Plan for bruk av kunstig intelligens i kommunal sektor 2025

Kommunal sektor står overfor store muligheter ved bruk av KI i saksbehandling, men mange kommuner er usikre på hvordan dette kan implementeres på en forsvarlig måte. Som en del av tiltaket vil det være viktig å kartlegge pågående og planlagte initiativ i kommunesektoren og etablere et koordinert samarbeid mellom disse.

For å realisere gevinstene ved KI-støttet saksbehandling er det nødvendig å kartlegge finansieringsbehovet og identifisere aktuelle finansieringsordninger. Dette må gjøres i tett samarbeid mellom ulike myndighetsområder. En vellykket pilot vil kreve både tekniske, juridiske og organisatoriske ressurser og finansieringsmodellen må reflektere dette. Som del av tiltaket vil det derfor være sentralt å utrede både omfanget av nødvendige investeringer og mulige finansieringskilder, samt etablere en struktur for erfaringsdeling og samarbeid mellom de deltakende kommuner og fylkeskommuner.

I takt med at KI blir en stadig viktigere del av kommunale tjenester, øker behovet for klare etiske retningslinjer. I stedet for å utvikle egne retningslinjer fra bunnen av, vil KS aktivt koble seg på og bidra til nasjonale initiativer for etisk bruk av KI i offentlig sektor. KS vil tilpasse og konkretisere nasjonale retningslinjer til kommunesektorens spesifikke behov og utfordringer.

Målet er å sikre at kommuner og fylkeskommuner får relevant veiledning som er i tråd med nasjonale standarder samtidig som dobbeltarbeid unngås. Denne tilpassede veiledningen skal være et praktisk og konkret verktøy som sikrer at grunnleggende verdier som personvern, rettferdighet og transparens ivaretas når KI tas i bruk. Den skal gjøre det enklere for kommunene å navigere i det komplekse landskapet av etiske hensyn, samtidig som den legger til rette for innovasjon og forbedring av tjenester til innbyggerne.

KS vil bidra med kommunesektorens perspektiver i utviklingen av nasjonale retningslinjer og sørge for at de blir praktisk anvendbare i kommunenes og fylkeskommunenes daglige arbeid med KI. Dette inkluderer å sikre at veiledningen inneholder tydelige retningslinjer for anskaffelser og innkjøp av KI-løsninger, med krav til leverandører, kontraktsmessige forhold og sikkerhetsvurderinger. God innkjøpspraksis er avgjørende for å sikre kostnadseffektive løsninger som oppfyller etiske og tekniske krav.

Selv om denne tilnærmingen potensielt reduserer ressursbehovet sammenlignet med å utvikle alt selv, vil det være nødvendig å kartlegge ressursbehovet for tilpasningsarbeidet, implementeringsstøtte og eventuell videreutvikling. KS vil undersøke finansieringsmuligheter for dette arbeidet.

Ved å sikre tilgang til og bruk av felles, nasjonalt forankrede, men lokalt tilpassede etiske retningslinjer, skapes et solid fundament for videre utvikling og bruk av KI i kommunal sektor. Dette er viktig for å beskytte innbyggernes rettigheter og bygge tillit og legitimitet rundt bruken av KI i kommunale tjenester.

For å akselerere trygg og ansvarlig bruk av KI i kommunal sektor foreslås det å etablere eller videreutvikle regulatoriske sandkasser for testing av KI-teknologi. Dette vil gi kommunene og fylkeskommunene mulighet til å teste KI-løsninger i kontrollerte omgivelser med tett faglig oppfølging og juridisk veiledning.

Det eksisterer allerede flere relevante testmiljøer, blant annet i regionale digitaliseringsnettverk, hos statlige virksomheter og via næringslivet. I tillegg er det startet en prosess for å vurdere å etablere en KI-sandkasse for skolesektoren i KS og KS Digital. En kartlegging av hvordan disse eksisterende ressursene kan benyttes vil være første steg i tiltaket. Dette vil danne grunnlag for å vurdere behov for ytterligere finansiering og etablering av nye testmiljøer.

Tiltaket skal bidra til å redusere usikkerhet rundt regelverk, særlig knyttet til personvern og datasikkerhet, samt legge til rette for systematisk kunnskapsdeling og etablering av beste praksis på tvers av kommunesektoren.

I dag gjennomfører ofte hver enkelt kommune og fylkeskommune egne risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) og vurderinger av personvernkonsekvenser (DPIA) når de skal implementere KI-løsninger eller gjøre KI-anskaffelser. Dette fører til betydelig dobbeltarbeid siden mange kommuner og fylkeskommuner vurderer de samme løsningene og står overfor lignende utfordringer. Det pågår allerede et arbeid med å standardisere og samordne slike vurderinger og dette tiltaket vil bygge videre på og forsterke dette arbeidet.

En felles tilnærming til ROS og DPIA for KI-løsninger vil være ressursbesparende og bidra til høyere kvalitet på vurderingene. Ved å dele erfaringer og resultater kan kommunene og fylkeskommunene dra nytte av hverandres kompetanse og innsats. Dette er spesielt viktig for mindre kommuner som kan ha begrenset kapasitet til å gjennomføre omfattende analyser på egenhånd.

Det er foreløpig usikkert hvilket finansieringsbehov tiltaket vil medføre. Dette må utredes nærmere, særlig med tanke på utvikling av standardiserte maler og etablering av delingsmekanismer.

For at kommuner og fylkeskommuner skal kunne utnytte kunstig intelligens på en trygg og effektiv måte, er det avgjørende å ha kontroll over egne data og systemer. Dette tiltaket skal videreutvikle den eksisterende felles kommunale virksomhetsarkitekturen og utvider den innenfor KI-bruk med særlig vekt på digital suverenitet.

Tiltaket vil styrke kommunenes og fylkeskommunenes evne til å håndtere sensitive data forsvarlig, redusere avhengigheten av store teknologiselskaper, og legge til rette for bedre datadeling mellom kommuner og fylkeskommuner. Dette skal oppnås gjennom etablering av felles standarder, utvikling av norske og europeiske skyløsninger og målrettet kompetansebygging.

Omfanget av nødvendig finansiering er under vurdering siden det allerede eksisterer en felles kommunal virksomhetsarkitektur. Eventuelle behov for ytterligere finansiering vil bli konkretisert som en del av den videre tiltaksutviklingen.

KS vil representere kommunesektoren i relevante nasjonale og regionale KI-forum og KI-arenaer. KS vil være en pådriver for å sikre kommunesektorens plass ved bordet i viktige diskusjoner om KI-utvikling og regulering samtidig med at KS aktivt bidrar med kunnskap og erfaringer der KS blir invitert inn. Gjennom strategisk deltakelse i etablerte fora vil KS sikre at kommunesektorens perspektiver og behov blir hørt, samtidig med at KS bygger nettverk og deler kunnskap med andre sentrale aktører innen KI-feltet.

For å lykkes med KI-implementering i kommunal sektor er det avgjørende å etablere et tettere og mer strukturert samarbeid med leverandørmarkedet. KS skal ta en aktiv rolle som brobygger og tilrettelegger mellom kommunesektoren og leverandørene for å sikre at KI-løsninger utvikles i tråd med sektorens behov, krav og rammebetingelser. Som en del av dette arbeidet skal KS, sammen med kommuner, fylkeskommuner og leverandørene, utvikle beste praksis innen KI-samarbeid mellom kommunesektoren og leverandørmarkedet.

Kunstig intelligens representerer både muligheter og betydelige investeringer for kommunal sektor. Utviklingen og implementeringen av KI-løsninger krever substansielle ressurser, blant annet i form av kompetanse, infrastruktur og økonomiske midler. Mange (fylkes-)kommuner opplever i dag en krevende økonomisk situasjon, noe som kan gjøre det utfordrende å prioritere innovative teknologiprosjekter selv når disse kan gi betydelige gevinster på sikt.

For å realisere potensialet som ligger i KI-teknologi er det avgjørende å etablere hensiktsmessige finansieringsmodeller som kan redusere risikoen for enkeltkommuner og fylkeskommuner. Det er fortsatt uavklart hvordan slike modeller best kan utformes og hvilke støtteordninger som vil være mest effektive for å stimulere til innovasjon. Samtidig er det viktig å synliggjøre overfor nasjonale myndigheter at kommunesektoren trenger dedikerte midler for å kunne ta i bruk KI på en forsvarlig og verdiskapende måte.

Det finnes allerede flere etablerte støtte- og finansieringsordninger som kan være relevante for (fylkes-)kommuners KI-satsinger, både nasjonalt og internasjonalt. En viktig del av dette tiltaket vil derfor være å kartlegge eksisterende ordninger og vurdere hvordan disse kan utnyttes bedre, kombineres eller tilpasses for å støtte (fylkes-)kommunenes arbeid med KI. Dette kan omfatte alt fra forsknings- og innovasjonsmidler til regionale utviklingsmidler og EU-programmer. Ved å bygge på og videreutvikle eksisterende ordninger, samtidig med at nye løsninger utvikles der det er behov, kan man oppnå mer effektiv ressursutnyttelse og raskere fremgang i (fylkes-)kommunenes KI-implementering.

Dette tiltaket tar sikte på å adressere disse utfordringene gjennom å utvikle nye samarbeidsformer og finansieringsmekanismer, og optimalisere bruken av eksisterende ordninger for å gjøre det enklere for (fylkes-)kommuner å satse på KI-innovasjon.

KI representerer både muligheter og utfordringer for kommunesektoren. For å realisere potensialet og håndtere utfordringene på en ansvarlig måte, er det avgjørende med solid forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) som er spesifikt rettet mot kommunesektorens behov.

KS har signalisert sterkt engasjement for KI-forskning gjennom intensjonsavtaler med ti søknader til Forskningsrådets utlysning av nye forskningssentre for kunstig intelligens. Dette viser sektorens vilje til å være en aktiv partner i kunnskapsutviklingen selv om finansiering og endelig deltakelse i sentrene fortsatt er uavklart.

Behovet for forskningsbasert kunnskap er særlig viktig når kommunene skal ta i bruk KI-løsninger som påvirker innbyggerne direkte.

FoU-aktiviteter vil kunne:

• Sikre at KI-løsninger utvikles med utgangspunkt i reelle (fylkes-)kommunale behov
• Bidra til ansvarlig implementering som ivaretar etiske hensyn og personvern
• Dokumentere effekter og gevinster av KI-løsninger
• Styrke kompetansen i kommunesektoren
• Redusere risiko ved innføring av ny teknologi

Gjennom målrettet forskning og utvikling kan kommunesektoren bli en mer kunnskapsbasert og aktiv deltaker i den teknologiske utviklingen, heller enn en mottaker av løsninger utviklet for andre formål. Dette vil være viktig for å sikre at KI-løsninger faktisk bidrar til bedre og mer effektive tjenester for innbyggerne.

For å akselerere bruken av KI i kommunesektoren er det behov for konkrete eksempler som demonstrerer verdien og potensialet. Gjennom etablering eller videreutvikling av utvalgte signaturprosjekter kan kommunene og fylkeskommunene dele både kostnader og gevinster ved KI-implementering. Dette tiltaket tar sikte på å identifisere, støtte og videreutvikle lovende KI-prosjekter som kan fungere som fyrtårn for andre kommuner og fylkeskommuner, uavhengig av om de har nasjonalt, regionalt eller lokalt utspring.

En kartlegging av eksisterende og planlagte KI-initiativer vil være viktig for å unngå overlapp og sikre at innsatsen rettes mot prosjekter med størst potensial for gjenbruk og skalering på tvers av sektoren. Der det allerede finnes lovende prosjekter, vil fokus være på videreutvikling og tilrettelegging for oppskalering og spredning. I andre tilfeller kan det være behov for å initiere nye, koordinerte prosjekter, gjerne i samarbeid med nasjonale satsinger eller potensielle forskningssentre for KI.

Ved å bygge på etablerte samarbeidsstrukturer, nasjonale satsinger, potensielle forskningssentre og velfungerende regionale nettverk, kan kommunene dra nytte av eksisterende kompetansemiljøer. Dette vil gi bedre forutsetninger for å lykkes med implementering og gevinstrealisering av KI-løsninger i kommunal sektor.

Finansiering er en viktig del av planleggingen som bør vurderes nærmere. Det vil være nyttig å utforske ulike finansieringsmodeller, inkludert muligheter for kostnadsfordeling mellom deltakende aktører og kobling mot nasjonale eller internasjonale støtteordninger.