Merarbeid er definert som arbeid som er utført av deltidsansatte utover deres avtalt stillingsstørrelse og som ikke er overtid.  Figur 1 viser at merarbeidet, målt som andel av samlet antall årsverk, har hatt en nedadgående trend fra 2013 og frem til 2025, om vi ser bort fra en midlertidig økning under korona-pandemien. I 2025 utgjorde merarbeidet 2,5 prosent av samlet antall årsverk i kommunesektoren.

Figuren gir ikke noe svar på hva som ligger bak nedgangen. Det kan likevel være naturlig å se utviklingen i merarbeid i sammenheng med utviklingen i stillingsstørrelser, heltid/deltid og kompetansesammensetning. Statistikk over utviklingen i heltid og deltid viser at andelen heltidsansatte og gjennomsnittlig avtalt stillingsstørrelse har økt år for år.  Da reduseres potensialet for merarbeid gradvis, siden merarbeid kun forekommer blant deltidsansatte.  Tallene for kompetansesammensetning viser at en stadig større andel av de ansatte har høyere utdanning. Høyt utdannede grupper har mindre merarbeid enn grupper med lavere utdanningsnivå. Sammensetningseffekter kan dermed ventes å ha bidratt til nedgangen i merarbeid. Videre kan arbeidsgiverpolitiske prioriteringer og deltidsansattes rett til stilling som tilsvarer faktisk arbeidstid potensielt også ha spilt en rolle. 

Merarbeid har det siste året fått mer oppmerksomhet enn vanlig, siden spørsmålet om hvorvidt merarbeid skal lønnes som overtid har dukket opp etter dommer i EU-domstolen. KS har tidligere brukt tall for merarbeid til å beregne de potensielle kostnadene ved dette. 

Litt over tre fjerdedeler av alt merarbeid i kommunesektoren gjøres innen helse/pleie/omsorg, og nesten alt dette gjøres av ansatte i turnus. De turnusansatte sto for 74 prosent av alt merarbeidet i kommunesektoren i 2025. Dette tilsvarte om lag 8.000 årsverk. Merarbeid for de turnusansatte har gått ned hvert avde siste tre årene.  


Et annet kjennetegn ved merarbeidet, er at det i stor grad utføres av yngre ansatte. Ansatte som er 30 år eller yngre, sto for 33 prosent av merarbeidet i 2025, mens de bare utførte 15 prosent av de avtalte årsverkene. Det må ses i sammenheng med at heltidsandelen er lavest i den yngste aldersgruppen, og da er potensialet for å arbeide mer enn det som er avtalt, større i denne gruppen enn i de eldre aldersgruppene. 


Merarbeidet er ulikt fordelt mellom de ulike stillingene vi finner innen helse, pleie og omsorg. Gjennomgående er det slik at merarbeidet minker når utdanningnivået øker. Utviklingen går likevel samme vei uansett. I figur 4 vises merarbeid innen helse, pleie og omsorg for de største stillingskodene. Dette er vist som andel av samlet antall årsverk i stillingskoden.


Alle tall i denne artikkelen er hentet fra KS’ Pai-register.