Det handler ikke om å fire på alle krav, men om å stille rett krav til rett oppgave.

Geir B. Føyner Aga

Det kom fram under en panelsamtale om hvordan stat og kommune kan få flere flyktninger i jobb. Statssekretær Kjetil Vevle fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet deltok sammen med kommunedirektør Børge Toft fra Arendal kommune, kommunedirektør Stine Jakobsson Strømsø fra Senja og administrerende direktør i KS Geir B. Føyner Aga diskuterte blant annet hvordan flere flyktninger kan inkluderes i arbeidslivet, og de la spesielt vekt på utfordringer og muligheter for flyktninger innen helse- og omsorgstjenestene.

Panelsamtalen var en del av avslutningen på 1,5 års arbeid med nettverket Flyktninger i jobb. Nettverket har blitt ledet av KS i samarbeid med IMDi, AVdir og NHO, og det har bestått av 42 kommuner som har delt erfaringer og utviklet tiltak for å få flere flyktninger i arbeid i perioden. 

Hele panelsamtalen ser du her.

Språkkrav må tilpasses oppgavene

God språkkompetanse er avgjørende for kvalitet og pasientsikkerhet. Samtidig er kommunene tydelig på at dagens språkkrav ofte ikke samsvarer med de konkrete oppgavene som skal løses i helse- og omsorgstjenestene. Dette kan føre til at dyktige kandidater stenges ute, selv om de har både vilje og kompetanse til å gjøre en god jobb.

– Det handler ikke om å fire på alle krav, men om å stille rett krav til rett oppgave. Det generelle kravet om B2 i norsk for fagarbeidere utenfor EØS må differensieres fra staten sin side. Samtidig må kommunene bruke de mulighetene de har, vurdere hvilke konkrete oppgaver som skal løses, og hva dette faktisk krever av språkkompetanse hos medarbeiderne, sier Geir B. Føyner Aga, administrerende direktør i KS.  

Rekrutteringsprogram må bygge på det som virker 

I debatten ble også det nye rekrutteringsprogrammet til helse diskutert. KS har vært tydelig på at programmet må være fleksibelt og gi kommunene frihet til å forme tiltakene slik at de møter lokale behov best mulig.  Arbeidsledermodellen i Kristiansand kommune og Listerregionen er eksempler på tiltak i kommunene som virker, og som gir gode resultater. Nøkkelen til suksess i disse prosjektene er at den NAV-ansatte arbeidslederen har helsefagbakgrunn og følger kandidatene tett opp på arbeidsplassen. Denne metoden gir den nødvendige avlastningen for arbeidsgiver, samtidig med at kandidatene både lærer helsefag og får den støtten de trenger. 

– Hvis vi skal lykkes med å rekruttere flere fra utenforskap til helse- og omsorgstjenestene, må vi bygge videre på det som allerede fungerer, og unngå for mange statlige føringer. Fleksibilitet i bruk av midlene er avgjørende for å skape varig endring og støtte kommunale arbeidsgivere, sier Føyner Aga.