NAV, AKU og rentedommen

Denne kommentaren fra Torbjørn Eika, sjeføkonom i KS, sto på trykk i Finansavisen 16. september 2025.

I en velskrevet MAKRO-artikkel av Kjetil Martinsen lørdag om det manglende langsiktige fokuset i den politiske debatten, var det noe som skurret. Det er lett å være enig i at et bunnpunkt var krangelen om det er NAV eller AKU som viste det sanne bildet av situasjonen i arbeidsmarkedet. Men Kjetils svar om at det er opp til Norges Bank å bestemme er nokså langt ut på jordet. Norges Bank er neppe like opptatt av alle aspekt ved arbeidsledighet.

Norges Bank virker å ha et soleklart svar på spørsmålet: Det er NAVs tall for registrerte helt ledige de lager prognoser over. Begrunnelsen for dette valget kan blant annet være det trivielle, nemlig at tallene fra denne statistikken normalt ansees som sikre og ikke revideres, i motsetning til tallene fra spørreundersøkelser som AKU.

Spør vi statistikkprodusentene om hvilken statistikk som er riktig, vil svaret trolig være at de fanger opp ulike sider ved arbeidsmarkedet. Og kompleksiteten i arbeidsmarkedet er også vesentlig større enn det som fanges opp i de enkle versjonene av disse to statistikkene, også på aggregert nivå. SSB har i så måte også statistikk over det de kaller den potensielle arbeidsstyrken. Denne er også basert på AKU, men da de som ikke har jobb og som ønsker, men som likevel ikke klassifiseres om arbeidsledige. Det er enten fordi de ikke har søkt aktivt etter arbeid i løpet av de fire siste ukene, eller ikke vil være i stand til å stille på jobb i løpet av to-tre uker. Hvis man legger til de som har jobb, men som ønsker større stillingsbrøker utgjorde dette potensialet i 2. kvartal langt flere enn de klassifiserte arbeidsledige.

To nokså forskjellige aspekt ved arbeidsledighet er de sosiale og økonomiske problemene til enkeltindividene på den ene siden og det at samfunnet har uutnyttede produksjonsressurser på den andre. NAV-ledigheten, som er mye lavere nå enn gjennomsnittet i tiåret før pandemien, fanger i hovedsak opp de som har rett på dagpenger. Jeg vil tro de negative konsekvensene for dem gjennomgående er store. AKU, som viser en høyere ledighet enn dette ti-årssnittet, fanger i tillegg opp mange som ikke har krav på dagpenger, blant annet elever og studenter og andre som også har andre aktiviteter og kilder til livsopphold. Det virker sannsynlig at ledighet i gjennomsnitt vil mindre problematiske for dem, samtidig som de gir et riktigere bilde av uutnyttet produksjonskapasitet når en samtidig korrigerer for at andelen som søker deltid nok er større enn de NAV-ledige.

Norges Banks interesse for arbeidsledigheten er særlig knyttet til mandatets inflasjonsmål og målet om stabil høy sysselsetting/produksjon. De mener at graden av ressursutnyttelse er viktig for lønns- og prisveksten framover, samtidig som det er en opplagt sammenheng mellom sysselsetting/produksjon og arbeidsledighet. For meg virker det da som om Norges Bank burde ta utgangspunkt i AKU og ikke NAVs tall for arbeidsledige i vurderingen av graden av utnyttelsen av arbeidskraften. For å sette det på spissen kan det se ut som man har valgt å legge vekt på en indikator som sier noen om det man ikke er så interessert i, fordi den raskt gir full sikkerhet om svaret. Og se bort fra indikatoren som sier noe om det man er interessert i, men hvor det er utvalgsusikkerhet og hvor svarene kommer en måned seinere og kan bli revidert. Redusert utenforskapet krever økt etterspørsel etter arbeidskraft. Den betydelige utfordringen knyttet til utflatingen av befolkningen i arbeidsdyktig alder peker i samme retning: Situasjonen i arbeidsmarkedet burde etter min mening isolert sett peke mot rentekutt på torsdag.

Hva banken faktisk gjør med renta vil vi snart få svar på. Men jeg spanderer likevel litt energi på å presentere min vurdering. Hvordan Hegnar, Vamraak og andre kan hevde at det koker i norsk økonomi etter to kvartaler med en BNP-vekst som indikerer en moderat konjunkturoppgang er en gåte. Det samme kan sies om vurderingen av forrige ukes rapport fra regionalt nettverk. Jeg har større tro på at de siste inflasjonstallene har dempet Norges Banks lyst til å senke renta. Siste tids kronestyrking er derimot noe som peker i retning av kutt. Et kutt vil i stor grad stimulere næringer med ledig kapasitet og som kan sysselsette folk med relativt lite kompetanse. Jeg mener de burde kutte, men jeg er slett ikke sikker på at de gjør det. Deres manglende fokus på AKU kan i så fall være en årsak.