KS’ høringsinnspill til revidert nasjonalbudsjett (RNB)

Veksten i BNP har vært svak siste to år, men arbeidsledigheten har ikke økt veldig mye. KS støtter vurderingen om at det nå ligger an til en moderat oppgang. En første bekreftelse kom i nye nasjonalregnskapstall som ble lagt fram samme dag som RNB.

Norsk økonomi

Oppgangen er imidlertid ikke veldig robust og mye avhenger av om husholdningenes etterspørsel tar seg opp. Inflasjonshoppet i februar som bidro til at Norges Bank utsatte rentenedgangen var et skudd for baugen og har nok tatt ned en del av kraften i oppsvinget. Budsjettimpulsen som er foreslått i RNB er meget kraftig og finanspolitikken vil utvilsomt bidra i oppgangen, men det er ingen grunn til å tro på en overopphetet økonomi, snarer at man vil komme nærme en konjunkturnøytral situasjon.

Det har lenge vært mangel på arbeidskraft med mange ulike kompetanser. Men presset i arbeidsmarkedet har nok i liten grad bidratt til å trekke inflasjonen opp etter at det tidligere var internasjonale impulser og kronesvekkelsen som lå bak den svært høye prisstigningen for noen år siden. Norsk lønnsdannelse tar utgangspunkt i lønnsomheten i bedrifter som konkurrer med utlandet og den har vært så god at lønnsveksten ikke har vært høy nok til å hindre at lønnskostnadsandelen i industrien har kommet kraftig ned.

Finanspolitikken

Om ekspansiviteten i finanspolitikken ikke bekymrer oss veldig, er den høye oljepengebruken likevel bekymringsfull i et mer langsiktig perspektiv. I starten av året falt oljefondet så mye i verdi at en rimelig prognose for oljeinntektene i resten av året ikke ville være nok til å hindre at tre-prosentbanen vil kreve en reduksjon i oljepengebruken i 2026-budsjettet. Det ville vært vanskelig å realisere og kunne innebåret starten på slutten av handlingsregelen og bærekraften i finanspolitikken. Verdien av fondet kan raskt endres mye og det er ingen garanti for at det raskt kommer opp igjen slik som denne gangen. Det bør derfor normalt være en betydelig buffer til 3-prosent banen. Men en kan med rette argumentere for at situasjonen nå ikke er normal. På den annen side er behovet for styrkingen av forsvar og beredskap ikke noe som vil gå over med det første samtidig som Ukraina vil kreve massiv støtte også i lang tid etter en mulig fredsslutning med Russland.  

Når vi også vet at kostnadene knyttet til aldringen av befolkningen vil øke både for lokale og nasjonale myndigheter i tiden framover, er det all grunn til nøye å prioritere mellom tiltak og revurdere kostnadskrevende reformer på nasjonalt og lokalt nivå. Byråkratikostnadene ved rapportering står neppe alltid i forhold til gevinstene ved rapportering og «godt nok» bør være en rettesnor i mange sammenhenger på alle nivåer. Oppryddingsarbeidet knyttet til det statlige styringstrykket på kommuner og fylkeskommuner må intensiveres og opprettelsen av kommunekommisjonen må ikke hindre at gryteferdige forenklinger realiseres raskt. KS vil oppfordre til brede forlik rundt dette. Alle må være villige til å avstå fra egne «hjertebarn» for at en samlet sett skal komme til en situasjon som de fleste over tid vil finne god og bedre enn realistiske alternativer.

Fortsatt stram kommuneøkonomi

Den økonomiske situasjonen i kommuneøkonomien ble satt på spissen i 2024. Nær seks av ti kommuner gikk med underskudd. Dyrtiden med rot i høy internasjonalt drevet kostnadsvekst under avslutningen av pandemien og rett etter, er ikke langsiktig kompensert. Dette er sammen med økte rentekostnader og underliggende press i tjenestene særlig innen pleie og omsorg hovedforklaring.

Tiltak i kommuner og fylkeskommuner og inntektsvekst inn i 2025 bedrer situasjonen, men økonomien er fortsatt presset i mange kommuner. Vel halvparten av kommunene som har svart på en undersøkelse fra KS, rapporterer om svakere resultater så langt i år enn lagt opp til i budsjettene.

KS er fornøyd med at det i tråd med tidligere løfter legges opp til at de økte pensjonskostnadene blant annet knyttet til ny offentlig AFP finansieres, og at en forventet beskjeden nettogevinst fra litt lavere kostnadsvekst og skatteinngang ikke brukes i finansieringen.

Kommunesektoren står fortsatt overfor betydelige omstillinger. Mange opplever nedgang i antall barn og unge samtidig som antall eldre i befolkningen øker. Dette gir behov for strukturendringer som både er politisk og økonomisk krevende. Framover forsterkes disse utfordringene. Dette må løses samtidig som kommunesektoren også opplever mangel på kompetent arbeidskraft og stramme budsjetter. Det vil være viktig å øke det lokale handlingsrommet på andre måter.

Fylkeskommunenes kollektivtilbud under sterkt press

Det er store utfordringer innen kollektivtransporten. Siden 2019 har det vært en årlig vekst i driftsutgiftene på om lag 1,5 mrd. kroner. Anslagsvis halvparten er vekst utover den generelle lønns- og prisveksten og kostnadsøkning som følge av befolkningsendringer som er kompensert i fylkeskommunene sine rammer.  

Fylkeskommuner rapporterer om at når nye kontrakter om drift av kollektivtransport nå inngås, ligger prisnivåene 25-30 prosent over de gamle. Den kraftige prisstigningen for buss- og fergekontrakter rammer hele landet. KS vil peke på at uten økte bevilgninger må denne kostnadsveksten dekkes inn enten via omprioriteringer fra andre sektorer eller gjennom tiltak som høyere billettpriser eller kutt i rutetilbud. Dette rammer den enkelte reisende, men vil også svekke arbeidet for å bremse klimaendringene.

Boligsituasjonen er utfordrende

Det er positivt med økte lånerammer til Husbanken, men kommunene har større behov for utleietilskudd i dagens situasjon for å kunne fremskaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Det er urovekkende med økningen i midlertidig botilbud også for barnefamilier. KS ber Stortinget om å gjeninnføre tilskudd til utleieboliger ved å vedta en ny tilsagnsramme for resterende del av 2025 ved behandlingen av RNB 2025, og anmode regjeringen om å videreføre dette og utvide rammen videre i statsbudsjettet 2026.

Eiendomsskatt

Regjeringen foreslår å lovfeste at en kommunalt bestemt reduksjonsfaktor skal avregnes i den obligatoriske reduksjonsfaktoren for boliger og fritidsboliger. Dette gir en avklaring i tråd med KS' syn og løser et problem for enkelte kommuner.

Etter forslaget skal en kommunalt bestemt reduksjonsfaktor stå fast i takstperioden. Det innebærer at kommunestyrets myndighet blir bundet i minimum 10 år. På dette punktet innsnevrer forslaget kommunens handlingsrom på en unødvendig måte. Kommunene blir dårligere rustet til å møte endringer i kommuneøkonomien.