Brukerbehov i sentrum – bort fra den store kravtabellen

Rammeverket er nå bygget opp rundt brukerbehov i stedet for en stor kravtabell med veldig detaljerte krav til akkurat hvordan løsningen skal fungere. Hensikten er å vri fokuset over på hva saksbehandlere og ledere skal oppnå med å bruke fagsystemet og heller la det være opp til leverandørene å konkurrere om hvordan dette skal løses. 

Økt fokus på gevinster

Kommuner melder om utfordringer med å hente ut gevinster med fagsystemene. Det nye rammeverket legger derfor opp til at anskaffelsene skal rette fokuset mot gevinster og brukerbehov, og mot hvordan leverandørenes løsninger faktisk bidrar til å realisere dem – og at dette skal stå sentralt fra utlysning av konkurranse, til tilbud, evaluering og ikke minst innføring. Den praktiske gjennomføringen av dette vil bli beskrevet nærmere i anskaffelsesveilederen.

Strukturerte data gjennom hele økosystemet – fortsatt en ledestjerne

Strukturerte data gjennom hele økosystemet er fortsatt en bærende ide i rammeverket. Det stilles krav til bruk av nasjonale tjenester, og rammeverket beskriver nå de viktigste nasjonale tjenestene som spiller en rolle i økosystemet rundt plan- og byggesaksbehandlingen. Dette skal blant annet sikre at lovverket følges og at saker behandles likt – både innad i kommunen og på tvers av kommuner. Løsningene vil da hjelpe til med å huske på alle enkeltdetaljene, og skape flyt og tempo i arbeidet.

Digitalt planverk og digitalt byggverk

Rammeverket innfører «Digitalt planverk og byggverk». Dette er digitale representasjoner av regelverket og beskriver alle ressursene fagsystemene kan bruke, og inkluderer blant annet nasjonale tjenester, prosessbeskrivelser, sjekklister, kodelister og datamodeller. Alt er lesbart for mennesker på planverk.ft.dibk.no, og tilgjengelig for maskiner via et API til samme sted. Planverket og byggverket forvaltes av Direktoratet for byggkvalitet.

Åpner for nye aktører

KS har et mål om at det nye rammeverket skal bidra til at nye aktører kommer på markedet, enten for å levere på hele rammeverket eller deler av det.

– Vi er veldig spente på å se hva leverandører kan utnytte det digitale planverket og byggverket til, både nye og eksisterende leverandører, sier Heidi Liv Tomren, seniorrådgiver for strategisk IKT og digitalisering i KS.

Legger til rette for bruk av ny teknologi

Rammeverket dikterer ikke bruk av kunstig intelligens, men gir kommuner og leverandører som ønsker å ta det i bruk, et sett prinsipper for å sikre at det gjøres på en forsvarlig måte. Slik kan ny teknologi tas i bruk i eget tempo, uten at det går på bekostning av rettssikkerhet og sporbarhet.

Endringsprosjekt

For å få gevinster av overgangen til et fagsystem som er bygget på rammeverket for ePlansak og eByggesak, må det også gjøres noe med arbeidsprosessene internt i kommunen. Verktøyet vil støtte saksbehandlerne gjennom alle stegene i prosessen og det kan innebære en litt annen måte å jobbe på enn de er vant til. Dette er derfor et endringsprosjekt like mye som det er innføring av et nytt system – og må behandles deretter. Både leverandører og kommuner må planlegge for dette fra starten.

Med det nye rammeverket ligger alt til rette for både større frihet for leverandørene og bedre muligheter for kommuner til å kunne hente ut ønskede gevinster.