Personvern ved bruk av talegjenkjenning i fastlegetjenesten

Med talegjenkjenning kan leger diktere journalnotater rett inn i pasientjournalen. Målet med talegjenkjenning er å frigjøre tid for legene, slik at de kan gi mer oppmerksomhet til pasienten og samtidig sikre bedre journalføring. Bruken krever en grundig personvernkonsekvensvurdering (DPIA), siden den behandler sensitive helseopplysninger.

For at alle kommuner skal slippe å gjøre det samme grunnarbeidet, har KS fått rådgivningsselskapet EY til å utvikle en felles mal.  Kommuner som har bidratt med å utvikle malen er Røros, Farsund, Kongsvinger og Helse Vest v/Stavanger kommune.

- Dette arbeidet markerer et første steg i videre arbeid med kunstig intelligens i kommunehelsetjenesten. Målet er ikke å innføre mest mulig teknologi raskest mulig, men å bygge nødvendig kapasitet, kompetanse og felles rammer som gjør kommunene i stand til å ta i bruk KI på en trygg, ansvarlig og verdiskapende måte, sier avdelingsdirektør for e-helse i KS, Terje Wistner. 

Sparer tid, men ansvaret er lokalt

Malen er om lag 80 prosent ferdig utfylt. Den beskriver dataflyt, vurderer det rettslige grunnlaget og lister opp mulige risikoer med forslag til tiltak. Arbeidet er basert på ett spesifikt bruksområde: å lage et automatisert utkast til journalnotat basert på lydopptak fra konsultasjonen.  De siste 20 prosentene må fylles ut av hver enkelt kommune. Kommunen er behandlingsansvarlig og må selv vurdere sin valgte løsning, leverandør og egne lokale rutiner. Sannsynligheten for de ulike risikoene må også vurderes lokalt. 

Kommunen har ansvaret for at malen tilpasses den faktiske løsningen de tar i bruk. Personvernombudet skal alltid involveres i arbeidet. En felles mal skal senke terskelen for å ta teknologien i bruk på en trygg måte, og samtidig sikre høy kvalitet på personvernarbeidet. 

Gevinster og begrensninger 

Malen har noen klare begrensninger. Den dekker for eksempel ikke løsninger som automatisk foreslår diagnoser eller bruker pasientdata til å trene opp den kunstige intelligensen. Den tar heller ikke for seg regelverket for medisinsk utstyr. 

Sammen med malen følger en egen veileder. Den forklarer hva kommunen selv må fylle ut, og gir forslag til informasjonstekst som kan brukes på legekontoret og i kommunens personvernerklæring. Materialet er et hjelpemiddel, og erstatter ikke kommunens eget ansvar for vurderingene. 

KS og KS Digital vil sammen med kommuner og fylkeskommuner bygge på erfaringer, dokumenterte effekter og behovene som oppstår underveis. Ambisjonen er å legge til rette for en mer koordinert og systematisk bruk av kunstig intelligens som gir reell verdi for helsepersonell, innbyggere og tjenestene.

Les også

FOU: Effektiv skalering av kunstig intelligens i helse- og omsorgssektoren