Publisert: 17.03.2025
– Å kunne få lede strategisk råd ser jeg på som en tillitserklæring, og samtidig som en stor mulighet for å få forene krefter i fornyelsen av kommunal sektor. I det arbeidet trenger vi å lene oss til Sam Eydes ord: «Hvor der er vilje, er der vej», og vår styrke på vei mot fornyelse er en innovativ kommunesektor, et sterkt lokaldemokrati og dyktige ansatte, sier Jøsendal.
Strategisk råd for innovasjon og forskning sin rolle er å rådgi KS når det gjelder innovasjon og forskning, samt sikre at KS Partnerskap for radikal innovasjon (PRI) er basert på kommunenes reelle behov.
– Etablering av rådet har vist seg å være et klokt og fremsynt grep, sier Jøsendal, og legger til at rådet, foruten KS selv, består av 11 dyktige og hardtarbeidende kommunedirektører og fylkeskommunedirektører fra hele landet.
– Hva vil du bidra med som ny leder for Strategisk råd for innovasjon og forskning?
– Om jeg skal forsøke å koke dette ned til tre ord vil min hovedtilnærming være å forsterke, fornye og forløse, sier Jøsendal.
– Det å forsterke handler om at rådet fortsetter å være viktige ambassadører og strategiske støttespillere for den pågående porteføljen til PRI og KS´ ambisjon om å ta en tydeligere strategisk posisjon innenfor innovasjons- og forskningsfeltet. Ungt utenforskap, demografiutfordringer og en nasjonal forskningsinnsats som i større grad kan være til nytte for kommunesektoren, er store og komplekse utfordringer som trenger målrettet innsats over tid.
– Fornye handler om at rådet må gå inn i type entreprenørrolle og være med å bygge og støtte oppunder KS brede innovasjonsagenda og tverrgående initiativ på tvers av nåværende PRI-porteføljer. Her er det nok å nevne utviklingen av «Policy lab»-konseptet og et innovativt lederutviklingsprogram for systemendring som er i startgropa. Begge disse initiativene henger godt sammen. Policy lab-konseptet springer eksempelvis ut fra en erkjennelse av at den statlige summen av dagens regelverk, normer og styringslogikk er paradoksal. Nasjonale myndigheters uttalte narrativ er behovet for tillit og lokalt handlingsrom, mens de faktiske handlingene viser et stadig større statlig styringstrykk med et berg av forordninger på alle nivåer.
Alternativet er sjelden å fjerne alle reguleringer selvstendig, men å utvikle andre reguleringer som er mer hensiktsmessige. Her tror jeg rådet har mye innsikt og ledererfaringer som vil være viktig for rådsarbeidet og PRI, og rådet kan helt sikkert også være en utprøvingsarena for kommunalkomiteen som relativt nylig har varslet ryddesjau i lover og regler. Jeg tror Gunn Marit Helgesens ord om behov for «storrengjøring og ikke kattevask» er et godt anslag i så måte.
– Min tredje tilnærming, forløse, har to dimensjoner i seg. For det første handler det om å anerkjenne at rådsmedlemmene sitter med ufattelig mye innsikt, kompetanse og erfaringer. Strategiske toppledere vet mye om hva som skal til for å få til endring, effektivisering og en god balanse i skjæringspunktet mellom politisk styring og administrativ ledelse. Her kan rådet bidra med konkrete råd, og veldig mye av det som preger kommunal sektor i dag er behovet for god virksomhetsstyring og forsvarlig drift. Her har rådet spisskompetanse.
For det andre handler det «om å gå inn det kreative rommet», der hvor vi ikke har eller ikke helt vet hvordan vi skal finne gode svar på utfordringsbildet. Her må vi jobbe mer åpent og søkende. Å være kreativ og søkende krever faktisk at man tenker systematisk. Kunnskapen må systematiseres eller et problem deles opp i mindre problemer før vi kan løse dem. Her har jeg tro på å både trene lytteevne og evnen til å formidle historier fra livet ute i kommunene og fylkeskommunene. Samtidig kan det nok være viktig å trene vår kreativitet gjennom å øve på å skifte perspektiv, se årsakssammenhenger og rett og slett jobbe med vår egen metakognisjon. Ved å snakke om hvordan vi tenker tror jeg vi utvikler verdifull innsikt som grunnlag for både innovasjon, sterkere relasjoner og økt forståelse.
Og så håper jeg at rådsmøtene kan gjennomføres i en uformell tone og med et godt samarbeidsklima der vi trives i hverandres selskap.
– Hvor kommer engasjementet ditt fra? Hva engasjerer deg?
– Jeg har alltid hatt en sterk indre drivkraft for verdien av godt samspill, og jeg er veldig opptatt av læring i utdanningssystemet, læring på arbeidsplassen og i samspill mellom ulike aktører. Jeg liker egentlig alle typer folk og har stor respekt for folk med skaperkraft. Vi trenger folk som brenner for verdiskaping og utvikling av (lokal)samfunnet, og som er villig til å gå den ekstra mila. Min faglige bakgrunn har jeg fra utdannings- og kompetanseområdet, og jeg har et stort hjerte for at alle som vokser opp skal oppleve en egenverdi og muligheten for å bruke egne ressurser fra barn til voksenalder. Det krever noen i næromgivelsene som gir «løftekraft», men også en innsats fra den enkelte selv. Ifølge SSB står 111 500 unge mellom 20 og 29 år utenfor utdanning, arbeid og opplæring i dag, og tendensen er økende, og jeg vil våge den påstanden at dette utenforskapet er vår største samfunnsutfordring. Om vi som samfunn virkelig vil, er jeg sikker på det er mulig å få alle inn i jobb, utdanning eller annen meningsbærende aktivitet.
– Fortell gjerne litt om deg selv, og hva du har gjort før?
– Akkurat nå jobber jeg som fylkeskommunedirektør i Buskerud fylkeskommune, og jeg jobber sammen med en ufattelig flott gjeng av ansatte, politikere og gode samarbeidspartnere som har blikket godt rettet mot både omstilling og utvikling. Det er en god ballast å ha med seg inn i rådet. Tidligere har jeg jobbet interessepolitisk i KS, jeg har vært konsulent i både PwC og Agenda Kaupang og jeg har prøvd meg som universitetslektor på Universitet i Oslo. Jeg har også vært lærer og skoleleder i både grunnskole og videregående opplæring, hatt stor glede av å være utdanningsdirektør i fantastiske Drammen og jeg vet litt om det å fusjonere og dele fylkeskommuner – på godt og vondt. Alle disse jobbene har gitt meg noen verdifulle perspektiver på viktigheten av å jobbe sammen på tvers av fagområder, institusjoner og privat og offentlig sektor, og hvor viktig det er å ha folk rundt deg som har integritet og «vilje til å ta i et tak». Å jobbe som toppleder i kommunal sektor er ikke for pyser.
Jeg har også ledet NOU-arbeid og har hatt en rekke styreverv i Norges Forskningsråd, Universitetet i Oslo og Ungt Entreprenørskap for å nevne noe.
– Er det noe du tenker er spesielt viktig, eller gleder deg til å ta fatt på?
– Først og fremst gleder jeg meg til å være en del av et råd med dyktige ledere som brenner for samfunnsutvikling og demokratiet vårt, og for å være med å dyktiggjøre og spille sammen med KS i sin veldige viktige utviklings- og interessepolitiske rolle for alle våre 357 kommuner og 15 fylkeskommuner. Når det gjelder temaet «spesielt viktig», tror jeg jeg vil nevne viktigheten av å være modig i det utøvende politiske og administrative lederskapet. Våre folkevalgte vil alltid være viktige ombud for innbyggerne, men dagens ressurs- og sikkerhetspolitiske situasjon krever at flere tar på seg samfunnsutviklerrollen. Tøffe utfordringer krever tøffere styringsprioriteringer, og et politisk handlingsrom som gir kommunedirektører og fylkeskommunedirektører muligheten til å finne gode virksomhetsstrategiske svar. I flere tiår har styring og ledelse vært preget av et mantra om «mer ressurser til alt». Nå går vi inn i nye tiår med en annen balanse mellom ressurser og forventninger som vil kreve et mye mer modig lederskap, og derfor trenger vi i mye større grad å navigere mot stjernene og mindre gjennom et forstørrelsesglass. Samtidig tror jeg at både Storting, regjering og nasjonale myndigheter må våge å gjøre noe med den ressursubalansen vi i dag ser mellom et for høyt pengebruk på statlig sektor og sannsynligvis for lite på kommunal sektor.
