Overtidsbetaling for merarbeid kan koste milliarder

KS har beregnet at kostnaden ved at alt merarbeid i kommunesektoren skal lønnes som overtid vil koste et sted mellom to og tre milliarder kroner årlig. Det er stor usikkerhet rundt disse anslagene. Økte kostnader knyttet til arbeidsgiveravgift og pensjon kommer i tillegg.

I Norge er det vanlig at deltidsansatte får vanlig timelønn for merarbeid, og overtidsbetaling først ved arbeid utover heltid. Merarbeid er arbeid deltidsansatte utfører utover sin avtalte stillingsstørrelse, men innenfor rammene av en fulltidsstilling. Det er derfor ikke overtid.  

EU-domstolen har nylig avsagt to dommer om overtidsbetaling for deltidsansatte. Nå ser et partssammensatt utvalg på om avgjørelsene får betydning for Norge. Dette er nærmere beskrevet her.  

Dersom utfallet blir at alt merarbeid skal betales som overtid, vil dette gi betydelige kostnader for kommunesektoren. I 2024 ble det utført over tjue millioner merarbeidstimer, svarende til om lag 11.500 årsverk.  

Om lag 40 prosent av de ansatte i kommunesektoren jobber deltid. Deltid er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren, og det er i denne sektoren det aller meste av merarbeidet utføres. I 2024 ble nesten 8.400 av de 11.500 årsverkene merarbeid utført i helse/omsorg-sektoren.  

Det er vanskelig å anslå hva det vil koste kommunesektoren dersom alt merarbeid skal betales som overtid. Det er uklart hvordan både arbeidsgiver og arbeidstaker vil tilpasse seg dersom en slik regelendring skulle bli gjeldende.  

Under følger et grovt anslag på hva det ville kostet kommunesektoren dersom alle de tjue millioner merarbeidstimene skulle blitt utbetalt som overtid. For å kunne gi et slikt anslag må vi gjøre en del antagelser og forenklinger.  

Det er tre ulike satser for overtid i Hovedtariffavtalen: Henholdsvis 133 prosent, 100 prosent og 50 prosent, avhengig av hvilke tidspunkter overtidsarbeidet skjer. 

For alle arbeidstakere gjelder en sats på 133 prosent for overtidsarbeid utført på helge- og høytidsdager og påskeaften samt etter klokken 12 på pinse-, jul- og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag. Satsene på 100 prosent og 50 prosent knytter seg til hvilke konkrete tidspunkter overtidsarbeidet finner sted på, og her gjelder det forskjellige regler for dagarbeidstakere og turnusansatte.   

Vi kjenner ikke til hvordan overtidsbetaling for merarbeid vil fordele seg over de ulike satsene, dersom EU-dommene skulle gjøre det nødvendig med regelendringer. For enkelhets skyld antar vi derfor at den gjennomsnittlige overtidssatsen er 60 prosent, altså noe over den laveste satsen på 50 prosent.  

Det meste av merarbeidet i kommunesektoren er utført av arbeidstakere som jobber turnus i helse- og omsorgssektoren. Disse har en arbeidsuke i full stilling på gjennomsnittlig 35,5 timer, som tilsvarer 1846 timer per år. Hvis absolutt alt merarbeidet hadde blitt utført av arbeidstakere med 35,5-timers uke, ville antall merarbeidstimer i 2024 vært 11.500 * 1846 = 21,2 millioner. Men noe av merarbeidet er utført av arbeidstakere med gjennomsnittlig 37,5-timers uke. Antall merarbeidstimer i 2024 var derfor noe høyere, med 21,4 millioner timer.   

Gjennomsnittlig timelønn (til beregning av overtid) for de ansatte i kommunesektoren som jobbet merarbeid i 2024 var 277 kroner. Dersom vi antar at alt overtid betales med en sats på 60 prosent, skal altså de 21,4 millioner timene, betales med en sats på 277 * 60% = 166 kroner. Dette er overtidstillegget som kommer på toppen av vanlig timelønn. Men timelønn utbetales også ved merarbeid og regnes ikke som en kostnad her. Dette gis oss en foreløpig årlig kostnad på 166 * 21,4 millioner = 3,57 milliarder kroner.   

Men så kommer vi til den delen av regnestykket som er beheftet med mest usikkerhet. Vi må anta at mye av merarbeidet er utført på helger, helligdager, kvelder og netter.  Mye av merarbeidet er utført på disse tidene og har dermed utløst godtgjøring/tillegg for særskilt arbeidstid (I det videre kalt "UB-tillegg"). 

I Hovedtariffavtalen § 5 framgår det at det er ulike satser for å jobbe henholdsvis på helg, kveld, natt og på helligdager. Men det står også at: “Godtgjøring etter § 5 betales ikke under overtidsarbeid...”. I våre beregninger har vi derfor lagt til grunn at betaling for UB-tillegg bortfaller ved merarbeid utført på helg, kveld, natt eller helligdag hvis merarbeid betales med overtidstillegg. Vi må derfor lage et anslag på hvor mye tillegg for helg/natt/kveld som vil bortfalle dersom merarbeidet skulle blitt betalt som overtid.  

KS har data om størrelsene på disse tilleggene tilknyttet den ansattes avtalte stillingsstørrelse, men ikke hvor mye som er utbetalt ved merarbeid. Men hvis vi antar at merarbeidet som hver enkelt arbeidstaker utfører fordeler seg likt som arbeidet utført i den avtalte stillingen, er det mulig å lage et anslag. Vi kan tenke oss en arbeidstaker med en avtalt stillingsstørrelse på 40 prosent, som har jobbet merarbeid tilsvarende en 10 prosent stilling. I sin avtalte stillingsstørrelse har arbeidstakeren fått utbetalt 10.000 kroner i for eksempel lørdags- og søndagstillegg gjennom året. Vi antar dermed at den samme personen har mottatt 10/40 = 25 prosent av 10.000 kroner i lørdags- og søndagstillegg ved merarbeid. Altså 2.500 kroner i lørdags- og søndagstillegg ved merarbeidet.  

Hvis den samme personen hadde hatt en avtalt stillingsstørrelse på 50 prosent, og jobbet merarbeid tilsvarende en 50 prosent stilling, kunne vi antatt at hen ville fått like mye lørdags- og søndagstillegg (50/50 = 100%) for merarbeidet som av arbeidet i den ordinære stillingen.        

Det er ulike måter å beregne hvor mye UB-tillegg som vil bortfalle ved at merarbeid blir overtid. En kunne gjort det ved å se på hvor mye hver enkelt ansatt har fått utbetalt i ubekvemstillegg og multiplisert dette med andelen merarbeid utgjør av avtalt stillingsstørrelse. En annen måte er å beregne et gjennomsnitt for alle arbeidstakere som har jobbet merarbeid. I 2024 ble det utført 11.500 årsverk merarbeid. De samme arbeidstakerne utførte samlet sett 36.000 årsverk i sin ordinære stilling. Merarbeid som andel av avtalte årsverk, for alle som jobbet merarbeid i 2024, er dermed 11.500 / 36.000 = 32 prosent. 

Et grovt anslag på hvor mye av UB-tilleggene som vil bortfalle dersom alt merarbeid ble overtid, vil derfor være 32 prosent multiplisert med lønnsmassen de aktuelle tilleggene utgjør for de arbeidstakere som i 2024 jobbet merarbeid. I 2024 var samlet utbetaling for disse tilleggene nesten 3,3 milliarder kroner. Dermed kan vi anslå at i overkant av 1 milliard kroner (32 prosent av 3,3 milliarder) i utbetaling av UB-tillegg vil bortfalle dersom merarbeidet skulle utbetales som overtid.   

Det vil si at et grovt anslag på hva det vil koste dersom de 21,4 million timene (11.500 årsverk) merarbeid skulle bli utbetalt som overtid, er omtrentlig 21,4 millioner timer multiplisert med en overtidssats på 166 kroner, som ble om lag 3,57 milliarder kroner, og deretter trekke fra 1 milliard kroner. Da får vi et at et grovt kostnadsanslag på om lag 2,5 milliarder kroner årlig.  

Tallene i anslaget er oppsummert i tabellen under.   

Som nevnt er det i dette regnestykket gjort mange forenklinger og antagelser, og anslaget har derfor en betydelig usikkerhet.  

For det første er det stor usikkerhet om hva som er den gjennomsnittlige overtidssatsen. Ulike anslag KS har gjort for dette, gir en sats mellom 60 og 70 prosent. Hadde en gjennomsnittlig sats på 70 prosent blitt lagt til grunn, ville det gitt en årlig kostnad på om lag en halv milliard kroner mer.   

For det andre er det betydelig usikkerhet om hvor mye av UB-tilleggene som vil falle bort. I regnestykket over ble det antatt at UB-tilleggene som arbeidstakere som har jobbet merarbeid fikk utbetalt, fordelte seg likt med UB-tilleggene de fikk utbetalt i sin ordinære stilling.     

Men merarbeidere er ikke som andre medarbeidere når det gjelder UB-tillegg. De har langt flere ubekvemme arbeidstimer enn sine kollegaer. Det er grunn til å tro at merarbeid i hovedsak benyttes for å dekke midlertidige behov ved sykefravær eller lignende, og at dette behovet er like stort på natt som på dag, like stort i helgen som på ukedager. Selv om ansatte med merarbeid har mye ubekvem arbeidstid i sin avtalte stilling, vil omfanget av ubekvem arbeidstid når de trer inn for kollegaer bestemmes av hvor mye ubekvem arbeidstid kollegaene har. Vi kunne derfor bruke omfanget av UB-tillegg innen helse, pleie og omsorg generelt for å anslå hvor store UB-tillegg merarbeidet i dag utløser. Da ville anslaget på UB-tillegg som bortfaller ved konvertering av merarbeid til overtid blitt omtrent en halv milliard lavere, og den årlige kostnaden tilsvarende høyere.  

For det tredje antok vi i regnestykket over at merarbeid som andel av avtalt stillingsstørrelse var 32 prosent, og benyttet denne andelen for å anslå hvor mye UB-tillegg som var utbetalt ved merarbeid. Hadde vi i stedet brukt hvert enkelt individs andel, ville dette gitt en kostnad på om lag en halv milliard kroner mindre. Beregning på individnivå kan altså gi et noe ulikt resultat enn når en regner på aggregert nivå.   

For det fjerde har vi ikke beregnet noen effekt av tilpasning til nye regler for merarbeid og overtid. Kostnadene vil påvirkes av hvordan arbeidsgiver og arbeidstaker tilpasser seg de nye reglene, men vi har ikke gjort noen antakelser om dette i regnestykket over.  Vi vet f.eks. ikke hvordan en eventuell endring vil påvirke stillingsstørrelsene. Men dersom økt betaling for deltidsansatte virker negativt på stillingsstørrelsene, vil det øke kostnadene ytterligere. 

Ulike antagelser og ulike beregningsmåter gir altså noe ulike resultater, men alle beregningene KS har gjort gir anslag på mellom 2 og 3 milliarder kroner. Vi kan dermed trygt hevde at en regelendring der alt merarbeid skal utbetales som overtid, vil ha en betydelig kostnad for kommunesektoren. 

Forskningsstiftelsen FAFO har fått i oppdrag av Arbeids- og inkluderingsdepartementet å kartlegge bruken av merarbeid, og beregne kostnaden for ulike sektorer. KS bidrar inn i dette arbeidet med det vi har av kunnskap og data, og ser fram til deres utredning. 

KS’ PAI-register er brukt som datakilde for alle beregningene i denne artikkelen.