Utbetaling av støtte

Utviklingskostnader

Ordningen gir støtte til utvikling av felles løsninger av verdi for brukerne i kommunal sektor. Støtten kan kun benyttes til å dekke kostnader ved selve gjennomføringen av prosjektet, dvs. kostnader knyttet til utvikling og spredning av IKT-løsninger, ikke til forutgående analyse/utredninger eller drift ut over det første året. Eksempler på utviklingskostnader:

o innkjøp av konsulentbistand til utviklingsarbeid
o etablering av nasjonalt driftsmiljø
o frikjøp av ressurser fra kommuner/fylkeskommuner (fagpersoner og prosessdrivere)
o reise og møteaktivitet
o utbredelsesarbeid (konsulentbistand, frikjøp av ressurser, opplærings- og kommunikasjonsmateriale)
o oppstartskostnader knyttet til forvaltning og drift i utviklingsfasen for det første året

Midlene må benyttes i tråd med formålet med og prinsippene for DigiFin-ordningen, i samsvar med opplysningene i søknaden og vilkårene i tilsagnsbrevet om DigiFin-finansiering. Dette gjelder også midler som støttemottaker betaler til tredjeparter og underleverandører.

Hvor mye kan man få støtte til?

Ordningen vil kunne dekke alle utviklingskostnader eller en andel av disse. 

Ved beslutning om støtte fra DigiFin til et prosjekt vil KS sende prosjekteier (prosjektførende virksomhet) og søker fra kommunal sektor et tilsagnsbrev som legger føringer for hva støtten kan benyttes til, rapportering og hvordan tilbakebetalingen skal skje. 

Tilbakebetaling til Digifin (prosjektavgift)

Prosjektkostnadene tilbakebetales til Digifin-ordningen gjennom at kommuner som tar i bruk løsninger betaler en prosjektavgift. Når støtten beregnes, legges det til et risikotillegg på 20 prosent. Dette tillegget skal dekke risikoen for at færre kommuner enn planlagt tar i bruk løsningen – eller at prosjektet mislykkes, slik at løsningen ikke blir tatt i bruk. Tillegget skal også dekke den økonomiske oppfølgingen av ordningen.

KS vil, sammen med den prosjektførende virksomheten og i samråd med KommIT‑rådet, fastsette en prismodell for prosjektavgift for hvert enkelt prosjekt. Prismodellen skal sikre en rettferdig fordeling av prosjektkostnadene mellom virksomhetene som tar løsningen i bruk, og bygge på en realistisk vurdering av forventet utbredelse.

Erfaringsmessig bør fakturering av prosjektavgift skje tidsmessig nært med en kommunes beslutning om å ta en løsning i bruk. Kommuner som skal slå seg sammen, tilbys å betale én samlet prosjektavgift tilsvarende det den nye sammenslåtte kommunen ville betalt.

Prinsipper for beregning av prosjektavgift

Åpenhet - alle elementer i modellen skal være tydelige og forståelige

Balanse – modellen skal være balansert, og bestå av et fastledd og et variabelt ledd basert på innbyggertall. Fastleddet kan utgjøre inntil 10-20 prosent av tilbakebetalingen, og unntaksvis 25 prosent dersom det begrunnes særskilt

Forutsigbarhet – ordningen bør unngå for mange ulike modeller og gi en forutsigbarhet i hva man skal betale før en Digifin-finansiert løsning tas i bruk

Insentiver til bruk – fastprisleddet bør holdes på et nivå som ikke skaper en uoverkommelig terskel for små kommuner, samt at det bør være mulig å gi rabatt i prosjektavgift til en avgrenset gruppe pilot- og testkunder

Håndterbarhet – ordningen må være administrativt håndterbar for alle parter

Håndtering av over- og underskudd

Dersom flere kommuner enn først antatt betaler prosjektavgiften, kan Digifin få et «overskudd» utover risikotillegget for det enkelte prosjekt. Slike eventuelle overskudd går tilbake til Digifin, og bidrar til å opprettholde ordningen som selvfinansierende over tid. Tilsvarende vil et underskudd større enn risikotillegget måtte dekkes av Digifin-ordningen.

Dersom det over tid viser seg at Digifin genererer økonomiske overskudd utover det som er nødvendig for å være selvfinansierende, vil størrelsen på risikotillegget bli vurdert.