EU og kunstig intelligens i arbeidslivet

Av Johann Schwenke Rief. praktikant

Ifølge en undersøkelse utført av Europakommisjonen ser 62 prosent av europeere positivt på roboter og kunstig intelligens (KI) i arbeidslivet, mens 70 prosent mener at teknologien kan bidra til økt produktivitet. Samtidig understreker 84 prosent viktigheten av streng regulering for å beskytte personvernet og sikre transparens på arbeidsplassen. Tallene er hentet fra Europabarometeret. EU anerkjenner denne utviklingen og jobber aktivt med utvikling av KI, i tillegg til reguleringer som EU AI Act og Plattformdirektivet for å balansere innovasjon med ansvarlig KI-bruk.  

Regulering av KI i arbeidslivet: Nye initiativer på gang i EU 

I lys av økt utbredelse og bruk av KI har det oppstått diskusjoner i EU rundt behovet for å beskytte arbeidernes rettigheter og garantere at arbeidstakere inkluderes i implementering av KI på arbeidsplassen. Tidligere i juni holdt Europaparlamentets sysselsettingskomité (EMPL) en offentlig høring om «Kunstig intelligens på arbeidsplassen». Formålet var å synliggjøre hvordan digital transformasjon – inkludert algoritmestyring og kunstig intelligens – kan brukes på en positiv måte i arbeidslivet, samtidig som man adresserer tilhørende risikoer og utfordringer.

Høringen er en del av arbeidet med EMPLs initiativrapport om «Digitalisering, kunstig intelligens og algoritmestyring på arbeidsplassen – hvordan forme fremtidens arbeid». Utvalgte eksperter ble invitert til å dele innsikt om blant annet ulike typer AI- og algoritmesystemer på arbeidsplassen, gjeldende lovgivning som plattformarbeidsdirektivet, og behovet for juridiske og praktiske tilpasninger.

Også arbeidslivets parter deltok og delte sine perspektiver på både muligheter og utfordringer. Deres rolle i utviklingen og reguleringen av AI på arbeidsplassen ble også diskutert. KS vil følge denne utviklingen gjennom deltakelse i SGI Europe og CEMR.

I fjor publiserte Europaparlamentet et notat om dette temaet.

KI berører flere lovgivningsprosesser

Regelverkutforming som berører bruk av KI på arbeidsplassen, berører også andre EU-direktiver som vil kunne få konsekvenser for Norge. Eksempelvis regulerer Plattformdirektivet bruken av kunstig intelligens (KI) i plattformarbeid. Plattformene må gi arbeidstakere innsyn i hvordan KI-algoritmer påvirker oppdrag, lønn og arbeidsvilkår. I tillegg skal viktige beslutninger, som suspensjon eller avslutning av arbeidsforhold, ikke overlates utelukkende til KI – menneskelig kontroll er påkrevd. Direktivet begrenser også hvilke typer personlige data plattformer kan samle inn og bruke i KI-systemer, for eksempel opplysninger om arbeidstakeres psykiske helse. Arbeidet med å implementere dette direktivet i EØS-regelverket og dermed norsk lov er nå i gang, og disse føringene vil kunne få betydning for norsk arbeidsliv.

Det ventede forslaget til direktiv som omhandler retten til å koble av (Right to Disconnect) vil nødvendigvis måtte ta for seg føringer som kommer om bruk av KI i arbeidstiden

EU AI loven (EU AI act)

EU AI-loven er det mest omfattende initiativet Europa har lansert for å regulere kunstig intelligens. Som den første helhetlige lovgivningen på området setter den klare regler for utvikling, bruk og distribusjon av KI-systemer. Loven ble vedtatt i juni 2024, men trer først i full kraft etter 24 måneder – altså i juni 2026. Enkelte deler av regelverket vil imidlertid tre i kraft gradvis i perioden fram mot sluttdatoen.

Et av hovedtrekkene ved lovgivningen er at EU AI act klassifiserer KI-systemer etter risiko:

• Uakseptabel risiko (f.eks. manipulerende KI og sosial scoring)
• Høyrisiko KI (som medisinske systemer og kritisk infrastruktur)
• Begrenset risiko (chatbotter og deepfake-teknologi)
• Minimal risiko (KI-systemer som ikke kreerer spesifikke reguleringer som KI-drevne videospill og spamfiltre)

KI som kategoriseres som uakseptabel risiko er forbudt både å produsere og bruke. Høyrisiko KI er ikke ulovlig, men omfattes av strenge reguleringer. Systemene må for eksempel ha en robust risikostyringsprosess gjennom hele sin livssyklus, og sikre at opplærings-, validerings- og testdatasett er relevante, tilstrekkelige, representative og så feilfrie som mulig i henhold til det tiltenkte formålet. For KI med begrenset risiko må brukeren tydelig informeres om at de interagerer med en KI-løsning. Minimal risiko krever ingen spesifikke reguleringer.

KS følger EUs AI lov tett – veien mot norsk gjennomføring

KS har gjennom sin europeiske paraplyorganisasjon CEMR (Council of European Municipalities and Regions) fulgt arbeidet med KI-forordningen i EU over tid. Forordningen har også vært tema i Skates EU-gruppe våren 2025 – hvor KS blant annet trakk fram behovet for å tidlig informere godt og bredt om forordningen. Skates EU-gruppe er en arbeidsgruppe under Skate som er et norsk samordningsorgan for digitalisering i offentlig sektor. Gruppen fokuserer på EU-relaterte saker og hvordan Norge kan tilpasse seg europeiske digitaliseringsinitiativer. Regjeringen har i den nye digitaliseringsstrategien signalisert at de prioriterer høyt å gjennomføre KI-forordningen i norsk rett. Statsråd Karianne Tung fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har vist interesse for å sende saken på høring nå til sommeren, med sikte på at loven skal gjelde allerede fra sensommeren 2026. KS vil følge dette arbeidet tett.

KS og KI

Nå har alle ansatte i KS fått tilgang til Copilot-lisenser slik at de som ønsker det kan benytte den profesjonelle utgaven av den digitale superassistenten. For KS og kommunene er det avgjørende å ha en klar strategi for hvordan kunstig intelligens skal brukes som et verktøy. Samtidig er det viktig at kommunene ikke må håndtere KI-utviklingen hver for seg. Her kan KS være en attraktiv samarbeidspartner ved behov. Derfor har KS utarbeidet en plan for KI i kommunal sektor. Om du vil lese hele planen for bruk av kunstig intelligens i kommunal sektor 2025, som inkluderer prinsipper for bruk av KI, så finner du den her.