Publisert: 11.03.2026

Kronikken av Kristin Weidemann Wieland, direktør for forsknings, innovasjon og digitalisering i KS, ble publisert i Altinget 10. mars 2026.

Der vi tidligere så investering i vestlig teknologi som en investering i et trygt fellesskap, er vi nå smertelig bevisst vår digitale avhengighet av globale aktører utenfor demokratisk kontroll. Algoritmer styrt av profitt, med utgangspunkt i verdigrunnlag og politisk ideologi som ikke nødvendigvis samsvarer med vårt eget samfunn - griper direkte inn i virkeligheten vi møter på digitale plattformer. Det påvirker både holdninger og forbruk. Store nasjoner som USA og Kina, har forstått at teknologisk lederskap er en kilde til verdensmakt. Russland bruker kunstig intelligens aktivt til påvirkningsoperasjoner mot vestlige demokratier og til hybride angrep mot sivil infrastruktur.

Krigen i Ukraina og maktskiftet i USA har gitt samfunnssikkerhet og beredskap betydelig økt oppmerksomhet. Mye har handlet om behovet for styrking av forsvaret, og hvordan sivilsamfunnet kan støtte forsvaret i en krig. Men som tidligere finsk forsvarsminister Stefan Wallin påpekte i 2025: Det er ikke bare forsvaret som er i krig dersom den skulle komme – det er hele nasjonen.

Vi ruster oss for feil krig

Tillit til myndighetene avgjøres ikke bare av fremgang på slagmarken, men også av evnen til å ivareta viktige tjenester til befolkningen også i en krigssituasjon. Like sentralt er at det er vi selv – og ikke fienden – som formidler troverdig informasjon om hva som skjer. Ulik virkelighetsoppfatning virker destabiliserende og svekker tilliten mellom oss og dermed muligheten til å mobilisere sivilsamfunnet til innsats.

Øvelse Digital var den største nasjonale øvelsen på digital sikkerhet på mange år – uten at kommunene var invitert.

Forsker Tormod Heier har argumentert for at vi ruster oss for feil krig. Han mener at trusselen fra Russland er reell, men et direkte militært angrep er lite sannsynlig. I stedet vil angrepene skje gjennom hybride operasjoner mot sivilsamfunnet og demokratiet. Cybersikkerhet er sentralt for forsvarsevnen – og kommunene og landets ordførere er førstelinjen.

Staten gjør opp regning uten vert

Uavhengig av vurderingen av den militære trusselen, er behovet for å styrke lokal motstandskraft åpenbart.


Det er i kommunene krisene treffer og må håndteres, både i freds- og krigstid. Likevel har oppvåkningen om kommunenes betydning i totalforsvaret vært langsom. Øvelse Digital høsten 2025 samlet over 1000 deltakere i den største nasjonale øvelsen på digital sikkerhet på mange år – uten at kommunene var invitert. Som å gjøre opp regningen uten vert.


Det samme bildet ser vi i etableringen av statens graderte plattformtjenester for sikker kommunikasjon i krise og krig. Kommunene, der krisene treffer og må håndteres, mangler i stor grad tilgang. Samhandling mellom statlige aktører er viktig, men har begrenset verdi hvis førstelinjen mangler i dialogen.


Også deling av oppdaterte data om situasjonsbildet mellom forvaltningsnivåene er en utfordring. Regelverk er her – på så mange andre områder i digitaliseringsarbeidet – ofte den fremste barrieren.

Fortsatt står altfor mange kommuner alene eller inngår i små og sårbare samarbeidskonstellasjoner.

Mye av styrkingen av beredskapsarbeidet har gått til mer ressurser til statlig veiledning, fremfor målrettede tiltak for å styrke førstelinjens egne kapasiteter. Som en kommunedirektør nylig sa: «Vi vil ikke hjelpes, vi vil samarbeide». Riksrevisor har vært tydelig: Kommunenes rolle i totalforsvaret må tydeliggjøres og styrkes.

Behov for mer politisk fokus

Det finnes lyspunkter.

I 2023 ble KommuneCert etablert i Norsk Helsenett. De spiller en viktig rolle i å styrke kommunenes responsevne ved digitale trusler. 


I kunnskapssektoren er felles støttetjenester for IKT-sikkerhet, personvern og universell utforming under etablering i samarbeid med kommunal sektor.


Og Digital Norway har prisverdig gjennom en rekke arrangement og initiativ mobilisert og satt det digitale totalforsvaret, inkludert kommunal og privat sektor, på dagsorden.


Samordningsarbeidet i kommunesektoren, gjennom KS’ samordnende og representative rolle, regionale digitaliseringsnettverk og KS Digital som en viktig operasjonell aktør, har bidratt til økt gjennomføringsevne og flere felles ressurser som kan styrke oss også i beredskapssammenheng.


Likevel er det fortsatt behov for langt større politisk og administrativ oppmerksomhet i kommuner og fylkeskommuner om alvorligheten i det digitale trusselbildet og hvordan vi kan ruste oss.

Mange kommuner står alene

Rundt 70 prosent av befolkningen bor i Norges 20 største kommuner, mens de resterende 30 prosentene er fordelt på 337 kommuner. Mange av disse har ikke forutsetninger for å bygge de kompetansemiljøene som robust digital motstandskraft krever, på egen hånd.

Flere har derfor etablert IKT-samarbeid for å dele ressurser og kompetanse, men fortsatt står altfor mange alene eller inngår i små og sårbare samarbeidskonstellasjoner. Dette gjelder særlig i de nordlige landsdelene, som samtidig er blant de mest beredskapsmessig utsatte.


I offentlig sektor har vi satset mye på teknologi, ligger langt fremme på mange områder og scorer godt på flere indekser. Men vi kan på ingen måte sies å ha tatt ut det potensialet innovativ bruk av teknologi og data kunne ha hatt for den nødvendige omstillingen vi må gjennom.


Et ferskt eksempel er tiltak for å styrke vår digitale suverenitet. Hvorfor ender så mange felles initiativ likevel med at de ulike fagsektorene i staten arbeider med utfordringene hver for seg – når ressursene i sum er begrenset og mange av problemstillingene som må vurderes er felles?


Må det en krig til? 

Ukraina viser hva som er mulig. Midt i krigen har de gjennomført en rask og helhetlig digital transformasjon og er i dag blant de ledende i verden på digitalisering av offentlig sektor.


Offentlige tjenester, ID-løsninger og varsling av angrep er samlet i én innbyggerapp. Styringsmodellen har vært viktig. Alle departementer har dedikerte politiske ansvarlige for digital transformasjon, som rapporterer både til egen statsråd og til statsråden for digital transformasjon. De har også satset tungt på privat-offentlig samarbeid. Resultatet er økt beredskap, effektivisering og sterk innovasjonskraft.


Norge har alle forutsetninger for å bli like gode. Digitalt modne. Økonomiske ressurser. Kompetent befolkning med høy tillit til hverandre og myndighetene. Dugnadskulturen – der vi løfter i flokk for å få til noe sammen – står fremdeles sterkt. Hva skal til for at vi klarer å mobilisere og reelt transformere sammen? La oss håpe det ikke må en krig til for at vi skal lykkes.