Bevishierarkiet

Mye informasjon eller god informasjon?

For at informasjon og kunnskap skal kunne brukes som bevis for å treffe avgjørelser bør den være av så god kvalitet som mulig. Å ha mange fakta er ikke det samme som å ha god kvalitet eller relevante fakta. For å kunne si noe sikkert om sammenheng mellom årsak og virkning må vi også være i stand til å vurdere kvaliteten på informasjonen vi legger til grunn. Under finner du beskrivelse av ulike typer kunnskap det er vanlig å bruke som beslutningsgrunnlag, og i hvilken grad de gir godt grunnlag for å ta avgjørelser.

Det betyr ikke at man alltid må ha undersøkelser fra øverste nivå for å ta avgjørelser, men dersom man skal legge om praksis eller gjøre grunnleggende endringer i strukturer eller arbeidsformer bør man være nøye med å sjekke informasjonen man legger til grunn.

Ekspertuttalelser, anekdoter og casestudier (kvalitetsnivå 1/7)

På det laveste kvalitetsnivået finner man en stor mengde meninger, anekdoter og case studier. Det eksperter tenker eller mener er sant kan kanskje være interessant og i noen tilfeller være nyttig, men ikke dersom man skal svare på fundamentale spørsmål eller endringsbehov. Eksperter som har engasjert seg i et spesielt tema er naturlig nok også tilbøyelige til å ha et faglig bias eller ha en personlig interesse av å fremme et visst synspunkt. Det som er viktig er hva faktaene i seg selv forteller oss, ikke folks meninger eller erfaringer med dem.

Kommersielle, ikke fagfellevurderte konsulentoppgaver (kvalitetsnivå 2/7)

Det finnes en stor mengde kommersielle, ikke fagfellevurderte konsulentrapporter. Disse rapportene kan også regnes å være av lavere kvalitet ettersom de har større sannsynlighet for å inneholde bias, og de har ofte ikke blitt offentliggjort eller gjort tilgjengelig for ekstern eller uavhengig vurdering.

I noen tilfeller blir slike rapporter beskylt for å komme med påstander for at noe er tilfelle, men uten å presentere vitenskapelig bevis for at påstanden stemmer.

Med andre ord er det ikke mulig å gjøre en uavhengig vurdering om validiteten i denne type undersøkelser, og på samme måte som i andre praksisfelt må produktene og tjenestene de kommersielle aktørene tilbyr sjekkes og bekreftes eksternt hvis man skal kunne stole på dem.

Tverrsnittstudier (kvalitetsnivå 3/7)

På neste nivå finnes det en god del publiserte, fagfellevurderte tverssnittstudier, men siden de har samlet alle data på et tidspunkt er de ikke i stand til å identifisere årsak og virkningssammenheng. Studiene kan ikke bevise  hva som er årsaken til virkningen man ser. 

Longitudinelle studier (kvalitetsnivå 4/7)

Lenger oppe i hierarkiet av evidenskvalitet finner vi longitudinelle studier.

"Longitudinell metode, også kalt langsgående metode, en tilærming hvor man følger et individ eller en gruppe av individer over en lengre periode, ofte over flere år.

Hensikten er å studere utvikling og endring. Eksempelvis kan en forsker følge en gruppe barn fra barnehage til skolealder for å kartlegge utvikling av atferdsproblemer. Relevant informasjon, som for eksempel temperament, familieforhold og sosiale ressurser, innhentes da flere ganger i perioden

Ulempene ved denne metoden er at den er tidkrevende og kostbar siden longitudinelle studier gjerne kan strekke seg over flere år, samt at den som studeres kan påvirkes av å bli testet og undersøkt gjentatte ganger.

Det kan dessuten være et problem med frafall fra undersøkelsen. En alternativ tilnærming er kryss-seksjonelle studier."

(Kilde: Stor Norske Leksikon)

Randomiserte kontrollerte forsøk, eksperimenter eller undersøkelser (kvalitetsnivå 5/7)

"Randomisert kontrollstudie, en eksperimentell undersøkelse for å dokumentere effekt av en bestemt behandling (terapi, medikament, ol). Deltakere fordeles tilfeldig (randomiseres) til behandlings- og kontrollgruppene. Etter behandling kan gruppene sammenlignes for å se om behandlingsgruppen viser endring forskjellig fra kontrollgruppen. Denne prosedyren regnes som "gullstandarden" for undersøkelse av effekt av behandling.

Ideelt sett brukes "blind" eller "dobbelt blind" design. I førstnevnte vet ikke deltaker hvilken betingelse han/hun er i; i sistnevnte vet heller ikke forsøksleder hvilken betingelse deltakeren er i."

Kilde: Store norske leksikon

Metaanalyser (kvalitetsnivå 6/7)

En metaanalyse er en måte å kombinere resultatene fra flere studier for å bringe frem et bedre oversiktsbilde over sammenhengene mellom variablene.

Metaanalyser befinner seg på det nest høyeste nivået i hierarkiet, MEN vær oppmerksom på følgende:

Selv om metaanalysene er nyttige kan de allikevel bare være så gode som kvaliteten på studiene de legger til grunn. Dersom metaanalysene baserer seg på studier fra de lavere kvalitetsnivåene vil man ikke med like stor tyngde kunne si at de forteller noe fundamentalt om årsak-virkningssammenheng, igjen fordi datamengde ikke må forveksles med datakvalitet.

Systematiske kunnskapsoversikter