Helgesen møtte onsdag på Stortinget til åpen høring om kommuneproposisjonen for neste år.

 – Jeg er imponert over den massive omstillingen som foregår i norske kommuner. Men gapet må bli mindre mellom alle gode intensjoner herfra, og det vi faktisk har penger og folk til å levere. Det beste Stortinget kan gjøre nå, er å ha tillit til at lokale folkevalgte er like opptatt av å prioritere innbyggernes ve og vel som dere er, sa Helgesen.

Hurrarop uteble

– Min første reaksjon var at dette ikke var mye å rope hurra for. Ordførere i kommuner og fylkeskommuner hadde forventet mer, sa Helgesen om det foreslåtte kommuneopplegget for neste år. Der er det anslått en inntektsvekst mellom 0,5 og 1 milliard kroner ut over kostnader til demografiendringer.

– Kommunesektoren står i historisk store omstillinger, understreket styrelederen: Flere eldre, færre unge og færre i yrkesaktiv alder gir raskt økende behov for helse- og omsorgstjenester – samtidig som tilgangen på arbeidskraft strammes til.

– Dette gir seg konkrete utslag. Vi trenger 8.000 færre i skole og oppvekst og 34.000 flere i pleie- og omsorg. I tillegg kommer store oppgaver innen beredskap, klima og digitalisering. Omstilling koster. Både i form av penger og politiske kostnader, fastslo Helgesen.

Makro skjuler mikro

At resultatene samlet sett for sektoren ble bedre i 2025 enn i 2024, skyldes blant annet ekstra bevilgninger, høyere skatteinngang og ikke minst harde kutt og omstillinger lokalt.

Samtidig skjuler totalbildet store forskjeller, påpekte Helgesen i høringen:

Hver tredje kommune hadde underskudd i driften i 2025, og andelen kommuner som har tømt disposisjonsfondene økte. Hver fjerde kommune gikk i minus både i 2024 og 2025.

Ikke færre lærere

Kommuneproposisjonen omtaler også hvordan regjeringen vil følge opp forslagene fra kommunekommisjonen.

KS støtter alle forslag for å redusere statlig detaljstyring. Helgesen trakk særlig frem forslaget om å løfte lærernormen til kommunenivå, som har møtt motbør.

– Evalueringen viser at lærernormen verken gir mer læring eller større trivsel, men at den har flyttet lærerressurser fra skoler med utfordringer til områder med mindre utfordringer. Målet er ikke færre lærere, men mer fleksibel bruk av lærere der behovene er størst, sa hun.

Hun minnet om at et enstemmig KS landsting i 2024 ba nasjonale myndigheter flytte normen fra trinn-nivå til kommunenivå.

Frie midler, takk

Helgesen var også tydelig på at eventuelle nye bevilgninger bør komme som frie inntekter – ikke som nye øremerkede ordninger som øker styringstrykket. Hun advarte blant annet mot forslaget om en fast nasjonal pris på månedskort.

KS støtter samtidig at private barnehager får tilskudd som dekker pensjonskostnader, men understreket at endringer som gir ekstrakostnader, må fullfinansieres av Stortinget.

Helgesen rundet av med en klar oppfordring til kommunalkomiteen:

– Omstilling er en kontinuerlig prosess. Jeg er imponert over den omstillingen som pågår i norske kommuner. Men vi må sammen passe på at det ikke blir for stort gap mellom gode intensjoner og det man ønsker på individnivå, og det vi faktisk har råd til.