Digitalisering handler om data

Det skriver Kristin Weidemann Wialand, direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS, i dette innlegget som ble publisert av Altinget 22. juni 2026.

Innbyggere og næringsliv forventer sammenhengende tjenester, ikke fragmenterte prosesser. Uten data som kan deles og brukes på tvers av tjenester, vil oppgaver som burde være enkle bli kompliserte og tjenestene usammenhengende.

Jeg har etter hvert blitt en voksen dame og det er tiår siden jeg studerte KI, og det vi i dag kaller virksomhetsarkitektur. Men det grunnleggende vi lærte da gjelder fortsatt:

I gode digitale løsninger må man skille mellom funksjonene i arbeidsprosesser, og dataene man bruker i prosessene.

Hvis de samme opplysningene lagres flere steder, med ulike definisjoner, blir det vanskelig å bygge det digitale samspillet som trengs mellom ulike deler av organisasjonen. I tillegg kan det oppstå usikkerhet om hvilke opplysninger som er de rette. Derfor er det særlig viktig at data som skal deles med flere er definert likt, og at endringer i dataene deles med alle som bruker dem.

Manglende deling av data gir store konsekvenser

Uten deling og felles standarder blir gevinstene av digitalisering og KI begrenset. Innbyggere og virksomheter må oppgi samme informasjon mange ganger og mye tid går med til å hente inn, lete etter og få tilgang til informasjon som burde være enkelt å finne.

Et tydelig eksempel er fra helse, der pasientene opplever at de må oppgi samme informasjon mange ganger, gjøre samme undersøkelse flere ganger eller ansatte på en omsorgsbolig ikke har den oversikten de trenger. Dette kan gi alvorlige konsekvenser. Innenfor oppvekst og skole har vi tilsvarende utfordringer.

Disse eksemplene burde vært enkle å løse, siden det handler om deling av opplysninger innen en og samme fagsektor. Langt mer komplisert blir det når det er behov for å dele opplysninger når ulike sektorer har ansvaret, men der innbyggere forventer at vi samarbeider.

Her er samspillet mellom NAV, helsetjenesten og barnevernet et eksempel.

Vi har bygd siloer når vi burde bygd infrastruktur

I offentlig sektor er det mye som må henge sammen. Likevel har vi historisk valgt å digitalisere sektor for sektor – system for system - uten hensyn til at vi er sammen om ansvaret for innbyggere og opplysningene om dem. Nå er vi i ferd med å gjøre det samme når vi tar i bruk KI rundt i landet.

Det er mye riktig i å gi eierskapet til digitaliseringen til den enkelte virksomhet som sitter tett på behovene. Utfordringen er at vi ikke har klart å skille ansvaret for digitalisering av oppgaveløsningene, fra hvordan opplysningene – dataene - som inngår som data i løsningen skal defineres og forvaltes. Dermed er det heller ikke lagt til rette for at opplysninger og data kan deles med andre – samtidig som det er selve forutsetningen for å kunne bruke KI effektivt.

Vi må lære av de som har fått det til

I Estland lovfestet de tidlig at det er innbygger – ikke den enkelte virksomhet – som eier opplysningene om seg selv. Virksomhetene er pålagt å dele data til en felles infrastruktur som består av en rekke ulike registre. Siden opplysningene forvaltes i fellesskap, kan en og samme løsning hente data fra ulike registre. Innbyggerne kan identifisere seg gjennom felles ID for å se hva som ligger lagret om dem, hvem som har gjort oppslag i opplysningene – og selv regulere hvilke opplysninger hen ønsker å dele eller hvem hen ikke ønsker å gi tilgang.

Ukraina har gjenbrukt samme modell. Når data standardiseres, struktureres og gjøres tilgjengelig slik at alle har tilgang til felles og oppdatert informasjon, kan opplysningene brukes aktivt i beslutningsprosesser og det skapes et grunnlag for raske og treffsikre tiltak. Det gir bedre tjenester og bedre styring – også i krevende situasjoner.

Dette har bidratt til at Ukraina har stått bedre rustet enn mange andre når krigen traff og gitt begge land en enorm kraft i digitalisering av offentlig sektor mulighet for private leverandører til å innovere og skalere løsninger.

Manglende felles dataforvaltning er et hinder for markedet

Når det offentlige ikke har lyktes med å definere data og forvalte dem i fellesskap – må leverandørene gjøre jobben. Utfordringen er at når de hver for seg bestemmer hvordan data skal defineres og brukes, koster det mye å bygge bro mellom løsninger som må fungere sammen. Det gjør det både dyrt og komplisert, noen ganger umulig, å overføre opplysninger fra et gammelt system inn i en ny løsning. Resultatet er innelåsing og redusert innovasjon.

Norge har både teknologi og kompetanse som trengs for å lykkes med digitalisering og effektiv bruk av KI, men dataene er altfor ofte fragmenterte, vanskelig tilgjengelige og i for liten grad standardisert. Til tross for at vi som samfunn er høyt digitalisert, reduserer det effekten av digitaliseringsarbeidet vårt og gjør oss mindre effektive enn vi kunne vært, hemmer innovasjon og skaper unødige barrierer i leverandørmarkedet – og det vil hindre effektiv bruk og innføring av KI.

Skal vi lykkes med KI-ambisjonene må vi bygge en felles grunnmur

Her har KS en tydelig rolle. Vi skal samle kommuner og fylkeskommuner om en felles retning, bidra til standarder som møter kommunenes behov i samarbeid med statlige aktører, og legge til rette for felles dataforvaltning og trygg og effektiv datadeling både innad i kommunal sektor og i samspill med statlige aktører. Vi samkjører behov og jobber ut mot leverandørmarkedet gjennom dialog, undersøkelser og konkrete samarbeidsprosjekter.

Felles infrastruktur for forvaltning og deling av data er ikke et sideprosjekt i digitaliseringsarbeidet, men en grunnleggende forutsetning for å lykkes. Vi lykkes ikke med å endre alt over natten, men må gjøre det stegvis, og er allerede i gang med prosjekt for felles dataforvaltning innen oppvekst der KS Digital samarbeider med Digitaliseringsdirektoratet og andre relevante statlige aktører

Skal vi ta ut potensialet av KI blir dette helt avgjørende. KI bygger intelligensen sin gjennom bruk og analyser av data. Er de av lav kvalitet, ustrukturerte og inkonsistente – blir det lite verdi av svarene som gis. Lykkes vi, kan vi stå ovenfor det som kan bli tidenes effektivisering av offentlig sektor.