Heltid etter heltidserklæringen

Ved utgangen av 2025 var 61,8 prosent av de ansatte i kommunesektoren i heltidsstilling. For kvinner er heltidsandelen 59 prosent og for menn 70,1 prosent. Om lag tre av fire ansatte i kommunesektorene er kvinner. 

KS, Fagforbundet, Delta og Norsk Sykepleierforbund undertegnet i 2013 den første Heltidserklæringen, hvor partene forplikter seg til å redusere deltidsarbeid og å utvikle en heltidskultur i pleie- og omsorgssektoren. Heltidserklæringen er senere fornyet tre ganger, senest i august 2021. Ved den siste fornyelsen ble Heltidserklæringen også undertegnet av Fellesorganisasjonen for sosialarbeidere.

I tiden som har gått etter at den første heltidserklæringen ble undertegnet, har omfanget av heltidsarbeid økt betydelig i pleie- og omsorgssektoren. Men også innenfor andre tjenesteområder i kommunesektoren har heltidsandelen økt de senere årene. Her gis en gjennomgang av utviklingen i heltidsandelen i kommunesektoren, med særlig vekt på perioden etter 2013. Alle sektorer og yrkesgrupper i kommunesektoren er inkludert, selv om heltidsarbeidet som er gjort siden 2013 i all hovedsak har vært rettet mot pleie- og omsorgssektoren.

Figur 1 viser heltidsandelen i kommunesektoren fra 1993 til 2025. I mange år gikk heltidsandelen ned, men etter at heltidserklæringen ble signert første gang har andelen heltidsansatte økt markant. Heltidsandelen har alltid vært høyest for menn, men forskjellen har blitt mindre for hvert år.  

Heltidsandelen bør alltid sees i sammenheng med nivået for gjennomsnittlig stillingsstørrelse. I 2025 var heltidsandelen mer enn ti prosentpoeng høyere for menn enn for kvinner, mens forskjellen i gjennomsnittlig stillingsstørrelse var under to prosentpoeng. Det indikerer at mange kvinner har høye stillingsbrøker, selv om de ikke jobber heltid.

Figur 2 viser hvordan deltidsansatte kvinner og menn fordeler seg etter stillingsstørrelse. Nesten 20 prosent av alle deltidsansatte kvinner jobber i 80 prosent stilling. Dette er over dobbelt så mye som tilsvarende andel blant deltidsansatte menn.

Selv om andelen heltidsansatte er høyest blant menn, er det også verdt å merke seg at andelen menn er høyest i de aller laveste stillingsstørrelsene. Av deltidsansatte kvinner og menn, er gruppen med stillingsstørrelse mellom 0 og 30 prosent, nesten dobbelt så stor for mennene. Veldig lave stillingsstørrelser er altså langt mer utbredt blant menn enn blant kvinner. Noe av det forklares ved overvekt av menn i brann- og redningstjenesten, men også uten denne er det flere menn enn kvinner i de laveste stillingsstørrelsene.  

Figur 3 viser utviklingen i gjennomsnittlig stillingsstørrelse. I 2025 var gjennomsnittlig stillingsstørrelse i kommunesektoren er 84,4 prosent. For kvinner var den 84 prosent og for menn 85,6 prosent.

Akkurat som for andelen heltidsansatte, har det skjedd store endringer i gjennomsnittlig stillingsstørrelse siden heltidserklæringen ble undertegnet første gang. Mellom 2004 og 2013 økte gjennomsnittlig stillingsstørrelse med 0,4 prosentpoeng. I perioden etter 2013 derimot, har gjennomsnittlig stillingsstørrelse økt med 5,7 prosentpoeng, fra et nivå på 78,7 prosent.     

Merk at det i tidsperioden figur 1 og 3 omfatter har vært to store strukturelle endringer av kommunesektoren. I 2002 gikk sykehusene ut av kommunesektoren, og i 2004 ble undervisningspersonell en del av kommunesektoren. Dette er årsaken til de store hoppene i grafene i 2002 og 2004. Kommunesektoren etter 2004 er altså en annen enn kommunesektoren før 2004.

Utviklingen i både heltid og gjennomsnittlig stillingsstørrelse har vært veldig ulik for kvinner og menn. For kvinner var det en ganske jevn utvikling helt fram til årene etter heltidserklæringen i 2013, da heltidsandelen begynte å stige.

For menn sank både heltidsandelen og gjennomsnittlig stillingsstørrelse markant fram mot året sykehusene gikk ut av kommunesektoren i 2002. Men også etter at undervisningsansatte ble en del av kommunesektoren i 2004 fortsatte heltidsandelen å synke fram til 2014. Årsaken til at heltidsandelen har sunket for menn i store deler av perioden er sammensatt. Det henger blant annet sammen med endringer i sysselsettingen for menn. Antall menn i pleie- og omsorgssektoren har økt markant, samtidig som andelen menn i lederstillinger har gått ned. I tillegg har andelen yngre arbeidstakere økt. Når grupper av ansatte som typisk har en lave stillingsbrøker øker i antall, vil det også kunne endre heltidsandelen for menn sett under ett.     

Etter 2004 har det ikke vært noen store strukturelle endringer av kommunesektoren. I avsnittene under er derfor tidsperioden 2004 til 2025 belyst.

Mest deltid blant de yngste

Heltidsandelen øker med alder opp til ca. 30 år. Deretter holder den seg stabil fram til den igjen synker for de aller eldste. Heltidsandelen er omtrentlig lik for kvinner og menn for under 30 år. Fra og med 30 år er derimot heltidsandelen klart høyere for menn enn for kvinner.

Fra ca. 50 års alder begynner heltidsandelen å synke for kvinner, mens den for menn begynner å synke fra ca. 60 års alder, se figur 4.

For kvinner utgjør andelen årsverk mellom 18 og 30 marginalt mer enn for menn, se tabell 1. For de aller eldste (61+ år) er andelen årsverk marginalt høyere for menn enn for kvinner. Aldersfordelingen til kvinner og menn er altså noenlunde lik, og ikke en forklaring på hvorfor det er stor forskjell i heltidsandel mellom kvinner og menn.

Stor forskjell mellom sektorene

Det er stor forskjell i heltidsandel mellom sektorene. Heltidsandelen er lavest i pleie- og omsorgssektoren, og særlig blant turnusansatte. Av de største sektorene i kommunesektoren er heltidsandelen høyest i barnehager og i undervisning.

Teknisk sektor og administrasjon, som er langt mindre enn de andre sektorene, vises ikke i figur 5. Heltidsandelen i disse sektorene var i 2025 henholdsvis 78 og 87,2 prosent.   

Som det går fram av figur 5 har heltidsandelen økt markant i alle sektorene siden 2013, men økningen har vært størst i pleie- og omsorgssektoren. Fra heltidserklæringen ble signert og fram til i dag har andelen heltidsansatte økt med 17,6 prosentpoeng i denne sektoren.   

Samtidig med økende heltidsandel har også gjennomsnittlig stillingsstørrelse gått opp i alle sektorer, se figur 6. På samme måte som for kvinner og menn, er forskjellen i gjennomsnittlig stillingsstørrelse mindre sektorene imellom, enn hva forskjellen i heltidsandel er. I pleie- og omsorgssektoren har gjennomsnittlig stillingsstørrelse økt med nesten 10 prosentpoeng siden 2013.

Særlig i pleie- og omsorgssektoren har altså både heltidsandelen og gjennomsnittlig stillingsstørrelse økt markant siden 2013. Forskning utført av Fafo m.fl., viser at heltidssatsingen i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene har flere positive virkninger. Heltidskultur bidrar til bedre tjenester, mer effektiv drift og bedre arbeidsmiljø. I tillegg er det likelønns- og likestillingsfremmende. Det er gevinster av dette både for tjenestemottakerne, arbeidstakerne og arbeidsgiverne.

Men det er viktig å være klar over at selv om heltidssatsingen har gitt økte stillingsstørrelser, sier tallene ingenting om hvordan arbeidet fordeler seg mellom ukedag og helg. Mange kommuner sliter med bemanning i helgene. Hvis resultatet at økte stillingsstørrelser er for høy bemanning i ukedagene, samtidig som bemanningen i helgene forblir lav, vil ikke kvaliteten på tjenestene i helgene være like god som i ukedagene.

Heltid øker med nivå på utdanning

Utdanningsnivået i kommunesektoren har økt jevnt siden 2004. Andelen med utdannelse på universitets- eller høgskolenivå har økt, mens andelen ufaglærte har sunket, se tabell 2. I tillegg har andelen årsverk ledere utgjør av samlet sysselsetting gått noe ned.

Heltidsandelen øker med nivå på utdanning. Blant ufaglærte er om lag en av fire i hel stilling. For faglærte er om lag halvparten i hel stilling, og for ansatte med universitets- eller høgskoleutdanning er om lag tre av fire heltidsansatte. Blant ledere i kommunesektoren er heltidsandelen over 90 prosent.  

Innenfor alle nivåer av utdanning har heltidsandelen økt de siste årene, se figur 7. For ufaglærte har heltidsandelen økt med om lag fem prosentpoeng siden 2013. Det er mange yngre ansatte i denne gruppen, og mange har trolig studier eller andre forpliktelser ved siden av jobben. For ansatte på de andre utdanningsnivåene har heltidsandelen økt med om lag ti prosentpoeng i samme periode.

Heltid for de største stillingskodene i kommunesektoren

Alle arbeidstakere i kommunesektoren er plassert i en stillingskode. Tabell 3 viser heltidsandelen for de største stillingene i kommunesektoren, samt antall ansatte i 2004 og 2025. I 2025 utgjorde disse stillingene om lag 65 prosent av samlet sysselsetting i kommunesektoren.

Stillingskodene for fagarbeider er slått sammen

I mange av stillingskodene har heltidsandelen endret seg betydelig. For eksempel har heltidsandelen for helsefagarbeidere nesten doblet seg. Hele doblingen har kommet etter 2013. For sykepleiere og fagarbeidere har heltidsandelen økt med ca. 20 prosentpoeng. Omtrent hele økningen har kommet etter 2013.

Også for stillingskodene i andre sektorer som barnehagelærer/ped.leder eller læreryrkene har heltidsandelen økt i perioden. Men for flere av disse har økningen vært noe jevnere. For barnehagelærer/ped.leder har det meste av den økte heltidsandelen skjedd før 2013.

Endret sammensetning forklarer lite av den positive utviklingen

Som vist i tabell 3 har heltidsandelen i de største stillingskodene i kommunesektoren endret seg mye de siste 20 årene, og særlig etter 2013. Samtidig har også antall ansatte endret seg betydelig. Antallet sykepleiere har nesten doblet seg, mens antallet adjunkter er halvert. Antallet lektorer er tredoblet, og antall rådgivere en mer enn firedoblet siden 2004. Når både endringer i antall ansatte, og endringer i heltidsandel innad i stillingskodene endrer seg, kan det påvirket den samlede heltidsandelen for kommunesektoren sett under ett.

Det er ingen automatikk i at heltidsandelen samlet sett endrer seg selv om sammensetningen av de ansatte endrer seg. Det er likevel grunn til å tro at det har en viss effekt. Når arbeidstakere med universitets- og høgskoleutdanning over tid erstatter arbeidstakere uten utdanning, vil trolig også flere ha et ønske om å jobbe i full stilling.    

Det er mulig å lage et anslag på omtrentlig hvor mye av den positive utviklingen i heltid som skyldes endret sammensetning av de ansatte, og hvor mye som kan tilskrives arbeidet som er gjort med å øke antallet hele stillinger.

Hvis vi legger til grunn heltidsandelen per stillingskode slik den var i 2004, og konstruerer en tidsserie der kun antall ansatte endrer seg, får vi et bilde på hvordan utviklingen i heltidsandelen samlet sett ville vært dersom den kun ble påvirket av endret sammensetning av de ansatte. Dette er vist i figur 8.

I tillegg til grafen som viser den faktiske utviklingen i heltid, viser figuren en graf der heltidsandelen kun er påvirket av endret antall ansatte per stillingskode. Som figuren viser, ville heltidsandelen i kommunesektoren økt noe som følge av sammensetning alene. Men det aller meste økningen skyldes altså at heltidsandelen innad i stillingskodene har økt, ikke at sammensetningen mellom stillingskodene har endret seg.

Grovt regnet kan vi si at av den økte heltidsandelen på 13 prosentpoeng siden 2013, forklares ett til to prosentpoeng av endret sammensetning av de ansatte, mens det resterende forklares av økt heltid innad i stillingskodene. Som figur 8 viser, er den konstruerte grafen omtrentlig flat gjennom hele perioden fra 2004 til 2025, mens grafen for den faktiske heltidsandelen øker markant fra årene etter heltidserklæringen. Det indikerer at arbeidet med heltidskultur har gitt tydelige resultater, og at den positive utviklingen ikke forklares av andre faktorer. 

Hvis vi kun ser på pleie- og omsorgssektoren har heltidsandelen økt med 17,6 prosentpoeng siden 2013. Av dette forklares også mellom ett til to prosentpoeng av endret sammensetning av de ansatte, og det resterende av økt heltid innad i stillingskodene (altså arbeidet med heltidskultur).

Stor variasjon mellom kommunene

Som nevnt innledningsvis var heltidsandelen i kommunesektoren uendret fra 2024 til 2025 på 61,8 prosent. For primærkommunene var heltidsandelen 60,3 prosent, og for fylkeskommunene 77,6 prosent. Selv om heltidsandelen for kommunesektoren samlet sett ikke endret seg fra foregående år, økte likevel heltidsandelen i 193 kommuner (fylkeskommunene er ikke talt med).

Det er store forskjeller mellom kommunene i både heltidsandel og gjennomsnittlig stillingsstørrelse. Figur 9 viser hvordan dette varierer mellom kommunene. Hver prikk i figuren representerer en kommune (fylkeskommunene er ikke inkludert i figuren). I 2025 varierte heltidsandelen fra 32,4 til 85,7 prosent. Heltidsandelen i median-kommunen var 56,3 prosent.

Merk at både heltidsandel og gjennomsnittlig stillingsstørrelse kan variere av grunner som ikke handler som resultatet av heltidsarbeidet som er gjort i kommunen. For eksempel har noen kommuner større tilgang til studenter enn andre kommuner. Og noen kommuner har større innslag av arbeidstakere som også går på arbeidsavklaringspenger enn andre. Mange ansatte kan eller skal av ulike grunner ikke jobbe heltid, og hvor stor andel dette gjelder varierer mellom kommunene. KS tar ikke hensyn til slike spesielle forhold ved beregning av heltid på kommunenivå. En bør derfor være varsom med å trekke konklusjoner om forskjeller i heltidsandel på kommunenivå. 

Se her for mer om heltid og gjennomsnittlig stillingsstørrelse på kommunenivå.

Det er store geografiske forskjeller i heltidsandel. Med unntak av Oslo, som også utfører fylkeskommunale oppgaver, er heltidsandelen høyest i kommunene i Finnmark og Troms. Lavest heltidsandel finner vi i kommunene i Agder og Innlandet, se tabell 4.

Heltid blant nyansatte

Forskning fra FAFO (åpner pdf i eget vindu) viser at utlysningspraksis i pleie- og omsorgstjenesten er en barriere mot heltidskultur. Forklaringen ligger dels i trekk ved utlysningspraksisen og dels i bakenforliggende forhold som gjør det vanskelig å lyse ut hele stillinger.

Hvert år kommer det over 40.000 nyansatte til kommunesektoren. Om lag halvparten er i pleie- og omsorgssektoren. En nyansatt er her definert som en person som ikke har vært ansatt i kommunal sektor i de tre foregående årene før ansettelse.

Heltidsandel og gjennomsnittlig stillingsstørrelse er betydelig lavere for nyansatte enn for øvrige ansatte. For kommunesektoren samlet sett er heltidsandelen og gjennomsnittlig stillingsstørrelse henholdsvis 61,8 og 84,4 prosent. For nyansatte er tilsvarende tall 37,2 og 66 prosent.

Figur 10 viser heltidsandel for kommunesektoren samlet, og for nyansatte for årene 2007 til 2022. Selv om heltidsandelen for nyansatte er lav, har den økt med om lag ti prosentpoeng siden 2015.

Figur 10 viser også en graf for de nyansatte som viste seg å bli værende i minst tre år etter året for ansettelse. Av om lag 40.000 nyansatte hvert år, forblir ca. halvparten i kommunesektoren i minst tre år til. For denne gruppen er heltidsandelen høyere enn for gruppen for alle nyansatte. Det betyr at arbeidstakere som kun er innom kommunesektoren for en kort periode, trekker ned heltidsandelen. Arbeidstakere som planlegger for å forbli i sektoren over lengre tid, har langt høyere heltidsandel. 

Merk: grunnen til at figur 10 kun viser tall for perioden 2007 til 2022 er at hvert datapunkt for grafene «nyansatte» og «nyansatte som blir i minst tre år til», bruker data for det aktuelle år i tillegg til data tre år tilbake i tid, og tre år fram i tid. Dermed må grafen starte tre år etter 2004 og slutte tre år før 2022.

Satsingen på heltid gir resultater    

Mange kommuner sliter med å rekruttere fagpersonell, særlig i pleie- og omsorgssektoren. For eksempel rapporterte over 80 prosent av kommunene til KS' Arbeidsgivermonitor i 2025 (åpner pdf i eget vindu) at det var «meget utfordrende» eller «ganske utfordrende» å rekruttere sykepleiere.

Noe av rekrutteringsutfordringene kan løses ved å benytte noe av den ledige arbeidskraftsreserven til deltidsansatte. Arbeidet med heltidskultur siden 2013 har også gitt store gevinster. I 2025 sysselsatte kommunesektoren en halv million mennesker, som utførte 422.000 årsverk. Mellom 2013 og 2025 har antall årsverk økt med 62.000. Dersom den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen i 2025 hadde vært identisk med nivået i 2013, ville kommunesektoren hatt behov for 36.000 flere personer for å dekke de 422.000 årsverkene i sektoren. Av dette ville det vært behov for om lag 29.000 flere i pleie- og omsorgssektoren. Når kommunal sektor har lykkes med å øke stillingsstørrelsene, kan disse personene gjøre en jobb andre steder i samfunnet.

Men det er fortsatt et sort arbeidskraftpotensial igjen blant deltidsansatte. Hvis vi kun ser på turnusansatte i pleie- og omsorgssektoren er det 150.000 ansatte som utfører 109.000 årsverk. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 72,3 prosent. Mange av de ansatte er unge som har andre forpliktelser ved siden av jobb, og mange er også eldre arbeidstakere som kanskje ikke kan eller ønsker å jobbe heltid.

Hvis vi avgrenser populasjonen til dem mellom 30 og 60 år, får vi 97.000 ansatte som utfører 75.000 årsverk. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse for disse er 77,6 prosent. Det er altså blant disse det er mest sannsynlig å kunne øke stillingsstørrelsene ytterligere.

Av de 97.000 ansatte, jobber 38.700 heltid og 58.400 deltid. Gitt at alle de deltidsansatte, over natten, ble heltidsansatte, ville der «frigjort» 22.100 årsverk.

Hvis vi heller antok at alle som jobber under 90 prosent stilling, kom opp på en stillingsbrøk på 90 prosent, ville det «frigjort» 16.500 årsverk.

Og hvis alle som hadde stillingsbrøk under 80 prosent, kom opp på 80 prosent, så ville der «frigjort» 11.600 årsverk.

Det samme eksemplet også sees på litt annen måte: Kommunesektoren trenger 97.000 personer til å utføre de aktuelle 75.000 årsverkene. Hvis vi så antok at gjennomsnittlig stillingsstørrelse, over natten, ble 100 prosent, ville det selvfølgelig bare være nødvendig med 75.000 personer for å utføre de 75.000 årsverkene.  

Hvis gjennomsnittlig stillingsstørrelse, over natten, økte til 90 prosent, ville det vært nødvendig med 83.700 personer for å utføre de 75.000 årsverkene.  

Og hvis gjennomsnittlig stillingsstørrelse, over natten, økte til 80 prosent, ville det vært nødvendig med 94.100 personer for å utføre de 75.000 årsverkene. 

Dette er altså mulig å dekke opp for noe av behovet for arbeidskraft ved å øke stillingsstørrelsene til deltidsansatte. Men det forutsetter at det ikke fører til overbemanning i ukedagene, og underbemanning i helgene.

Mer heltid og økte stillingsstørrelser fører også til mindre merarbeid. Se her for utviklingen i merarbeid.

Datagrunnlag

Alle tall i denne artikkelen er hentet fra KS’ PAI-register.