KS’ høringsinnspill til RNB26 – Meld. St. 2

Det store bildet

Konflikten i Midtøsten har forsterket utfordringene verdensøkonomien alt var i, og innebærer at usikkerheten også i norsk økonomi er økt. Behovene for offentlig ressursbruk er svært store på mange områder, ikke minst knyttet til sikkerhet og beredskap.

Regjeringen mener at konjunktursituasjonen er nær normal, og at utviklingen framover også trolig vil være det. KS mener at aktiviteten i økonomien kunne vært høyere uten at det i seg selv ville øke presset i økonomien og inflasjonen nevneverdig. Vi er også mindre optimistiske til utviklingen videre enn hva regjeringen legger til grunn i RNB 2026.

KS støtter imidlertid regjeringens ønske om å holde igjen i oljepengebruken. Vi deler ønsket om en betydelig buffer til handlingsregelens krittstrek: Det vil lette fremtidige utfordringer knyttet til utviklingen i behov og inntekt. I tillegg vil det redusere konsekvensene av det betydelige fallet i verdens aksjemarkedet som en eller annen gang med sikkerhet vil komme.

Moderate konjunkturer – litt for optimistiske prognoser

Ulike indikatorer peker i litt forskjellig retning for graden av kapasitetsutnyttelsen i makro. Mange virker å legge liten vekt på AKU-undersøkelsen og den betydelige ledigheten blant unge. Det er imidlertid liten uenighet om at det er betydelig ledige kapasitet innen rentefølsomme næringer knyttet til bygg og anlegg. En lavere rente hadde derfor vært ønskelig.

Vår vurdering er at den svært moderate oppgangen i norsk økonomi gjennom fjoråret, neppe vil fortsette. Selv om det ligger an til fortsatt reallønnsvekst, vil trolig de nye renteutsiktene og økt prisvekst svekke det som var ventet å være den viktigste drivkraften i utviklingen; boliginvesteringer og privat konsum. Vi frykter at anslagene i RNB26 på disse områdene er for optimistiske. Varehandelen har nesten ikke økt etter sommeren i fjor og igangsettingen av boliger har gått fra beskjeden vekst til nedgang.

Etterspørselen fra offentlig forvaltning i 2025 og da særlig aktiviteten i kommunesektoren, ble kraftig overvurdert i NB25, RNB25 og NB26. Realveksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 1,1 prosent i 2026, og veksten i etterspørselen fra kommunesektoren anslås til 2,0 prosent, opp fra    -0,7 prosent i fjor.  Vi regner med at sektorens etterspørsel blir klart lavere enn anslaget i RNB.

Krevende kommuneøkonomi

Kommunesektoren står i historisk store omstillinger. Tjenestene må tilpasses endringer i befolkningen. Vi blir mange flere eldre og færre unge. Behovet for helse- og omsorgstjenester øker raskt, mens tilgangen på arbeidskraft med riktig kompetanse blir knappere. Samtidig har kommunesektoren store oppgaver innen beredskap, klima og digitalisering. Omstilling koster, kommunene trenger et større handlingsrom. En styrking av kommunesektorens rammer må komme i form av økte frie inntekter.

Resultatene i kommunesektoren ble klart bedre i 2025 enn i 2024. Det skyldes store ekstra bevilgninger fra regjering og Storting, høyere skatteinngang enn forventet og betydelige kutt og store omstillinger i kommuner og fylkeskommuner. Forskjellene mellom kommunene er likevel fortsatt store, og om lag en av tre kommuner gikk med underskudd i fjor. Kommuneøkonomien er langt fra friskmeldt.

Norges Bank har økt styringsrenten og oppjustert rentebanene. Det bety at de fleste kommuner og fylkeskommuner har budsjettert med for lavt nivå på renteutgifter i 2026. Kommuner med høy gjeld har gjennomgående de svakeste resultatene, og økte renter blir en ekstra belastning for dem.

Styrket totalforsvar

Kommunene er grunnpillaren i den nasjonale beredskapen. Det er en erkjent svakhet i landets totalberedskap at kommunene, med svært få unntak, ikke er tilknyttet Nasjonal begrenset plattform, som er utviklet av Statens graderte plattformtjenester. Dette svekker mulighetene for en effektiv digital samhandling med regionale og nasjonale myndigheter og andre beredskapsaktører som forutsetter utveksling av gradert informasjon på begrenset nivå. Det er også et hinder for samvirke mellom kommunene og statlige myndigheter og Forsvaret i en hendelse.

Et aktuelt satsingsforslag i statsbudsjettet 2027 for å styrke samvirket om nasjonalt beredskap ville være å dekke etableringskostnader for kommuner ved å knytte seg til Nasjonal begrenset plattform, med premiss om at driftskostnadene må dekkes innenfor de ordinære kommunale rammene.

Det foreslås derfor at komiteen fremmer følgende anmodningsforslag i komiteinnstillingen om endringer i statsbudsjettet for 2027:
Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjettet 2027 gi kostnadsanslag og vurdere behovet for en flerårig støtteordning til kommuner for tilknytning til Nasjonal begrenset plattform. Kriterier for prioritering av kommuner ut fra behov for samvirke med Forsvaret bør inngå i vurderingen. 

Styrket samfunnsnytte og lokal beredskapskoordinering

Kommunene er en grunnleggende del av den nasjonale beredskapen og har en sentral samordningsrolle mellom beredskapsaktørene lokalt. Kommunene og fylkeskommunene er store brukere av dagens nødnett og vil også være det i nytt nødnett. Dette gjelder også flere av aktørene som kommunesektoren skal samvirke med i kriser og andre alvorlige hendelser.

Dagens nødnett har lagt til rette for samhandling på tvers av nødetater og andre beredskapsaktører i det daglige beredskapsarbeidet. Et nytt nødnett kan forsterke denne samhandlingen og bidra til bedre felles situasjonsforståelse og mer effektiv håndtering av hendelser.

Nytt nødnett vil være en stor offentlig investering i samfunnssikkerhet og beredskap. For at investeringen skal gi den tilsiktede samfunnsnytten, er det avgjørende at sentrale brukergrupper i kommunesektoren tar løsningene i bruk og har økonomisk grunnlag for å benytte tjenestene fullt ut.

Dette omfatter blant annet primærhelsetjenesten, kommunal og fylkeskommunal kriseledelse samt brann- og redningstjenesten. Dersom kostnadene blir for høye, er det en reell risiko for at kommuner og fylkeskommuner reduserer omfanget av bruken eller velger bort deler av tjenestespekteret.

Dersom en for stor del av kostnadene knyttet til innføring og bruk av nytt nødnett overføres til brukerne, vil det kunne svekke både utbredelsen og bruken av løsningene. Det vil igjen redusere samfunnsnytten og gevinstene ved investeringen.

På denne bakgrunn foreslår KS at komiteen fremmer følgende anmodningsvedtak i innstillingen til Revidert nasjonalbudsjett 2026:
Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2027 sikre at kommunesektoren får dekket nødvendige kostnader knyttet til innføring og bruk av nytt nødnett, herunder investerings-, drifts-, prosjekt- og utviklingskostnader.

Pensjon i privat barnehager

Regjeringen presenterer i RNB 2026 kostnadsanslag for mulige justeringer av den øvre grensen i søknadsordningen for pensjonstilskudd. KS vil understreke at disse er beregnet på lang sikt, med forutsetning om at lukkede ytelsespensjonsordninger gradvis fases ut og at AFP-kostnader stabiliserer seg.

Regjeringen presiserer selv at andelen barnehager under den øvre grensen vil være lavere på kort sikt, og at anslagene er usikre. Dagens faktiske pensjonskostnader – med løpende AFP-innfasing, ytelsespensjon og hybridpensjon – er derfor betydelig høyere enn tabellen i RNB gir inntrykk av. Det er heller ikke tatt høyde for eventuelle tilpassingseffekter som kan være betydelige.

KS ber på denne bakgrunn finanskomiteen sikre at eventuelle bevilgninger til søknadsordningen dimensjoneres etter dagens faktiske kostnadsnivå, ikke etter et fremtidig langsiktig normalnivå. En finansiering basert på langsiktige anslag vil i praksis skyve kostnadene over på kommunene i overgangsperioden, i direkte strid med Stortingets vedtak nr. 9 (14. oktober 2025) om at økte kostnader for kommunene skal fullfinansieres fra innføringstidspunktet. Det er uakseptabelt at Regjeringen overlater til kommunene å betale regningen for et politisk forlik om de private barnehagene.