Uke 39: Høy stabil AKU-arbeidsledighet

Arbeidsledigheten revidert marginalt opp, men uendret fra juli

Ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) var arbeidsledigheten i juli og august 4,7 prosent av arbeidsstyrken. Det er 0,7 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet mellom finanskrisen og pandemien og kan dermed betraktes som et «normalnivå». Tall fra NAV viser at andelen ledige i de samme månedene var 0,6 prosentpoeng lavere enn normalnivået for NAV-ledigheten. Om arbeidsledigheten skal betraktes som høyere eller lavere enn «normalt» avhenger altså av hvilken statistikkilde en tar utgangspunkt i. Arbeidsmarkedet er alt for komplekst til å fanges opp i ett tall, og begge statistikkene viser elementer av «virkeligheten» og relevansen er avhengig av hvilke aspekt ved arbeidsledigheten man er opptatt av. Se eventuelt https://www.ks.no/kronikker/nav-aku-og-rentedommen/ for litt mer om dette.

Hovedbilde av utviklingen i AKU-ledigheten er uendret: Trenden i arbeidsledigheten har økt markert fra og med slutten av 2024. Nivået i juli er også justert marginalt opp fra sist. Ledighetstrenden lå før økningen lenge på 4,0 prosent, som også er gjennomsnittet mellom finanskrisen og pandemien. AKU er en utvalgsundersøkelse, og for å ta høyde for usikkerheten knyttet til det anbefaler SSB å legge mest vekt på trenden. Tall for ledigheten som bare er sesongjustert har variert mye gjennom de fire siste månedene, noe som resulterer i at trenden blir revidert: Etter tre måneder på våren rundt 4,5 prosent, kom ledigheten i juni opp i 5,4 prosent, for deretter å falle til 4,5 prosent i juli. For august er tallet 4,9 prosent.

Tendensene til økt arbeidsledighet gjennom inneværende år gjelder først og fremst unge definert som i alder 15-24 år, hvor ledigheten har økt med 2,7 prosentpoeng. For den øvrige delen av arbeidsstyrken, 25-74 år er økningen bare på 0,3 prosentpoeng. Kvinner jobber i gjennomsnitt i mindre konjunkturavhengige bransjer så for kvinner over 24 år er økningen bare 0,1 prosentpoeng, mens økningen for menn er 0,9 prosentpoeng.

Sysselsettingen målt i personer har stort sett økt gjennom de tre siste årene, selv om det var et moderat fall fra slutten av fjoråret og litt inn i 2025. Gjennom de fem siste månedene har sysselsettingen økt med 1,7 prosent regnet som årlig rate og fra juli til august med hele 2,1 prosent. Når arbeidsledigheten likevel øker er det fordi arbeidsstyrken øker enda mer.  

Sysselsettingsraten (andelen av befolkningen i «arbeidsdyktig alder» som er sysselsatt) økte til et høyt nivå, rett etter pandemien: I mars 2022 var andelen 70,7 prosent, 1,8 prosentpoeng høyere enn rett før pandemien. Deretter har det vært en svak tendens til fall, og sysselsettingsraten i august var 0,8 prosentpoeng lavere enn to og et halvt år tidligere – men likevel 1,0 prosentpoeng høyere enn rett før pandemien. Økningen fra rett før pandemien gjelder først og fremst unge (15-24 år), mens øvrige aldersgrupper sett under ett er på samme nivå. I den senere tid har sysselsettingsraten økt igjen, fra 69,6 prosent i april til 69,9 prosent i august. I denne perioden har raten gått ned for unge og opp for de over 24 år sett under ett.

Utviklingen i arbeidsstyrken som andel av befolkningen i arbeidsdyktig alder følger i hovedsak bevegelsene til sysselsettingsraten. Andelen har økt gjennom siste halvår, men var i august lavere enn rett etter/i slutten av pandemien. Sammenliknet med rett før pandemien er andelen i arbeidsstyrken økt med 1,6 prosentpoeng. Igjen er det de unge som står for det meste av økningen, men det har også vært en liten økning for resten av befolkningen i arbeidsdyktig alder (sett under ett!).

AKU-tallene for sysselsetting gjelder kun bosatte og er dermed ikke helt konsistente med nasjonalregnskapstall som inkluderer alle. Antall ikke-bosatte sysselsatte viste en sterk trendmessig vekst før pandemien, med 5-6.000 flere sysselsatte årlig. Antall ikke-bosatte sysselsatte falt mye i starten av pandemien, for deretter å hente seg en del opp igjen, men nådde aldri nivået fra rett før pandemien. Bortsett fra en liten lokal topp rundt årsskiftet 2022/23 har nivået vært veldig stabilt, og i juli var det 4.300 færre ikke-bosatte sysselsatte enn rett før pandemien. Foreløpige tall for august indikerer en liten nedgang fra juli. Nedgangen i kortsiktige arbeidsinnvandrere i alt fra rett før pandemien er tilnærmet identisk med nedgangen i bygg og anlegg. Den svake utviklingen i boligbyggingen kan dermed sies å forklare noe av trendskiftet, men altså slett ikke alt. Svak økonomisk aktivitet i Norge og gjennomgående bedrede arbeidsmarkeder i landene hvor de kortsiktige arbeidsinnvandrerne har kommet fra, forklarer sammen med den svake norsk krona som har redusert den relative verdien av norsk reallønninger, også mye.

Rentene går ned

Gjennomsnittlig flytende rente på husholdningenes totale utestående nedbetalingslån med pant i bolig gikk ned med 0,21 prosentpoeng i august til 5,45 prosent. Nedgangen fra juni er på 0,26 prosentpoeng og august-nivået er 0,39 prosentpoeng lavere enn toppen i mai fjor. Flytende rente på nye boliglån hadde i gjennomsnitt en rente på 5,38 prosent. Dette var det samme som i juli, men 0,22 prosentpoeng lavere enn i mai.

Lange renter på nye boliglån endret seg svært lite fra juli. Gjennomsnittsrenta på nye fastrentelån var 4,89 prosent i august, 0,28 prosentpoeng lavere enn toppen i september 2023 og 0,68 prosentpoeng høyere enn i september i 2024.

Husholdningenes innskuddsrenter for ubundne innskudd har endret seg mindre enn utlånsrenta. Fra juli til august gikk gjennomsnittsrenta ned med 0,13 prosentpoeng til 2,75 prosent, mens nedgangen fra toppen i september var på 0,15 prosentpoeng.

Rentekutt i Sverige

Sveriges Riksbank senket styringsrenta med 0,25 prosentpoeng til 1,75 prosent på tirsdag. I likhet med forrige ukes kutt i Norge, ble det signalisert at det ikke ville komme noen flere kutt med det første. Når sentralbankrenta i Sverige er under halvparten av den norske har det sammenheng med at arbeidsledigheten er omtrent dobbelt så høy, og den underliggende inflasjonen trolig litt lavere.

Svakere krone, litt høyere oljepris og redusert fond

Krona svekket seg 0,4 prosent i løpet av uka og var fredag 1,7 prosent sterkere enn årsgjennomsnittet i fjor. Oljeprisen steg 2 dollar gjennom uka og endte fredag kveld på 69 dollar per fat. Verdien av oljefondet var fredag kveld 20.250 mrd. kroner, 50 mrd. kroner mindre enn for en uke siden.