Pressevakt
kom@ks.no 24 13 26 01Kommunale helse- og omsorgstjenester står overfor økt press som følge av demografiske endringer og behov for å bruke personell og tid på en annen måte. Denne rapporten undersøker hvordan kunstig intelligens tas i bruk i kommunale helse- og omsorgstjenester, hvilke hindringer som finnes, og hvilke løsninger som kan egne seg for videre skalering.
Dokumenter
Rapporten kartlegger status for bruk av kunstig intelligens i kommunale helse- og omsorgstjenester og vurderer hvilke løsninger som kan skaleres til flere kommuner. Kartleggingen bygger på intervjuer, dybdeintervjuer, workshops, spørreundersøkelse og gjennomgang av tilgjengelig dokumentasjon. Spørreundersøkelsen omfatter 167 unike kommuner.
Funnene viser at bruken av kunstig intelligens fortsatt er under utvikling. Over halvparten av kommunene oppgir at de har erfaring med én eller flere KI-løsninger, mens minst 44 prosent befinner seg i en utforskende fase. Bruken er mest utbredt innen administrative støttefunksjoner, hjemmetjenester og legetjenester. Kartleggingen viser også at større kommuner gjennomgående har kommet lenger enn mindre kommuner.
Rapporten viser at flere kommuner møter de samme barrierene ved innføring av KI. De mest fremtredende hindringene er mangel på kapasitet og kompetanse, usikkerhet om regelverk, lav kjennskap til relevante løsninger og økonomiske begrensninger. Kommunene etterspør særlig juridisk, teknisk og praktisk støtte, samt tilgang til eksempler, erfaringsutveksling og mer nasjonal koordinering.
Som del av prosjektet er det identifisert fem bruksområder med potensial for videre skalering: talegjenkjenning, bemanningsplanlegging, ruteplanlegging, triagering og prediksjon. Av disse vurderes talegjenkjenning og bemanningsplanlegging som de mest aktuelle for snarlig skalering, basert på samlet vurdering av verdi og kompleksitet. Rapporten anbefaler at KS tar en mer koordinerende rolle gjennom maler og støtte til risiko- og personvernvurderinger, rammeverk for gevinstrealisering og endringsledelse, samt tilrettelegging for erfaringsdeling og samarbeid mellom kommuner. På lengre sikt anbefales det å bygge opp nasjonale kapabiliteter innen blant annet dataforvaltning, juridisk støtte, kompetanseutvikling og anskaffelser.