Publisert: 01.12.2025

Å utvikle personellsikkerheten og redusere innsiderisiko handler om å ha et bevisst forhold til sikkerhetskulturen i organisasjonen, foreta vurdering av hva som er verdifull eller kritisk informasjon i kommunen, hvem som skal ha tilgang til denne informasjonen, bevissthet om sikkerhet hos leverandører og fokus på krav til sikkerhet ved ansettelser.

Med et skjerpet risikobilde øker også krav til sikkerhet i stillinger som har tilgang til sensitiv informasjon eller beslutningsmyndighet. For slike stillinger må du som arbeidsgiver må gjøre en vurdering av sikkerhetsmessig egnethet både ved nyansettelser og når ansatte får nye eller endrede oppgaver, og følge det opp gjennom hele ansettelsesforholdet.

I denne artikkelen ser vi på hvordan man kan bruke arbeidsrettslige virkemidler som ansettelse, omplassering og oppsigelse på en forsvarlig og lovlig måte.

Denne artikkelen tar for seg personellsikkerhet som ikke er hjemlet i særlov, som eksempelvis ved sikkerhetsklarering, politiattest og kredittsjekk. Vi tar med noen relevante lenker til veiledninger på saksfeltet.

Innsiderisiko kan defineres som at noen på innsiden av en virksomhet tilrettelegger for at en trusselaktør gjør skade på virksomheten eller tilegner seg adganger og informasjon som er sensitiv. En slik innsidehandling kan være bevisst eller ubevisst.

For stillinger som er sikkerhetsmessig sensitive må du se på hvilke muligheter arbeidsgiver har i det arbeidsrettslige handlingsrommet ved ansettelser, omplassering og oppsigelse.  Dersom man kjenner og bruker regelverket riktig, vil det etter vårt syn gi tilstrekkelig handlingsrom for å ivareta sikkerhetshensyn i de fleste tilfeller.

En problemstilling som ofte er relevant knyttet opp mot sikkerhetsmessig egnethet er tilknytning til høyrisikoland. Det kan være land som er nevnt i PST sin trusselvurdering. Det er omtalt nærmere i denne artikkelen:

KS - Personellsikkerhet og lovlig forskjellsbehandling av nasjonalitet ved ansettelser.

Ansettelser

Kvalifikasjonsprinsippet er grunnleggende. Den best kvalifiserte søkeren skal ansettes, basert på utdanning, erfaring og personlig egnethet. Sikkerhetsmessig egnethet må inngå som en del av personlig egnethet dersom dette er relevant for stillingen. Det er imidlertid en fordel at krav om sikkerhetsmessig egnethet er tydelig angitt i utlysningen i slike tilfeller.

Arbeidsgiver har begrenset adgang til å innhente opplysninger om politiske oppfatninger i en ansettelsesprosess. Arbeidsmiljøloven tillater dette kun når det er nødvendig for stillingens karakter eller virksomhetens formål (jf. aml. §13-4). Hvis du skal innhente slike opplysninger må dette også angis i utlysningen.

Dersom man velger å gjennomføre bakgrunnssjekker ved ansettelse i visse stillinger, anbefaler vi at man behandler dette som kontrolltiltak etter arbeidsmiljøloven. Dette innebærer at man drøfter tiltaket med tillitsvalgte, for å være mest mulig omforent om at tiltaket er forholdsmessig. Les mer om bakgrunnssjekker nedenfor.

Oppfølging i løpende arbeidsforhold

Ved oppfølging i løpende arbeidsforhold, kan arbeidsgiver både foreta endringer i kraft av styringsretten, og også tiltak som endringsoppsigelse eller oppsigelse dersom kravet til saklig grunn i arbeidsmiljøloven § 15-7 er oppfylt.

Hvorvidt oppsigelse er saklig og lovlig beror i stor utstrekning på en konkret og skjønnsmessig interesseavveining mellom arbeidsgivers og arbeidstakers interesser. Terskelen for oppsigelse er generelt høy, men kan være markert lavere for endringsoppsigelser. Det er generelt lite praksis knyttet til sikkerhetsmessige behov som grunnlag for oppsigelse eller endringsoppsigelse. Generelt må imidlertid arbeidsgivers behov for å ivareta sikkerhetshensyn anses både legitime og tungtveiende.

I mange tilfeller kan sikkerhet ivaretas gjennom tiltak som ikke griper inn i arbeidsforhold på noen måte, eller som kan gjøres i kraft av arbeidsgivers styringsrett. Dette kan eksempelvis være innføring av strengere sikkerhetsrutiner, eller mindre justeringer av arbeidsoppgaver i det enkelte arbeidsforhold. Grensene for arbeidsgivers styringsrett er noe skjønnsmessige, og slike justeringer må stort sett vurderes konkret.

Endringsoppsigelse eller oppsigelse grunnet manglende sikkerhetsmessig egnethet er en oppsigelse begrunnet i arbeidstakers forhold, og krever god dokumentasjon og vurdering av alternative løsninger. Mindre inngripende tiltak innenfor styringsretten må blant annet alltid vurderes først.

Veiledere

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) sine grunnprinsipper for personellsikkerhet med tilhørende tiltak er et godt verktøy for å redusere risiko for innsidevirksomhet:

NSM - Grunnprinsipper for personellsikkerhet.

Grunnprinsippene har fire kategorier, og til hver av kategoriene medfølger det en liste av anbefalte tiltak:

  1. Identifisere og kartlegge
  2. Beskytte
  3. Opprettholde og oppdage
  4. Håndtere og gjenopprette

Næringslivets sikkerhetsråd (NSR) har utgitt en enkel ensides veileder for personellsikkerhet som gir en kortfattet innføring med nyttige råd om hvordan du kan forebygge innsidevirksomhet:

NSR - Personellsikkerhet. En kort veileder.

NSR har også en veileder om gjennomføring av sårbarhetssamtaler, slik at både ansatte og virksomheten kan bli mer motstandsdyktige mot innsidevirksomhet. En ansatt kan være sårbar med tanke på innsiderisiko i kraft av sin stilling eller på grunn av forhold utenom jobb. En sårbarhetssamtale kan være et nyttig verktøy for ledere, men kan være krevende å gjennomføre og det er begrensninger på hvor langt man kan gå i å stille den ansatte spørsmål om private forhold. Før du gjennomfører sårbarhetssamtale første gang bør du søke støtte hos HR-avdelingen eller sikkerhets-/beredskapsansvarlig i kommunen.

NSR - Veileder sårbarhetssamtaler.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) laget i 2017 en veileder for sikkerhet ved ansettelsesforhold. Den ble utarbeidet i samråd med NSM, NSR, Økokrim og Kripos. Veilederen er myntet på ansettelsesforhold som faller utenom sikkerhetsloven. I denne veilederen beskrives bakgrunnssjekk mer utførlig.

PST - Sikkerhet ved ansettelsesforhold.

Bakgrunnssjekk

Bakgrunnsundersøkelser er ikke klart avgrenset, og de kan ha ulikt omfang og formål. Hvilke undersøkelser som skal gjøres beror på hvilken vurdering arbeidsgiver gjør opp mot den konkrete stillingen.

En bakgrunnssjekk kan omfatte søk på sosiale medier eller andre åpne kilder. Det kan også være bekreftelse av utdanning, identitet, nasjonalitet, eller for å avdekke næringsinteresser. Du kan lese mer om behandlingsgrunnlag for bakgrunnsundersøkelser som ikke er omfattet av de lovregulerte tilfellene i denne artikkelen:

KS - Behandlingsgrunnlag for bakgrunnssjekk ved ansettelser.

Kompetanseheving og samarbeid

NSM legger vekt på å utvikle sterk sikkerhetskultur, ledelsesforankring og systematiske tiltak. Det betyr at både ledere, de som jobber med sikkerhet og beredskap, personalpolitikk, ansettelser i kommuner og fylkeskommuner trenger å heve bevisstheten på området. Det er behov for kompetanse og rutiner som forebygger innsiderisiko. Temaet innsiderisiko og personellsikkerhet bør tas med i introduksjonsprogram for nyansatte. Å utvikle og opprettholde et godt og trygt arbeidsmiljø kan være det aller beste tiltaket for å forebygge innsiderisiko.

Som beskrevet i denne artikkelen finnes det et mulighetsrom innenfor lovverket til å vurdere sikkerhetsmessig egnethet. Ledere bør læres opp til å jevnlig foreta vurdering av hvilke arbeidsoppgaver og roller i organisasjonen som kan være særlig utsatt for innsiderisiko.

Det kan være krevende for kommuner med mindre fagmiljø å tilegne seg spesialkompetanse på dette området. En mulig løsning på dette kan være samarbeid med andre kommuner om kompetanseheving, utarbeidelse av rutiner og øvelser.

Øvelser

En effektiv måte å heve bevissthet og avdekke risiko på er å øve. I DSB sin øvingsportal finner du diskusjonsøvelser som dekker blant annet dette temaet. Hver av øvelsene tar ca. to timer, og har egen informasjon til øvingsleder.

Øvelser for bedre beredskap og sikkerhet.

Praktiske råd

  • Bruk NSM sine grunnprinsipper for personellsikkerhet.
  • Angi krav til sikkerhetsmessig egnethet i utlysningstekster når det er aktuelt.
  • Gjennomfør bakgrunnsundersøkelser som kontrolltiltak.
  • Sørg for åpenhet og forholdsmessighet i alle prosesser.
  • Dokumenter vurderinger ved endringer og oppsigelser.
  • Øv på å håndtere innsiderisiko.

Norsk Vann

KS samarbeider med Norsk Vann som blant annet har en temaside om Personellsikkerhet