KS vil styrke, ikke svekke skolen

Dette innlegget fra Bjørn Sjøvold, regiondirektør i KS Akershus, Buskerud og Østfold, sto på trykk i Røyken og Hurum avis lørdag 13. september.

Dagens lærernorm dikterer nøyaktig hvor mange lærere det minimum skal være på hvert hovedtrinn, uten å ta hensyn til at elever, klasser og skoler er forskjellige. En rigid likebehandling betyr i praksis forskjellsbehandling av elevene, som har ulike behov.

Folkevalgte fra hele landet har i KS landsting vedtatt at lærernormen bør endres til å gjelde på kommunenivå. Det vil gi lokale folkevalgte, rektorer og fagfolk større fleksibilitet til å sette inn lærere der det er størst behov for dem. Det betyr at kommunene skal få like mye ressurser til lærere per elev som i dag, men at fordelingen av lærere mellom trinn, skoler og klasser blir mer fleksibel enn i dagens rigide system.

For lærere kan en mer fleksibel norm også innebærer en bedre fordeling av arbeidsbelastning, ved at lærere som har en krevende arbeidssituasjon kan få mer støtte.

I en tid der vi mangler både folk og penger, hindrer regler om bemanning god bruk av de lærerne vi har. KS ser at rigid statlig styring utfordrer kommunenes mulighet til å gi tilpasset opplæring til de som trenger det mest. Det er ikke det samme som at vi ønsker færre lærere eller å rasere skolen, det er det motsatte. Vi vil sørge for en best mulig skole med de ressursene vi har.  Det er lett å si at svaret på alt som ikke fungerer i skolen er flere lærere totalt sett, men vi har verken fagfolk eller økonomi til å øke bemanningen vesentlig fremover.

KS løfter for tiden en nødvendig debatt for at vi skal klare å utføre viktige velferdsoppgaver også i årene som kommer. Uten denne debatten vil vi oppleve mangel både folk og penger. Det er ingen tjent med. Aller minst våre elever.

Påstanden fra Utdanningsforbundet i Asker om at KS ønsker færre ressurser til skolen er ikke bare feil, med bygger opp under et fiendebilde som bidrar til unødvendig uro og polarisering.

Kommuneansatte, skoleledere, lærere og barnehagelærer må for eksempel få tillit til å utøve yrket sitt. De må bruke tiden på barn og elever fremfor dokumentasjon og kontroll.

Ledelsen ved skolene og kommunene må kunne prioritere. Trengs det en miljøarbeider for å følge opp elever med utfordringer? Trengs det en helsesøster? Flere assistenter? Eller ekstra lærere? Ved noen skoler er det rett med flere lærere enn dagens norm krever. Ved andre skoler i kommunen kan behovet være noe helt annet.

I landets kommuner ser vi at behovet for økt spesialisering og tilrettelegging øker kraftig. Flere trenger mer hjelp. Da må kommunene gis mer frihet til å sikre best hjelp til dem som trenger det mest. Lik behandling av alle barn kan bety at mange ikke får den støtten de trenger.

En rektor bør ha mulighet til å flytte lærere mellom hovedtrinn og til klasser der det er mye uro og behov for ekstra støtte. Det er det ikke rom for med dagens lærernorm. Det går også utover lærere som står i krevende situasjoner.

Debatten om fremtidige løsninger er nødvendig. Spennet mellom forventninger og tilgjengelige ressurser er krevende for både kommunene og Utdanningsforbundets medlemmer. Vi inviterer gjerne Utdanningsforbundet til å peke på konkrete forslag til hvor vi kan redusere detaljstyringen og rapporteringskravene.