Statsbudsjettet 2027 for barnehage, skole og forebygging

Noen ordninger videreføres uten prisjustering.

Økonomisk ramme og demografi

Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,2 mrd. kroner, hvorav 2,6 mrd. kroner til kommunene. Merkostnadene til demografi er anslått til 2,7 mrd. kroner slik at handlingsrommet er 0,5 mrd. kroner for kommunesektoren samlet.

Teknisk beregningsutvalg (TBU) regner med om lag 9.600 færre barn i grunnskolealder i 2027, og det reduserer det beregnede utgiftsbehovet i kommunene med om lag 2 mrd. kroner.  Samtidig går antall barn i barnehagealder svakt opp. KS mener at regjeringens budsjettforslag ikke fanger opp den tøffe situasjonen kommunene står overfor med krevende omstillinger og kutt i tjenester. En bedre kommuneøkonomi er avgjørende også for kommunenes evne til å drive godt forebyggende arbeid, snu den negative utviklingen i skolen og styrke tilbudet i barnehagene. 

Se pressemelding fra KS om forslag til statsbudsjett 2027

Barnehage

Maksprisen videreføres nominelt på 1.200 kroner per måned, 700 kroner i kommuner i sentralitetssone 5 og 6 og gratis barnehage i innsatssonen i Finnmark og Nord-Troms. Kommunene kompenseres med 106,8 mill. kroner i rammetilskuddet, i tillegg til 19,2 mill. kroner i helårseffekt av videreføringen i 2026.

Pensjon i private barnehager: Søknadsordningen for barnehager med høye pensjonsutgifter videreføres med et tak på 16 prosent av lønnsutgiftene og varige utgifter til AFP inngår i grunnlaget. Kompensasjonen til kommunene på 100 mill. kroner er en videreføring av midlene som ble bevilget i revidert nasjonalbudsjett for 2026. Regjeringen skal senest i revidert nasjonalbudsjett for 2027 vurdere om ordningen treffer.

Nytt finansieringsregelverk: Endringene i driftstilskudd, pensjonstilskudd, eiendomstilskudd og overgangsordning gjelder fra tilskuddsåret 2027. KS kommer tilbake med informasjon om blant annet eiendomstilskuddet og andre nasjonalt fastsatte størrelser i informasjonen til kommunene.

Bemanning: Tilskuddet til toppet bemanning videreføres med 800 mill. kroner, uten prisjustering. Dette innebærer en reell svekkelse av ordningen. Bevilgning i revidert nasjonalbudsjett for 2026 på 350 mill. kroner til samme formål videreføres ikke. Tilskuddet til økt pedagogtetthet og grunnbemanning i levekårsutsatte områder prisjusteres til 224,9 mill. kroner.

Desemberbarna: Stortingets anmodning om lovfestet rett til barnehageplass for barn født i desember er ikke fulgt opp i budsjettet. En oppfølging av vedtaket vil kreve full finansiering av kommunenes kostnader til økt bemanning.

Skole

Smågruppeundervisning og leksehjelp: Regjeringen oppretter et øremerket tilskudd til smågruppeundervisning på 465,4 mill. kroner. Det gjelder fra høsten 2027, skal gå til lærere ut over dagens lærernorm, og rettes mot 1., 2., 5. og 8. trinn. Dette er tidligere anbefalt av to ekspertutvalg som et tiltak for bedre læring.

Satsingen er i hovedsak finansiert ved at plikten til leksehjelp på 1.–4. trinn foreslås opphevet, og rammetilskuddet reduseres med 350 mill. kroner. Trekket er en høsteffekt, så helårsvirkningen fra 2028 blir større. Lovforslaget er på høring og er ikke vedtatt. Det øremerkede tilskuddet til smågruppeundervisning skal etter planen innlemmes i rammetilskuddet i 2030.

Lesing og læremidler: Det foreslås om lag 437 mill. kroner til lesetiltak. Tilskuddene til skolebibliotek, fysiske lærebøker og bøker i barnehage slås sammen til én ordning på 339,5 mill. kroner.

Øvrige endringer: Tilskuddet til gratis SFO på 4. trinn i levekårsutsatte områder reduseres fra 142 til 103,3 mill. kroner begrunnet med oppdatert elevgrunnlag.

Tilskuddene til svømmeopplæring for nyankomne elever, samarbeid mellom SFO og kulturskole og skoleturer mot antisemittisme innlemmes i rammetilskuddet.

Fullføringsreformen

Finansieringen av fullføringsreformen er i hovedsak innlemmet i fylkeskommunenes rammetilskudd, og det foreslås ingen nye vesentlige satsinger på videregående opplæring. Departementet omtaler arbeid med kartlegging av kostnader for tilbud til elever som ikke kan oppnå fagbrev eller studiekompetanse, men foreslår ingen endringer.

Kompetanse og karriereutvikling

Systemet for kompetanse- og karriereutvikling videreføres prisjustert med 1.965,6 mill. kroner for skole og 525,4 mill. kroner for barnehage. Stipendet for praktisk-pedagogisk utdanning i allmennfag avvikles, og 6,2 mill. kroner av kompetansemidlene omprioriteres til å kompensere kommunesektoren for plikten til å dele opplysninger ved skolebytte.

Barne- og ungdomskriminalitet

Regjeringen foreslår 119,8 mill. kroner i ny innsats mot barne- og ungdomskriminalitet, i tillegg til at satsingen fra 2025 på om lag 450 mill. kroner videreføres. Lite av de nye midlene går til kommunene. Den største enkeltposten, 45,6 mill. kroner, går til statlige barnevernsinstitusjoner, og 54,4 mill. kroner går til justissektoren, blant annet RISK-modellen, konfliktrådet og hurtigspor i domstolene.

For kommunene er det viktigste at én-til-én-oppfølgingen styrkes med 9,3 mill. kroner. Økningen går til de ti kommunene som allerede er med og ingen nye kommuner tas inn. Tilskuddet mot radikalisering og voldelig ekstremisme innlemmes i rammetilskuddet med 12,5 mill. kroner, mens SLT-tilskuddet videreføres med krav om kommunal medfinansiering. Direktoratene skal innen juni 2027 utrede roller, ansvar og virkemidler overfor barn og unge i risikosonen, og det kan gi forslag til regelverksendringer som berører kommunene.

Tilskuddet til skolemiljøteam og beredskapsteam videreføres med 129,75 mill. kroner. Beredskapsteamene skal forebygge barne- og ungdomskriminalitet og utrygge skolemiljø i utvalgte kommuner og må ses i sammenheng med én-til-én-oppfølgingen, mens skolemiljøteamene prioriteres til kommuner med skoler som har særlige utfordringer.

Forbedringer i tilskudd til forebyggende tiltak

Regjeringen følger opp innspill fra kommunesektoren om å ha færre enkelttilskudd med detaljerte føringer, som krever mye administrasjon, og gir fragmenterte tiltak med lite rom for tilpasning til lokale behov. I 2025 ble flere tilskuddsordninger slått sammen til et større tilskudd til forebyggende tiltak, i form av et kommunalt forebyggingsprogram. I budsjettforslaget for 2027 foreslås potten økt med ytterligere 480 mill. kroner ved at tilskudd til fritidstiltak som forvaltes av kommunene, samt tilskudd til foreldrestøttende tiltak og tiltak til minoritetsspråklige barn innlemmes i ordningen. Den totale ordningen til kommunale forebyggingstiltak blir da totalt 1.025 mrd. kroner. KS mener dette bidrar positivt til mer helhetlig arbeid med forebyggende tiltak for barn og unge på tvers av tjenester, mindre byråkrati og bedre rom for å tilpasse tiltakene til det ulike lokalsamfunn har behov for.  

Samlet er økningen på om lag 2,6 prosent når vi sammenligner med de samme ordningene i 2026. Det er lavere enn deflatoren på 3,8 prosent og innebærer en nedgang på om lag 12 mill. kroner.

Omleggingen gir kommunene større frihet til å prioritere forebyggende tiltak på tvers av sektorer.

Les flere saker fra KS om statsbudsjettet 2027