Skjerpet beredskap i en ualminnelig tid

Denne kronikken signert styreleder Gunn Marit Helgesen ble publisert av Nationen fredag 28. mars 2025.

Norske kommuner og fylkeskommuner sørger for befolkningens trygghet både gjennom tjenestene kommunene ivaretar i det daglige, men også gjennom beredskapen de skal ha for å håndtere kriser.

I Totalberedskapsmeldingen som er lagt frem for Stortinget blir det slått fast at kommunene er den grunnleggende byggesteinen i vår beredskap. 

Vi lever i en tid der det utenkelige kan bli virkelighet. Kommunene må derfor være forberedt – og de må få ressursene som trengs for å gjøre jobben. KS mener at samarbeidet mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå må styrkes. Det er ikke nok at kommunene er involvert i beredskapsarbeidet på sitt eget nivå; de må også ha en direkte medvirkning på nasjonalt nivå når overordnede planer og retningslinjer for beredskap utformes.

Norges nye rolle i Nato

Vi har i tiår tatt den dype freden i Europa for gitt, frem til Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 rev oss ut av tornerosesøvnen. Nedrustning er snudd til opprustning. Årvåkenhet er den nye dyden og beredskapsvenn ble fjorårets ny-ord.

Beredskapsarbeidet vil kreve mye mer av oss enn å rydde i tilfluktsrom som har blitt brukt som lager, eller å fylle opp et par liter ekstra vann på dunken i kjelleren.

Med Natos utvidelse med våre to naboland i øst har også Norges rolle i samarbeidet endret seg til å bli et mulig transittland for styrker. Det kan gi store utslag for norske kommuner som må være beredt. Jeg tror ikke alle norske kommuner per i dag er forberedt på dette. Vi vet ikke nok om hvordan havnene våre må se ut og hvordan vi skal huse soldatene, eller sørge for nødvendig infrastruktur hvis det blir nødvendig.  

Lokalpolitikere må løfte blikket

Norske kommuner har stram økonomi og blir møtte med store krav til omstilling. Når hverdagen skal gå i hop, er det vanskelig å få tid til å løfte blikket og ta inn over seg det store bildet.

Situasjonen i dag er at Europa er under angrep. Det pågår både en fysisk angrepskrig og stadige cyberangrep. I tillegg har Donald Trump startet en handelskrig.

Vi må derfor tenke nytt om sikkerhet og beredskap. Vi må forberede oss på scenarier som tidligere har vært utenkelige.

Betydningen av europeisk samarbeid

Gjennom EØS-avtalen har Norge tilgang til det indre markedet i Europa. Dette gjør oss i stand til å handle fritt med EUs borgere og næringsliv på samme måte som om vi var EU-medlemmer. Samtidig ligger mye av EU-medlemmenes samarbeid på beredskap utenfor det indre markedet. Dette har vi dermed ikke tilgang til, men må lage egne avtaler med EU for å være med. Regjeringen jobber med å koble Norge på flere av EUs beredskapssamarbeid, men dette er krevende. Det er dermed uavklart hvilke deler av beredskapsarbeidet Norge og norske kommuner faktisk vil få tilgang til og når vi eventuelt vil få tilgang.

Med dette bakteppet får samarbeidet som norske kommuner har med andre europeiske kommuner en enda viktigere rolle. 16 norske kommuner har allerede inngått samarbeidsavtale med ukrainske kommuner. Ukrainske kommuner har dessverre måttet bli verdensmestre i beredskap og krisehåndtering, og norske kommuner har mye å lære av sine ukrainske kolleger.

EØS-midlene finansierer prosjekter rettet mot kommuner i Øst- og Sentral-Europa og en ny programperiode av EØS-midlene settes i gang om ikke altfor lenge. Samarbeid om motstandskraft og beredskap i kommunene vil være et viktig satsingsområde. Norske kommuner får spennende muligheter til å utveksle erfaringer og lære av kolleger i EU.

Ta vare på tilliten

Som land er vi lite og sårbart i en geopolitisk sammenheng og vi er avhengige av andre stormakter. Samtidig har vi en unik superkraft i det norske samfunnet - nemlig tillit. Det at vi stoler på hverandre gir oss blant annet store effektivitetsgevinster. Kommunene er også grunnplanken i demokratiet. Tilliten i det norske samfunnet bygges stein på stein fra bunnen. Dette er meget krevende å bygge opp, men også lett å velte. Et sterkt lokaldemokrati og tilliten vi har til hverandre og de offentlige institusjonene er en viktig del av beredskapen vår. Den må vi passe godt på i tiden framover.