Ledelse i en politisk styrt organisasjon

Kommunen er en politisk styrt organisasjon, hvor kommunestyret er kommunens øverste myndighet. Kommunedirektøren har et helhetlig ansvar som øverste administrative leder, og ansvar for at kommunen utvikler organisasjonen og tjenestene til beste for innbyggerne. I tillegg har kommunedirektøren ansvar for at tiltak blir gjennomført i tråd med politiske vedtak. Du er en del av kommunens lederskap og skal både håndtere den daglige driften og samtidig ha et blikk for det som skjer fremover. Du må utøve ledelse i tråd med organisasjonens verdier, og innenfor rammene som er satt av kommunedirektøren og de folkevalgte. For å lykkes i denne rollen er det viktig å ha en god forståelse av kommunens oppgaver, de folkevalgte og administrasjonens rolle, det kommunale plansystemet og kommunens rolle som arbeidsgiver. Dette vil du lære mer om i læringssteg 1.

Filmen varer i 02:48 minutter

Har du noen gang reflektert over hva kommunen faktisk gjør for deg, din familie og ditt lokalsamfunn? Kommunen er med deg hele livet ditt, og har ansvar for mange avgjørende velferdsoppgaver. Hadde egentlig livet gått rundt uten kommunen? Neppe!

Kommuner og fylkeskommuner har et helhetlig samfunnsansvar og tar seg av fire grunnleggende oppgaver:

• Å være demokratisk aktør
• Å yte offentlige tjenester
• Å drive samfunnsutvikling
• Å utøve myndighet
  
  

Kommuner og fylkeskommuner er demokratiske aktører i den forstand at de styres av folkevalgte, som kan ta reelle beslutninger på vegne av innbyggerne. Når innbyggerne kan velge hvem som skal representere dem, har vi et representativt demokrati. Lokaldemokratiet skal også ivareta innbyggernes mulighet til å påvirke beslutninger som er viktige for dem.

Kommunen tilbyr et bredt spekter av tjenester til innbyggerne, inkludert barnehager, grunnskoler, kultur, helse og omsorg, barnevern, renovasjon, bibliotek, rusarbeid, vei, vann- og avløpssystemer, og mye mer.  

Fylkeskommunene som regionale samfunnsutviklere skal ta ansvar for en helhetlig og ønsket utvikling i eget fylke. Samfunnsutvikling handler om summen av innsats rettet mot blant annet klima og miljø, folkehelse, kompetanse, kultur, ressursforvaltning, samferdsel og næringsutvikling.

Kommuner og fylkeskommuner er selvstendige forvaltningsnivåer med egen folkevalgt ledelse, og de er formelt likestilte forvaltningsnivåer. Tradisjonelt styrer staten kommunene gjennom lover, forskrifter og andre former for regulering, og gjennom finansielle bevilgninger.

Skatt og rammetilskudd er kommunesektorens viktigste inntektskilde, og utgjør 70% av de samlede inntektene. Departementer, direktorater og regionale statlige etater veileder kommunene både skriftlig og muntlig. Statsforvalteren er statens regionale representant.

Stortinget vedtar lover og gir kommunen rammer som kommunen må styre innenfor. De aller fleste kommuner og fylkeskommuner styres etter formannskapsmodellen, der kommunestyret er det øverste organet og består av folkevalgte representanter som er valgt gjennom kommunevalget. Ordføreren leder kommunestyret og er den øverste leder i kommunen, mens kommunedirektøren leder administrasjonen. Noen kommuner styres etter det parlamentariske systemet, der kommunerådet har den utøvende makten og ansvaret for den daglige driften og administrasjonen.

Kommuneloven har styrket skillet mellom politikk og administrasjon, og det er viktig å kontinuerlig diskutere og avklare roller og ansvar mellom folkevalgte og administrasjonen.

Modellen er hentet fra rapporten «Styrket lederskap i kommunal sektor, delrapport 1», Universitetet i Agder 2021 (etter Jacobsen 1997, Svara 2006)

Politikk – er der beslutninger tas Politikkutforming – er grunnlaget for beslutninger Organisasjonsutforming – den mer overordnede utformingen av den kommunale organisasjonen. Administrasjon- er den daglige driften.  Det er i sonene politikkutforming og     organisasjonsutforming at både folkevalgte og   administrasjonen har legitime roller, og hvor det  er behov for et godt samspill.

Kommuneplanen er den viktigste lovpålagte planen i kommunen og skal omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen og består av en samfunnsdel og en arealdel.

Arealbruk- og arealutvikling hører hjemme i arealdelen. Det betyr at alt annet hører hjemme i samfunnsdelen. Kommuneplanens samfunnsdel skal dermed omfatte veldig mye, men det er også rom for å lage kommunedelplaner. Det er verdt å kjenne til at samfunnsdelen er tosidig. Det er en plan for utvikling av lokalsamfunnet/kommunesamfunnet og et overordnet styringsverktøy for kommunen som organisasjon. Den angir mål og strategier for kommunens satsingsområder. Organisasjonens arbeidsgiverpolitikk bør være en del av samfunnsdelen. Både samfunnsdel og arealdel kan revideres hvert fjerde år, det vil si etter et kommunevalg. Kommuneplanen skal ha en 4-årig handlingsdel med økonomiplan som rulleres årlig.

Uavhengig av ledelsesnivå er det nyttig å kjenne godt til kommuneplanen. For deg som ny leder vil du mest sannsynlig kjenne deg mest igjen i en kommunedelplan utviklet for et bestemt område, tema, sektor eller virksomhetsplan. En kommunedelplan skal bidra til å oppfylle de overordnede målene, og vil slik være retningsgivende for deg i rollen som leder for din virksomhet/avdeling.

For å utvikle og skape gode tjenester må kommunesektoren være en attraktiv og nyskapende arbeidsgiver, som tiltrekker seg, beholder og utvikler kompetent arbeidskraft. Arbeidsgiverrollen utøves av kommunestyret eller fylkestinget som kollegialt organ. De har det overordnede arbeidsgiveransvaret for alle ansatte i kommunen eller fylkeskommunen. Dette overordnede ansvaret og myndigheten som arbeidsgiver ivaretas best gjennom å vedta en arbeidsgiverpolitikk og arbeidsgiverstrategi. Det løpende arbeidsgiveransvaret for alle ansatte ligger til kommunedirektøren. Arbeidsgiveransvaret for kommunedirektøren ligger til kommunestyret/fylkestinget.

Innbyggerinvolvering, digitalisering og samarbeid med andre er viktig i utvikling av lokalsamfunnet og lokaldemokratiet og i måten kommunesektoren utøver sin myndighet på. Arbeidsgiverpolitikken skal vise vei i dette terrenget.

De aller fleste kommuner har en arbeidsgiverstrategi. En arbeidsgiverstrategi er en plan som bidrar til å konkretisere arbeidsgiverpolitikken ved å beskrive situasjoner, prioritere mål og tiltak. Arbeidsgiverpolitikken bør ha sentrale styringsmål og som vi har nevnt tidligere bør den forankres i kommuneplanens samfunnsdel. Temaene som dekkes av arbeidsgiverstrategien vil variere etter hvilke utfordringer og behov den enkelte kommune og fylkeskommune har. Det inkluderer områder som ledelse, arbeidskraft og rekruttering, kompetanseutvikling, omstillingskompetanse, heltidskultur, sykefravær og inkludering, medarbeiderskap, lokal lønnspolitikk og mer.

For deg som leder betyr dette at du må gjøre deg kjent med arbeidsgiverstrategien. Denne legger noen føringer for hvordan du utfører rollen som leder. Dette lærer du mer om i læringstrinn 3, der vi går inn på det viktigste innen lov- og avtaleverket.