Publisert: 27.06.2025
KS Advokatene har i et fagnotat publisert 25. mars 2025 vurdert hvordan statlige veiledere og retningslinjer på sine sektorområder fremstiller innholdet i Grunnloven § 49 andre ledd og kommuneloven kap. 2. I dette fagnotatet gir vi en fremstilling av hvilken relevans og eventuelt vekt uttalelser i statlige rundskriv, retningslinjer, veiledere mv har når lover skal tolkes.
Det gis først en fremstilling av hvordan juridisk teori har nærmet seg spørsmålet. Deretter gjør vi en grundig analyse av hvordan rettspraksis har vurdert relevansen og vekten av statlige tolkningsuttalelser, hvor vi gjennomgår flere høyesterettsavgjørelser. Vi ser herunder på hvordan rettspraksis har vurdert verdien av uttalelser fra Sivilombudet.
Hvorvidt statlige tolkningsuttalelser har relevans og vekt må vurderes på bakgrunn av verdiene i argumentene som presenteres, og vekten må sees i sammenheng med det øvrige rettskildebildet. Det er lovtekst, forarbeidene og rettspraksis som er de sentrale rettskildene, og statlige tolkningsuttalser har liten vekt sammenlignet med disse kildene.
Vi undersøker videre hvilken betydning faglige uttalelser i retningslinjer m.v. har ved bruk av rettslige standarder. Vi drøfter her særlig forsvarlighetskravet innenfor helseretten. Ved vurderingen av forsvarlighetskravets nedre grense vil også andre normer enn rent faglige vurderinger kunne inngå. Hvor den rettslige vurderingen også beror på andre normer enn de rent faglige vurderingene, vil de alminnelige reglene for hvilken relevans og vekt direktoratets uttalelser har, gjelde tilsvarende ved rettslige standarder. Faglige uttalelser fra Helsedirektoratet kan imidlertid ha større betydning for tolkning av rettslige standarder fordi faglige vurderinger vil kunne være sentral ved rettsanvendelsen.
Det fremgår av fagnotatet at det kommunale selvstyret selv kan ha relevans som rettskilde når lover tolkes.
