Helgesen i regjeringens kontaktutvalg

Møtet som ble avholdt mandag 9. februar ble ledet av statsminister Jonas Gahr Støre. Gunn Marit Helgesen representerte KS og ga statsministeren og de øvrige deltakerne et tydelig bilde av situasjonen for kommuner og fylkeskommuner.

Dette er innlegget Gunn Marit Helgesen holdt for forsamlingen:
Norsk økonomi står samlet sett sterkt. Arbeidsledigheten er ikke veldig høy, aktiviteten har vært god stort sett gjennom 2025, og oljefondet har hatt betydelig vekst. Det er bra – både for landet og for handlingsrommet i økonomien.

Det går godt i norsk økonomi – men det betyr ikke nødvendigvis at det går godt i kommuneøkonomien.

Mange kommuner står fortsatt i krevende situasjoner. Flere må foreta kutt som direkte påvirker tjenestetilbudet. Og selv med ekstra midler, er det fortsatt grunn til å tro at resultatene vil ligge under anbefalt nivå.

Kommuneøkonomien er riktignok bedre enn for ett år siden. Det skyldes ekstra bevilgninger og omfattende omstilling i kommuner og fylkeskommuner. Mange folkevalgte har gjort en solid innsats for å få budsjettene i balanse.

Vi er inne i Totalforsvarsåret. Krav til kommuner og fylkeskommuner for å styrke totalberedskapen vil kreve store investeringer, ikke minst på infrastrukturen.

Regjering og Storting har store ambisjoner på både klimatilpasning og digitalisering – for å nevne to store områder. Dette krever store investeringer. Penger kommuner og fylkeskommuner ikke har – uansett hvor mye de effektiviserer, og bidrar ikke til å lette utfordringsbildet framover.

Det merkes også i kommunene at boliginvesteringene i de tre første kvartalene av 2025 var 22 prosent lavere enn gjennomsnittet i de ti siste årene før nedgangen startet 2. kvartal 2023.

Den demografiske utviklingen er godt kjent for oss alle. Men at så mange står utenfor arbeid bekymrer oss stort, både av hensyn til den enkelte, og fordi kommunene og fylkeskommunene trenger kompetent arbeidskraft.  Den lave aktiviteten i boligbyggingen, og at for mange står utenfor arbeid, gir direkte utfordringer i økonomien – også i kommunene.  Her vil utviklingen i renten spille inn.

Lavere rente er på ingen måte hele løsningen på utfordringene, men det vil åpenbart hjelpe. Vi legger til grunn at renten settes ned i tråd med signalene fra Norges Bank. Det vil gi et lite, men positivt bidrag i år til økt boligbygging, høyere sysselsetting og bedre kommuneøkonomi.

Om verden var forutsigbar, ville det være enkelt å si at utsiktene for norsk økonomi var gode. Den geopolitiske situasjonen ser ikke ut å roe seg. Dessverre er det slik akkurat nå at det mest overraskende vil være om det ikke skjer noe uventet. I hvilken grad dette påvirker norsk økonomi og kommuneøkonomien er usikkert, men ikke utelukket.

Det gjør behovet for stabilitet og mulighet for forutsigbarhet der det er mulig ekstra viktig. Derfor er min oppfordring foran lønnsoppgjøret at alle parter viser forståelse for hverandres posisjoner – og bidrar til et oppgjør som alle parter kan leve godt med.

Et slikt lønnsoppgjør vil være en brikke som støtter opp om tilliten i samfunnet, samarbeidsviljen og evnen til å trekke i lag. Et slikt oppgjør vil kunne bidra til forutsigbarhet. For å følge frontfagmodellen i årets oppgjør er å trekke i lag. Jeg vil allikevel minne om at det er frontfagramma som danner normen. Hvordan ramma brukes, for eksempel hvilken profil lønnstillegg skal ha – vel - det er et forhandlingsspørsmål for partene i de enkelte tariffområdene.  

Kommuneøkonomien utfordres ikke bare av verdenssituasjonen. Statens detaljstyring av kommuner og fylkeskommuner bidrar også til å innskrenke handlingsrommet.

Summen av dette skaper et forventningsgap; gapet mellom hva som forventes av kommuner og fylkeskommuner og hva som faktisk er mulig med ressursene tilgjengelig.

Vi kan ikke løse utfordringene ved å tappe oljefondet. Utfordringene vi står overfor krever prioriteringer. Både sentralt, regionalt og lokalt.

Kommunekommisjonens første rapport er lovende, og vi forventer enda sterkere forslag i neste. Men det avgjørende er at disse forslagene faktisk resulterer i vedtatt politikk.

Hvis det skjer, kan vi gi kommuner og fylkeskommuner det handlingsrommet som trengs for å effektivisere og utvikle tjenestene på en slik måte at vi opprettholder et velfungerende arbeidsliv, og ivaretar innbyggernes behov også i årene framover. Det bør jo være en felles ambisjon.

Jeg avslutter med ordene vi pleier å bruke ved åpningen av forhandlinger: La oss ønske hverandre lykke til.