Måle nullpunkt og finne forbedringspotensial
På hvilke områder er det størst behov for å gjøre endringer, og hvilke tiltak egner seg? Her finner dere gode tips om hvordan dere henter inn nødvendig informasjon og kartlegger nåsituasjonen.
-
Nettrafikk
Å analysere trafikken på nettsidene er en nyttig kilde til innsikt i brukernes behov og begreper. Dette er en lite ressurskrevende metode der dere utnytter informasjon dere allerede har om brukerne.
-
Feil i brukerrespons
Uklar informasjon kan resultere i feil respons fra brukerne som feil svar, feil i utfylte skjema eller brudd på frister. Dette verktøyet teller slike feil i brukerresponsen og synliggjør nytten av klarspråksarbeidet deres i tid og penger.
-
Spørreundersøkelse
Dere kan undersøke brukernes forståelse av den skriftlige informasjonen dere sender ut. For å måle om endringene dere gjør i tekstene, har en effekt på brukernes forståelse, må dere gjennomføre undersøkelsen både før og etter tekstarbeidet.
-
Henvendelser
Dette verktøyet viser nytten av klarspråksarbeid i tid og penger. Verktøyet brukes til å registrere antallet henvendelser fra brukere som ikke forstår tekster fra kommunen, og til å beregne hva dette utgjør av tid og kostnader.
-
Terningkastmetode
Denne metoden kobler brukernes oppfatning av teksten til klarspråkskriteriene. Brukerne gir terningkast til 18 kriterier. Resultatet er en grafisk oversikt over hvor skoen trykker – ifølge brukerne.
-
Medarbeiderundersøkelse
Varige språkendringer i en organisasjon må forankres hos de ansatte og i organisasjonens språkkultur. Denne metoden gjør det mulig å undersøke (fylkes)kommunens språkkultur og de ansattes holdninger til språk.
-
Brukerreisen
Å kartlegge brukerreisen gir dere oversikt over helheten tekstene fungerer i, og hvordan brukerne opplever kommunikasjonen med kommunen. Det er et viktig første steg for å kunne lage tekster på brukernes premisser.
-
Innspill i sosiale medier
Å invitere til innspill i sosiale medier kan lønne seg for klarspråksarbeidet og skape engasjement blant innbyggerne, politikerne og ansatte. Metoden egner seg særlig til å få tilbakemelding på hvilke tekster innbyggerne synes det er vanskelig å forstå.
-
Medlytt – på telefon, chat, e-post
Ved å analysere henvendelser på telefon får dere informasjon om hvordan innbyggerne opplever tekstene kommunen sender ut, og hvordan de kan bli bedre. Dere kan også analysere skriftlige dialoger på e-post og chat. Metoden kalles medlytt.