Innspill til Finanskomitéen om statsbudsjettet 2027

Kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi lavere enn normalt

For tredje året på rad beskriver nasjonalbudsjettet situasjonen i norsk økonomi som i nær konjunkturmessig balanse. I denne perioden har fastlandsøkonomien vokst mindre enn trendveksten i økonomien og arbeidsledigheten målt med SSBs AKU-undersøkelse har økt og er høyere enn gjennomsnittet mellom finanskrisen og pandemien. AKU viser dessuten at den potensielle arbeidsstyrken nå er omtrent like stor som antallet arbeidsledige. Også denne gruppen har økt, og det samme gjelder antallet undersysselsatte.

Enkelte næringer sliter åpenbart, og vår vurdering er at kapasitetsutnyttelsen er lavere enn normalt. Utsiktene for noen betydelig bedring virker små. Det skulle isolert sett tilsi at budsjettet burde bidra til økt aktivitet. Og beregninger i budsjettdokumentet viser at det gjør det, men ikke mye.

Hensynet til inflasjon burde i liten grad begrense ekspansiviteten i budsjettet. Med utgangspunkt i en beskjeden lavkonjunktur vil økt etterspørsel i liten grad gi økt prisvekst. Hensynet til bærekraftige offentlige finanser peker imidlertid i retning av en moderat oljepengebruk. Som finansministeren også har påpekt er fallhøyden på verdens børser stor, samtidig som veksten i utgiftsbehovene framover ser ut til å øke. Beregninger i budsjettet indikerer at det som i forrige nasjonalbudsjett fremstod som nærmere ti år med et finanspolitisk handlingsrom – allerede for neste budsjett er erstattet med ett inndekningsbehov.   

Utviklingen i norsk økonomi påvirker kommuneøkonomien gjennom flere kanaler. Aktivitetsnivået og lønnsveksten påvirker skatteinngangen, mens lønnsveksten og prisutviklingen relevant for kommunesektoren påvirker hvor mye sektoren får ut av inntektene. Vi synes anslagene i nasjonalbudsjettet virker rimelige. Endringer i elektrisitetsprisene slår tungt inn i sektorens kostnader, ettersom sektoren ikke har en Norgespris å støtte seg på. Usikkerheten er stor, og det kan komme ny informasjon i de neste månedene som endrer utsiktene. 

Lokalpolitikere over hele landet står foran tøffe politiske prioriteringer og krevende valg

2024 var et kriseår for kommunesektoren, og de økonomiske resultatene ble klart bedre i 2025. Det skyldes store ekstra bevilgninger fra regjering og Storting, høyere skatteinngang enn forventet og betydelige kutt og store omstillinger i kommuner og fylkeskommuner. Gjennomsnittstallene forteller ikke hele historien. En tredel av kommunene gikk med underskudd i fjor, og for flere kommuner har situasjonen vært krevende lenge. 45 kommuner har hatt negative resultater i minst fire av de seks siste årene.

Det er flere årsaker til at økonomien fortsatt er svært krevende i mange kommuner. Noen av fjorårets innsparingstiltak var kortsiktige og ble ikke videreført, blant annet innenfor viktige forebyggende tjenester. Ny teknologi gir mange muligheter, men krever gjerne ressurser lenge før gevinstene kommer. Tjenestene til kommunene og fylkeskommunene må også tilpasses de store endringene vi nå ser i befolkningen med mange flere eldre og færre unge. Kommunesektoren har også store viktige oppgaver innen beredskap og klima.

Renteutviklingen gir også økte kostnader for kommunesektoren. Belastningen er svært ulikt fordelt, og det er en tendens til at kommunene med de største utfordringene også har mye gjeld. De fleste kommuner og fylkeskommuner har budsjettert med for lavt nivå på renteutgifter i 2026, og kostnadene for 2027 ser også ut til å bli høyere enn det sektoren så for seg da kommuneproposisjonen ble lagt fram i vår. Renteregningen ligger an til å øke med rundt 1 mrd. kroner fra 2026 til 2027 og med 3 mrd. kroner sammenlignet med slik renteutsiktene var for ett år siden.

Mye tyder på kommuneøkonomien ikke blir lettere i 2026 blant annet som følge av både høyere renter og prisvekst i 2026 enn ventet da budsjettene ble vedtatt. Budsjettforslaget for 2027 vil ikke gjøre det bedre for kommuner som sliter, men heller ikke de med rimelig orden i økonomien, får en enklere jobb.

Den viktigste oppfordring fra KS er at den frie inntektsrammen til kommunene må økes, for å trygge helt grunnleggende velferdstjenester til innbyggerne. 

Endret risikovekting kan gi lavere rente for sektoren

I fjor anmodet Stortinget regjeringen om å vurdere nullvekting av kommunelån. En slik nullvekting vil redusere renten som sektoren må betale for sine lån. Finansdepartementet varsler i budsjettproposisjonene at regjeringen vil følge opp saken og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte. Norske myndigheter har tidligere pekt på gjeldende EU-direktiv som argument for å opprettholde risikovekting av kommunelån. I Finland, Danmark og Sverige oppfattes ikke dette som et problem.

Behov for bedre finansiering av kommunesektorens rolle i den sivile beredskapen og totalforsvaret

Regjering og Storting understreker alvoret i den geopolitiske situasjonen og viktigheten av lokale og regionale myndigheters bidrag til totalforsvaret. Digital sikkerhet i kommuner og fylkeskommuner er en del av dette. Disse forventningene må også følges opp med forutsigbar statlig finansiering. Økte frie inntekter er det viktigste virkemiddelet også her, men også egne finansieringsordninger for blant annet oppgradering og bygging av nye tilfluktsrom i kommunene. Sektorens tilgang til godkjente informasjonssystemer for behandling av gradert informasjon må også komme på plass raskt.

Vedlikeholdsetterslepet av fylkesveiene øker

Fylkesveiene utgjør en kritisk del av Norges infrastruktur og er helt avgjørende for den nasjonale beredskapen. Ved ekstremvær eller når riksveier stenges, er det ofte fylkesveinettet som er den eneste alternative transportåren.

Regjeringen snakker om at styrket beredskap er en av de viktige prioriteringene i budsjettforslaget. Da burde man sikre at infrastruktur som fylkesveier er i god nok stand. Både Statens Vegvesen og NAF har anslått vedlikeholdsetterslepet til over 100 milliarder kroner. Den ekstra milliarden til fylkesveier, som var del av budsjettforliket, må derfor bli en varig ordning for å stanse forfallet og sikre trygge lokalsamfunn og nasjonal beredskap.

Fylkeskommunenes virkemidler til regional utvikling reduseres

KS er kritisk til at regjeringen igjen foreslår å redusere tilskudd på Kap. 553 (regional- og distriktsutvikling). Det innebærer blant annet at FORREGION foreslås avviklet noe som gir færre virkemidler for forskningsbasert innovasjon i næringslivet.

Grønn omstilling ingen vinner i budsjettforslaget

Det legges opp til kutt i flere poster som gir klimakutt. Dette gjør det langt vanskeligere for kommunene å bidra til at de nasjonale målene nås. Særlig gjelder dette tilskuddene til kommunenes arbeid med klima, klimatilpasning og natur. Selv om KS er fornøyd med at disse tilskuddene slås sammen til et programfinansieringstilskudd, er vi kritisk til at tilsagnsrammen samtidig er redusert. KS oppfordrer Stortinget til å sørge for at aktivitetsnivået innenfor ordningen minst kan opprettholdes på samme nivå som i år.  

Nedbemanning av Posten - Kaster bort en gylden mulighet

KS har i lengre tid pekt på de negative konsekvensene ved en irreversibel beslutning om nedbemanning av Posten. KS har i stedet pekt på utprøving nasjonalt av «På dørterskelen» prosjektet som et alternativ. Da opprettholdes den offentlige fysiske kanalen til 600 000 ikke-digitale innbyggerne, og det gir muligheten til å kombinere postombæring med det forebyggende arbeidet slik at flere kan bo trygt hjemme lenger. Vårt alternativ er en tre-årig, nasjonal prøveperiode der «På Dørterskelen» prøves i full skala. En utredning fra Oslo Economics peker også på at en slik tjeneste er samfunnsøkonomisk lønnsom.