Høringssvar om videreføring av midlertidige regler knyttet til fordrevne fra Ukraina

Nedenfor er høringssvaret fra KS gjengitt i sin helhet.

KS viser til høringsnotat datert 16.12.25.

KS støtter at de midlertidige endringene i de elleve lovene som er omfattet av høringsnotatet videreføres fram til 1. juli 2028. KS er enig med departementet i at det fortsatt er behov for å kunne håndtere og planlegge for en situasjon med høye ankomster når det er nødvendig for å unngå for høyt press på kommunal forvaltning.

Når det gjelder de foreslåtte justeringene i integreringsloven med forskrifter, har KS enkelte merknader.

Utvidet norskopplæring, jf. integreringsforskriftens § 43g

Tilskuddet til utvidet norskopplæring for personer med kollektiv beskyttelse ble vedtatt avviklet i forbindelse med statsbudsjettet for 2026. KS har i utgangspunktet ingen sterke innvendinger mot at integreringsforskriftens § 43g, som regulerer utvidet opplæring til denne målgruppen, også bortfaller som følge av dette.

Det følger av kommunelovens § 2-1 at kommunene har anledning til å iverksette ulike avgjørelser og initiativ, og at det er begrensninger i det lokale selvstyret som må ha hjemmel i lov. Departementets uttalelse om at kommunene fortsatt vil ha anledning til å gi personer som har kollektiv beskyttelse utvidet opplæring i norsk dersom det forventes å bidra til at personen kommer i jobb, men da «uten et statlig tilskudd» (s. 15, 3. avsnitt), framstår derfor overflødig. KS merker seg samtidig at tilskuddet ikke er omtalt i forskriftsbestemmelsen.

Vi stiller oss samtidig spørrende til at de økonomiske og administrative konsekvensene for kommunene i form av sviktende finansiering som følge av endringen, ikke er omtalt i høringsnotatet. Uavhengig av departementets forlag i høringen mener KS det er svært uheldig at dette tilskuddet nå er avviklet. Det er godt dokumentert at flyktninger fra Ukraina har stort behov for språkopplæring, og at språk er den viktigste nøkkelen til integrering.

Forskriftshjemmelen, Integreringslovens § 37e

KS anerkjenner statlige myndigheters behov for å ha nødvendige hjemler til å iverksette midlertidige endringer når situasjonen tilsier det ut fra et beredskapshensyn. Dersom slike endringer først skal innføres, ser KS det videre som en fordel om disse gjelder for alle som omfattes av regelverket. KS støtter derfor den foreslåtte endringen som innebærer at bestemmelsen ikke lenger begrenses til personer med kollektiv beskyttelse, og at den også skal kunne gjelde for personer som har gått fra kollektiv beskyttelse til å få status som asylsøkere.

Samtidig etterlyser vi en redegjørelse for hvordan «høye ankomster av asylsøkere» konkret skal forstås, med tydelige kriterier for hvor terskelen skal ligge for å kunne benytte en slik forskrift til å innføre endringer. Det er grunn til å tro at det også i framtiden vil være tidvis store svingninger i ankomstene til Norge.

KS mener det er viktig at vi har et regelverk som fungerer godt i alle scenarier som kan sies å befinne seg innenfor et «normalspekter» for ankomster til Norge. Dette påpekte KS også i høringen til integreringsloven i 2020. Behovet for en slik bestemmelse tilsier at dagens regelverk i utgangspunktet er for detaljert og inngripende i kommunenes tjenesteutførelse.

KS oppfordrer departementet til å gjennomføre en helhetlig gjennomgang av integreringsloven med tanke på forenklinger og større fleksibilitet for kommunene slik at behovet for stadige regelverksendringer som følge av svingninger i asylsankomstene bortfaller.