Du glemmer helheten, Nordtun

Dette innlegget av Gunn Marit Helgesen ble publisert i Dagsavisen, 1. september. 

I en artikkel i Dagsavisen 28. august åpner kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun for «hardere grep» for å få kommunene til å følge statlig detaljstyring. Saken gjelder øremerkede midler til skolebøker.

Regjeringen fikk flertall i revidert budsjett i fjor sommer for å øremerke 300 millioner kroner til innkjøp av skolebøker i kommunene.

Kunnskapsministeren hevder i Dagsavisen og NRK at kommunene har brukt disse pengene på andre formål enn skolebøker.

Det er ikke riktig. Kommunene brukte 524 millioner kroner på skolebøker i fjor høst, 383 millioner i grunnskolen. Det viser tall fra Forleggerforeningen. I tillegg kommer innkjøp fra andre aktører.

Det er heller ikke slik at skjermen vinner og bøkene taper i skolen. Det er en god balanse.

KS’ og Kopinors undersøkelse viser at kommunesektoren i 2023 brukte 375 millioner kroner på bøker og 370 millioner på digitale læremidler. I Utdanningsdirektoratets undersøkelse samme år sa 80 prosent av skolelederne at det er en god balanse mellom trykte og digitale læremidler.

Så sier statsråden at de øremerkede midlene skulle komme i tillegg til kommunenes egne midler til innkjøp av bøker. Men det er bare øremerkede midler som er øremerket. Frie inntekter kan kommunene bruke til å prioritere etter lokale behov, til for eksempel flere lærere eller andre viktige tiltak i skolen.

Regjeringen kan ikke legge politiske føringer på at kommunene i tillegg skal bruke av sine frie midler til det samme formålet.

Statsråden går svært langt i å ville styre også hva kommunene bruker sine frie midler til. Men 300 millioner kroner til bøker hjelper lite når kommunene må kutte i 10–11 milliarder bare for å komme i balanse.

Det betyr at folkevalgte over hele landet må gjøre svært vanskelige valg, også om kutt i skole.

I stedet for å rette pekefingeren mot sine kolleger i kommunene, bør statsråden bidra i regjeringen til at kommunesektoren får økonomiske rammer til å tilby gode skoler og andre tjenester til innbyggerne.

Men det viktigste poenget her er at øremerking av penger og detaljstyring av kommunene ikke virker. Dette er godt dokumentert i flere utredninger.

Regjeringen og et bredt politisk flertall på Stortinget erkjenner at det er blitt for mange og detaljerte lover, regler og pålegg til kommuner og fylkeskommuner.

Derfor har regjeringen satt ned en kommunekommisjon. Den skal foreslå hvordan det statlige styringstrykket kan lettes for å «legge til rette for god ressursbruk, fleksibel bruk av personell og effektiv oppgaveløsning i kommunesektoren».

Den mest effektive bruken av offentlige midler er at kommunesektoren har handlingsrom til å finne gode lokale løsninger. Det er særlig viktig fordi det i årene framover vil bli økt knapphet på både arbeidskraft og offentlige midler. Knappe ressurser må brukes best mulig.

Kommunalminister Kjersti Stenseng sa det godt da hun lanserte kommisjonen: − Summen av krav og oppgaver er ikke bærekraftig over tid. For at dette skal gå i hop må vi gi kommunene større frihet til å innrette tjenestene slik at innbyggerne kan få mer velferd for hver krone og for hver ansatt.

Det er åpenbart fristende for statsråder og toppolitikere, særlig i valgkamp, å gi løfter med øremerkede midler – fordi de opplever at nettopp deres område er viktig. Men summen av slike løfter går altså ikke opp.

Nordtun og andre statsråder, i denne og framtidige regjeringer, må ta inn over seg at løfter på én sektor får konsekvenser for det helhetlige tjenestetilbudet som kommuner og fylkeskommuner skal levere.

Jeg tror nok at Kari Nessa Nordtun som Ap-ordfører i Stavanger fra 2019 til 2023 ville vært helt enig i budskapet fra sin partikollega Stenseng.

Jeg har fortsatt et håp om at kunnskapsminister Nordtun er enig med kommunalminister Stenseng om det samme i 2025.