Skriftlig innspill til kommunal- og forvaltningskomiteen

Stram kommuneøkonomi

Kommunesektoren står i historisk store omstillinger. Tjenestene må tilpasses endringer i befolkningen. Vi blir mange flere eldre og færre unge. Behovet for helse- og omsorgstjenester øker raskt, mens tilgangen på arbeidskraft med riktig kompetanse blir knappere. Samtidig har kommunesektoren store oppgaver innen beredskap, klima og digitalisering. Omstilling koster, kommunene trenger et større handlingsrom. En styrking av kommunesektorens rammer må komme i form av økte frie inntekter. Flere øremerkede tilskudd øker ikke handlingsrommet til kommuner og fylkeskommuner.

Resultatene i kommunesektoren ble klart bedre i 2025 enn i 2024. Det skyldes store ekstra bevilgninger fra regjering og Storting, høyere skatteinngang enn forventet og betydelige kutt og store omstillinger i kommuner og fylkeskommuner. Forskjellene mellom kommunene er likevel fortsatt store, og om lag en av tre kommuner gikk med underskudd i fjor. Kommuneøkonomien er langt fra friskmeldt.

Norges Bank har økt styringsrenten og oppjustert rentebanene. Det bety at de fleste kommuner og fylkeskommuner har budsjettert med for lavt nivå på renteutgifter i 2026. Kommuner med høy gjeld har gjennomgående de svakeste resultatene, og økte renter blir en ekstra belastning for dem.

KS viser for øvrig til vårt høringsinnspill til finanskomiteen om behov for å styrke totalforsvaret med en flerårig støtteordning til kommuner for tilknytning til Nasjonal begrenset plattform, og å styrke lokal beredskapskoordinering ved å dekke nødvendige kostnader til innføring og bruk av nytt nødnett.

Pensjon i privat barnehager

Regjeringen presenterer i RNB 2026 kostnadsanslag for mulige justeringer av den øvre grensen i søknadsordningen for pensjonstilskudd. KS vil understreke at disse er beregnet på lang sikt, med forutsetning om at lukkede ytelsespensjonsordninger gradvis fases ut og at AFP-kostnader stabiliserer seg.

Regjeringen presiserer selv at andelen barnehager under den øvre grensen vil være lavere på kort sikt, og at anslagene er usikre. Dagens faktiske pensjonskostnader – med løpende AFP-innfasing, ytelsespensjon og hybridpensjon – er derfor betydelig høyere enn tabellen i RNB gir inntrykk av. Det er heller ikke tatt høyde for eventuelle tilpassingseffekter som kan være betydelige.

KS ber på denne bakgrunn Stortinget sikre at eventuelle bevilgninger til søknadsordningen dimensjoneres etter dagens faktiske kostnadsnivå, ikke etter et fremtidig langsiktig normalnivå. En finansiering basert på langsiktige anslag vil i praksis skyve kostnadene over på kommunene i overgangsperioden, i direkte strid med Stortingets vedtak nr. 9 (14. oktober 2025) om at økte kostnader for kommunene skal fullfinansieres fra innføringstidspunktet. Det er uakseptabelt at Regjeringen overlater til kommunene å betale regningen for et politisk forlik om de private barnehagene.

Kommuner med omfattende styringsutfordringer 

Regjeringen varsler i kommuneproposisjonen at den i løpet av 2026 vil sende på høring et forslag om særskilt oppfølging av kommuner med vesentlige mangler eller svikt i styring og kontroll. En forsterking av ROBEK-ordningen vil inngå i høringen.

KS legger til grunn at terskelen for at staten griper inn med sterkere statlig styring overfor enkeltkommuner med slik begrunnelse vil være høy. I størst mulig grad må en slik inngripen med en særskilt oppfølgingsordning baseres på objektive kriterier, slik tilfellet er med dagens ROBEK-register.

Oppfølging av kommunekommisjonens NOU 1

KS mener det er bra at regjeringen og Stortinget allerede har gjennomført noen av forslagene fra kommunekommisjonen, som å øke terskelen for å rapportere på øremerkede tilskudd. Det er også bra at regjeringen i kommuneproposisjonen gjør rede for hvordan den vil følge opp andre forslag fra kommunekommisjonen og signaliserer at man i statsbudsjettet for 2027 vil vurdere ytterliggere tiltak.

Et forslag som har fått mye oppmerksomhet er forslaget om å flytte lærernormen opp på kommunenivå. Evalueringen viser at lærernormen verken gir mer læring eller større trivsel. Men den har ført til en overføring av lærerresursser fra skoler med utfordringer, til områder med mindre utfordringer. Den statlige lærernormen behandler elevene likt, selv om de har veldig ulike behov. Ved å gi kommunen i samråd med skoleledelsen en mulighet til å sette inn ressurser der hvor behovet er størst, enten det gjelder spesifikke skoler, klassetrinn eller elevgrupper, vil vi få større mulighet for å ta hensyn til at elever og elevgrupper faktisk har forskjellige behov. Det vil også gi bedre fordeling av arbeidsbelastningen mellom lærere, og mer støtte til lærere som står i ekstra krevende situasjoner.

Kommunen må fortsatt forholde seg til et normtall for lærere, men på kommunenivå. Kommunene må selvsagt få like mye ressurser til lærere som i dag, slik at de ikke må kutte i antall lærerårsverk. Målet er ikke færre lærere, men mer fleksibel bruk av lærere.

Et enstemmig landsting med folkevalgte fra hele landet og alle politiske partier, vedtok i 2024 at nasjonale myndigheter bør flytte dagens dagens lærernorm fra trinnnivå på skoler til kommunenivå. Begrunnelsen er selvsagt ikke at man vil svekke skolen, men at en mer fleksibel norm vil gjøre skolen bedre, kanskje aller mest for dem som trenger den mest.

KS støtter at de formelle kompetansekravene i helse- og omsorgstjenestelovens § 3-2 oppheves. Fremover i tid vil det være uhensiktsmessig med denne type styring, og det er etter KS syn likevel unødvendig siden kravene i praksis vil følge av gjeldende rett. Det viktigste er at lovverket gir kommunene tilstrekkelig frihet til å organisere og tilpasse tilbudet og tjenestene i samsvar med innbyggernes behov og lokale forhold.

Statens styringstrykk må ned

KS vil understreke at det er behov for mer samordnet juridisk styring av kommunesektoren. Både regjering og Storting må aktivt fortsette arbeidet med å redusere statens styringstrykk uten nødvendigvis å vente på kommunekommisjonen, og det finnes en rekke tiltak som kan gjennomføres allerede nå. KS forventer at Stortinget gir klart uttrykk for betydningen av et bredt oppgaveansvar så nær innbyggerne som mulig under en samlet folkevalgt ledelse. Dette er ikke minst viktig i en tid hvor det foregår en rekke utvalgsarbeid som hver for seg berører det kommunale oppgaveansvaret. Nasjonale myndigheters oppfølging av de ulike sektorforslagene må fremme og ikke svekke det samlede lokale ansvaret for å ivareta innbyggernes felles interesser.