Høringssvar om rett til stønad under korte utenlandsopphold

Nedenfor er hele høringssvaret fra KS gjengitt i sin helhet.

Vi viser til høringsnotat datert 17.04.26.

Kommunene er opptatt av å legge aktivt til rette for trygge og inkluderende lokalsamfunn for alle, hvor flest mulig av innbyggere deltar i arbeids- og samfunnslivet. Gjennom de sosiale tjenestene i Nav har kommunene over lang tid hatt et særskilt ansvar for spesielt sårbare innbyggere. Kommunene er særlig opptatt av å sørge for gode levekår for barn i vanskeligstilte familier. Lov om sosiale tjenester i Nav er en rammelov, samtidig som den gir individuelle rettigheter til stønad og annen hjelp under bestemte forutsetninger. Dette innebærer at den daglige praktiseringen av loven krever en stor grad av individuelle, skjønnsmessige vurderinger fra kommunens side.

Departementet begrunner forslaget med behovet for økt likebehandling, og viser til at krav om opphold i landet etter dagens regelverk ikke er til hinder for at en mottaker av økonomisk stønad eller kvalifiseringsstønad kortvarig oppholder seg i utlandet, så lenge dette er avklart med Nav-kontoret. Dette følger også av nåværende rundskriv. Departementet vurderer videre at endringen heller ikke skal få økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for kommunene, men er usikker på hvorvidt endringen vil kunne medføre økt saksmengde. KS mener det er sannsynlig at endringen faktisk vil føre til økt saksmengde, og dermed økte kostnader for kommunene knyttet både til utbetalinger og saksbehandling.

Gitt at det etter dagens regler er mulig for stønadsmottakere å beholde innvilget stønad under korte utenlandsopphold, og at denne muligheten etter hva KS erfarer både utøves og fungerer tilfredsstillende, kan vi ikke se nødvendigheten av å regulere dette i en egen forskrift slik departementet foreslår. Vi kan heller ikke se at endringen vil medføre større likebehandling. Slik forskriften er foreslått legger den opp til skjønnsmessige vurderinger om tjenestemottakers situasjon, formålet og lengden på oppholdet, som i seg selv svekker argumentene for forskriftsfesting.

Erfaringer tilsier at rettigheter som er formulert i lov eller forskrift, medfører flere søknader. Dette kan igjen medføre en større administrativ byrde på kommunene, og også mer byråkrati i form av søknader som må behandles og besvares. De sosiale tjenestene i kommunene er under betydelig press både økonomisk og administrativt, og det er en kjent problemstilling at mye ressurser går til saksbehandling på bekostning av sosialt arbeid og arbeidsrettet oppfølging.

Dersom endringen fører til at flere stønadsmottakere faktisk reiser på utenlandsopphold, er det grunn til å tro at dette i seg selv vil være kostnadsdrivende for mottakeren. Dette vil i neste omgang kunne medføre ekstra utgifter og oppfølging for kommunene, som i ettertid vil måtte dekke kostnadene som har påløpt, herunder opparbeidet gjeld. Kommunene har ingen sanksjonsmuligheter overfor stønadsmottakere som reiser på utenlandsopphold uten at dette er avklart med Nav-kontoret på forhånd.

KS vil også påpeke at høringsnotatet ikke inneholder en vurdering av forslaget opp mot annet lovverk, som opplæringsloven, integreringsloven eller utlendingsloven. Som eksempel vil det være svært uheldig om Nav-kontorene tilrettelegger for skolefravær som ikke er godkjent, eller utenlandsopphold som ikke samsvarer med en persons oppholdsgrunnlag

For sistnevnte problemstilling vil vi særlig trekke fram flyktninger og personer med kollektiv beskyttelse som etter utlendingsregelverket ikke har lov til å reise til hjemlandet, og personer som kan være i faresonen for negativ sosial kontroll og/eller tvangsekteskap. Vi oppfordrer departementet til å vurdere mulige uheldige effekter som følge av forslaget, overfor disse gruppene.

Samlet mener KS at behovet for en egen forskriftsfesting av retten til økonomisk stønad under utenlandsopphold ikke er tilstrekkelig begrunnet. Vi kan heller ikke se at forslaget vil føre til økt likebehandling, gitt at beslutningen om å innvilge stønad under utenlandsopphold uansett vil være basert på en individuell og skjønnsmessig vurdering.