse. Den kjenner dette kompetanseverktøyet og hva som skal inn i kompetanseplanen, i motsetning til generelle KI-verktøy som Copilot. Når dere har kommet opp med forslag til tiltak, kan assistenten gjøre en vurdering av disse dataene opp mot gapene som er identifisert. Dere kan jobbe i flere omganger og fortsette der dere slapp. Det dere får ut er et faglig utkast som dere selv må kvalitetssikre. Legg aldri inn opplysninger som kan identifisere enkeltpersoner, som navn, fødselsnummer eller så presise stillingsbeskrivelser at én bestemt ansatt kan gjenkjennes.
Nyttige ressurser
Arbeidsgiverpolitikk. KS Arbeidsgiverpolitikk samler veiledere og ressurser innen rekruttering, kompetanseutvikling og arbeidsgiverstrategi.
Oppgavedeling og nye arbeidsformer. TØRN er KS sitt program for å utvikle gode heltidskultur- og oppgavedelingsmodeller i helse og omsorg. Erfaringene derfra er særlig relevante for tiltak under Mobilisere og Omstille.
Kurs og læring. KS Kunnskap er KS sin læringsplattform for kommuner og fylkeskommuner, med en kurskatalog dere kan bruke i arbeidet med kompetanseutvikling.
Frivillig sektor som ressurs. Frivillighetsregisteret gir oversikt over frivillige organisasjoner i kommunen. For noen gap, særlig innen aktivitet, sosial kontakt og mestring, kan frivillige aktører supplere kommunens kapasitet.
